40 år siden slaget om Altaelva
I dag (14. januar 2021) er det 40 år siden en av Norgeshistoriens største politiaksjoner mot fredelige demonstranter. 600 politifolk ble satt inn for å fjerne rundt 800 fastlenkede demonstranter fra anleggsveien i Alta. Her kan du lese Rødt-medlem Per Arne Flatberg fortelle om konflikten og trekke linjer frem til dagens kamper.
D-dagen i Stilla var høydepunktet i en årelang kamp for naturverdier, samiske rettigheter og lokaldemokrati. Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeino-vassdraget var en av våre største folkebevegelser med over 20.000 medlemmer, og over 10.000 deltok i demonstrasjoner landet rundt i månedene og årene før og etter 14. januar 1981. Ved siden av kampen mot Vietnam-krigen og kampen mot EF/EU er dette vår største politiske folkebevegelse etter krigen.
Aksjonene førte ikke fram, og det ble bygd både anleggsvei og kraftanlegg i Alta/Kautokeino-vassdraget. Selv om vi tapte det slaget, førte motstanden mot utbygging til et stort politisk engasjement hos en hel generasjon. Det utløste også en sterkt økt bevissthet om samiske rettigheter, som etterhvert ga oss Sametinget og bedre rettigheter for den samiske befokningen. Ikke minst ble Alta-saken slutten på de store vassdragsutbyggingene i Norge. I ettertid fikk vi kjempet fram Samlet plan for vassdrag, og en stor del av det som var igjen av vår mest fantastiske vassdragsnatur ble varig vernet.
Ikke minst førte Alta-kampen til at kravene for inngrep i naturen ble kraftig skjerpet. Den nåværende naturmangfoldsloven ville antagelig vært mye svakere om det ikke hadde vært for jobben aksjonistene gjorde for 40 år siden. Kampen var ikke forgjeves og kampen førte til en bedre verden.
Men mer enn noe annet, minner denne dagen meg om at kampen fortsetter. I dag er de vernede vassdragene igjen under press. Sterke krefter, både blant de som vil profitere på naturen og blant vindkraft-motstandere, ønsker nå å bygge ut vassdrag som er så verdifulle at naturen der er vernet. Samehatet florerer, og er blitt enda tydeligere etter at samer fikk rettigheter. Lokaldemokratiet blir igjen ofte overkjørt av sterke utbyggingsinteresser. Det er som politisk kamp ofte er, to steg fram og ett tilbake.
Tilkjempede rettigheter kan fort gå tapt hvis ikke nye generasjoner tar opp kampen. Det er jeg trygg på at de gjør. For 40 år siden var jeg en del av en ungdomsgenerasjon som var forbannet. Nå er jeg en av de gamle som kan fortelle historiene fra 40 år siden og inspirere til kamp hos nye generasjoner. Det nytter å kjempe for det vi tror på, og det nytter å fortsette kampen.
Per Arne Flatberg
Medlem i Rødt Bergen
Om du vil lese mer om kampen om Altaelva, kan du lese her.