Program

Perioden 2023 - 2027

Innledning

For Rødt er kampen mot klasseskillene i Norge og verden den aller viktigste. Rødts arbeidsprogram tar mål av seg til å bekjempe Forskjells-Norge.

Rødt vokser, også på Agder. Vi arbeider for et politisk vendepunkt, for å snu ei utvikling der forskjellene øker, velferdsordningene bygges ned, miljø og klima ødelegges og folk får dårligere liv. Regjeringer av ulik farge har over tid svekket det økonomiske handlingsrommet for kommunen og fylkeskommunen. For Rødt er det uholdbart at vi har en rik stat og fattige kommuner, og Rødt på Stortinget foreslår styrking av kommuneøkonomien.

Når vi stiller til valg, handler det om politikk, ikke posisjoner. Innenfor de rammene som finnes vil vi som folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner foreslå tiltak som reduserer forskjellene og fremmer en rettferdig miljøpolitikk. Rødts lokallag og folkevalgte jobber for forandring både på kort og lang sikt. Vi samarbeider med andre partier ut fra hva som er hensiktsmessig lokalt for å få politisk innflytelse og gjennomslag for våre hovedsaker. Målet er en reell forandring som skaper et samfunn med plass til alle.

I 2022 fikk Rødt stifta lokallag nr. 199 og 200 i to av våre kommuner, og vi har stilt til valg mange nye steder. Dette gir mulighet for flere Rødt-representanter i kommunestyrer, på Agder fylkesting og for reell forandring. Vårt prosjekt er å bygge en folkebevegelse som utfordrer dagens politiske system. Vi ønsker et mer rettferdig og sosialistisk system der de viktigste avgjørelsene tas i fellesskap. Vi vil spille på lag med fagbevegelsen og andre folkelige bevegelser. På denne måten vil vi samle styrke til å gjøre en forskjell.

Forskjells-Agder

Levekårsutfordringene på Agder er større enn i mange andre fylker i Norge, og slik har det vært lenge. Agder har flere unge uføre, høy andel ufrivillig deltidsansatte, unge arbeidsledige og flere barn som vokser opp i fattige familier enn gjennomsnittet i Norge. Det er også landsdelen hvor LHBTI+-personer har det verst. Likevel føres det en politikk som gjør at økonomiske forskjeller og skillet mellom by og land forsterkes.

Forskjells-Agder handler også om systematisk skjevfordeling av makt og mindre demokrati. Når rikdom og eierskap samles på få hender, får pengeseddelen mer makt på bekostning av stemmeseddelen. Styring over områder av betydning for Agder flyttes til EØS-organer hvor sentralisering, privatisering og overstyring går hånd i hånd. Agder har rike naturressurser det er mulig å ta i bruk på en bedre og mer bærekraftig måte for innbyggerne og naturen.

Dette mener Rødt

For Rødt er kampen mot økte forskjeller et kompass vi vil bruke innen alle politikkområder. Om vi arbeider med miljø og klima, industri og energi, arbeidsliv og utdanning, landbruk og fiske, helse, bolig, samferdsel eller kultur, stiller vi alltid spørsmålet: Hvis vi går inn for dette, vil det utjevne forskjellene? Svaret bestemmer hva vi vil arbeide for å få vedtatt.

I kommuner og fylker vil vi arbeide for ordninger som gjør livet enklere for folk som er rammet av fattigdom. På Stortinget går Rødt inn for bedre kommuneøkonomi, økt barnetrygd, innfasing av gratis tannhelsetjenester og pensjons- og stønadsordninger som sikrer verdighet.

Rødt Agder vil arbeide for

en offentlig ytelse som sikrer et verdig liv uten fattigdom for alle som ikke kan leve av eget arbeid.
at ingen skal miste dagpenger uten å ha fått tilbud om jobb eller utdanning, fram til en slik offentlig ytelse er på plass. Sosialhjelpssatsene skal opp på SIFO-nivå ved øremerking av statlige midler.
at barnetrygda skal holdes utenfor beregning av sosialstønad.
ordninger som kulturkort og sentraler med gratis utlån av sportsutstyr.
at innvandrere med lovlig opphold skal ha trygderettigheter som sikrer et verdig liv.
å reversere innstrammingene i arbeidsavklaringspenger og at barnetillegg for mottakere av AAP skal være på samme nivå som ved uføretrygd.
en organisering av NAV-kontorene som gjør at de ansatte kan gi brukerne et respektfullt og verdig tilbud.
at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få brukerstyrt personlig assistent etter sine reelle behov.
at Agder fylkeskommunes storsatsing på bedre levekår skal organiseres i nært samarbeid med kommuner og innbyggere, altså så nært som mulig mennesker som rammes av fattigdom og dårlige levekår.
å opprette rådgivningstjenester for spørsmål om seksuell orientering og kjønnsuttrykk i kommunene, og at disse kan gi informasjon i skolen og i arbeidslivet.

Klima, natur og miljø

En natur og et klima i balanse er rammen rundt gode liv og sunn samfunnsutvikling på Agder. Likevel har markedsstyring og veksttvang en forkjørsrett som sjelden blir utfordra. Nedbygging av natur og utslipp av klimagasser får konsekvenser som begynner å merkes. Klimaendringene gir et mer ustabilt og vilt vær. Intens nedbør gir flom og ras, mens perioder med tørke skaper økende problemer, særlig for landbruket.

Vegtrafikken er den største enkeltkilden til klimagassutslipp på Agder. Selv om mange har gått over til el-bil, er det lite nedgang i disse utslippene. Utbygging av E18 og E39 som firfeltsveger med fartsgrense på 110, har vært det viktigste fellesprosjektet for de store partiene i Agder. Hvis fylket skal oppfylle sin andel av to-gradersmålet i Paris-avtalen, må utslippene reduseres med over 90 prosent innen 2050. Miljø- og klimavennlig transportplanlegging er en forutsetning for å klare dette.

Agder har et rikt mangfold av naturtyper og friluftsområder. Mer enn 200 områder er verna gjennom naturmangfoldsloven. Fylket strekker seg fra hav, skjærgård og fjorder via vassdragene, gjennom et skogbelte som utgjør 40 prosent av landarealet, til hei og fjell. Hei- og skogområdene har en variert flora og fauna. Disse områdene har stor betydning for bygdene rundt, ikke minst for næringer som jordbruk, skogbruk, vannkraftproduksjon og reiseliv. Setesdalsheiene er en del av leveområdet for Nord-Europas sørligste villreinstamme. Heiene har også stor betydning for jakt, fiske og friluftsliv. I vest har vi et spesielt kystlandskap med sandstrender og våtmarksområder. Med respekt for naturen og god forvaltning kan vi ta vare på artsmangfold, livs- og næringsgrunnlag og rekreasjonsmuligheter for framtida.

Presset for å bygge ned stadig mer natur, bit for bit, øker. Dette gjelder også i strandsonen, til tross for byggeforbudet i 100-metersbeltet. Ofte er det utbyggere som legger premisser for hvor det skal bygges ut nye hytte-, bolig- og næringsområder. Agder fylkeskommunes egne analyser viser at det er planlagt å bygge ned mer natur i årene som kommer, enn det som er bebygd fra siste istid til i dag.

God vannkvalitet er nødvendig for mennesker og andre arter, og trengs for å sikre livskvalitet, næringsliv og rekreasjon. Havet utenfor Agder-kysten er i krise på grunn av forurensing, forsøpling og overfiske. Vi kan se endringer og tilbakegang i sjøvegetasjon, fiske-, reke- og sjøfuglbestander.

Agder er en storprodusent av fornybar vannkraft, og står for 12 prosent av den totale kraftproduksjonen i Norge. Regionen er en stor eksportør av kraft.

Dette mener Rødt

Rødt arbeider for at ressursene skal være under nasjonal, demokratisk kontroll. Såkalt grønn vekst kan ikke snu den negative spiralen og redde klima og miljø. Det kapitalistiske systemets veksttvang gjør at vi nærmer oss, eller har overskredet, flere av jordklodens tålegrenser og forbruker naturressurser på en tankeløs og grådig måte for å oppnå kortsiktig profitt.

Vi har fortsatt tid til å skape et samfunn som er i balanse med naturen og sikrer mennesker god livskvalitet, men det haster å ta vare på naturmangfoldet og økosystemene. Da er det nødvendig å erstatte markedsstyring med helhetlig planlegging. For Rødt er det viktig å være på lag med miljøorganisasjoner, folkelig organisering og skoleelever i klimastreik.

Rødt støtter arbeidet med å utarbeide arealregnskap og naturregnskap. Det må settes tydelige mål om at nedbyggingen av natur skal stoppes. Rødt vil stille krav som gjør at utslipp av klimagasser, miljøgifter og skadelige stoffer går ned og vern av natur og artsmangfold styrkes. Vi vil verne om allemannsretten og være restriktive i forhold til turistindustrien. Rødt vil stille forslag om å redusere bruk av plast og engangsemballasje.

Rødt arbeider for at vi i stadig større grad skal bruke fornybar energi, men de fleste fornybare kraftkilder har også miljøkonsekvenser. Derfor må vi først og fremst satse på å spare energi og på å ruste opp og fornye vannkraftverkene. Agder har allerede bygd ut store vannkraftressurser, og Rødt går imot utbygging av vindkraftindustri og solcelleparker i Agder-naturen.

Vi ser mange eksempler på at vegbygging og andre utbyggingsprosjekter truer vannkvalitet, jordbruksarealer og markagrenser på Agder. Vi må styrke samfunns- og arealplanleggingen i fylket og gi verneinteressene større plass. Forvaltningsplanen for Skagerrak og Nordsjøkysten må styrkes.

Rødt ønsker å snu forbruksspiralen. I dag nulles forbedringene gjennom ny teknologi ut av økt forbruk. Det må bli mulig å leve gode liv med et redusert og mer miljøvennlig forbruk. Samfunnet må legge til rette for deleordninger, kortreist produksjon, lengre holdbarhet, bedre ordninger for reparasjon og gjenvinning.

Rødt Agder vil arbeide for

en føre-var-holdning til alle naturinngrep, og for at Agder oppfyller sin del av den internasjonale naturavtalen fra Montreal ved å verne minimum 30 prosent av arealene både på land og i havet.
at den verdifulle naturen på Agder kartlegges innen 2030 slik at vi kjenner mangfoldet, hvilke verdier vi forvalter og vet hvor de viktige naturressursene finnes
at det offentlige Agder setter stort fokus på biologisk mangfold og vern av truede arter. Tiltak for å stoppe bruk av giftige sprøytemidler og plantevernmidler og for å sikre insekter gode livsbetingelser
at det skal settes krav til uavhengig kartlegging av naturmangfold ved større utbyggingsprosjekter og arealbruksendringer. Arealbruksendringer skal kreve fastsatte mål om arealnøytralitet, der kompenserende areal skal ha samme verdi som det som blir bygd ned.
ny hyttebygging skal bare skje innenfor eksisterende områder for fritidsboliger med etablert infrastruktur.
forvalte villrein ut fra reinens egenverdi og som en viktig ressurs for jakt, menneskemat, kulturlandskap, kulturarv og biologisk mangfold.
forsvar av allemannsretten og fjerning av stengsler i strandsone og utmark.
at beiting i utmarksområder prioriteres for å utnytte beiteressursene og sikre det biologiske mangfoldet av vekster.
at det offentlige skal sikre strandsona ved å kjøpe opp eiendommer som kan brukes til det beste for allmenheten.
håndheve byggeforbudet i 100-metersbeltet. Antallet dispensasjoner må drastisk ned, og kommunene må slutte å legge byggegrense nærmere enn 100 meter fra sjøen. I tettbygde strøk skal byggeforbud håndheves minimum 20 meter fra elvers hovedløp og minst 12 meter fra sideløp. Dette gjelder også for utvidelse av eksisterende bebyggelse.
boplikt (0-konsesjon) i kystkommuner for å motvirke at boliger gjøres om til hytter.
kontinuerlig arbeid for å få ned klimautslipp fra transport, industri og landbruk på Agder.
fortsatt nei til oljeboring i Skagerrak.
nei til utbygging av vindturbinparker i naturen på Agder og til havs.
å forsvare markagrenser rundt byene.
å stoppe nedbygging og drenering av myr og torvmark.
trappe opp støtten til opprydding av miljøgifter i fjorder og havner. De som har forårsaket forurensingen skal bidra til opprydding. Eiere av fiskeoppdrett må ta kostnadene med opprydding av forlatt eller ødelagt utstyr på land og i sjøen.
å stoppe all produksjon og bruk av mikroplast.
reduksjon av emballasje. Støtte til gjenbruk, panteordninger og nødvendig emballasje av papir og nedbrytbare materialer.
å støtte opp om lokale ordninger for deling, gjenbruk og reparasjoner.
oppretting av flere offentlige delingstjenester etter modell av folkebibliotekene. Dette kan være nye bysykkel-ordninger og utstyrssentraler.

Industri og energi

Agder er en viktig industriregion. Siden begynnelsen av 1900-tallet har vannkraft og kraftforedlende industri vært en bærebjelke.

Framsynt politikk fra den tida vannkrafta ble bygd ut, ga offentlig eierskap til de store kraftverkene. Likevel styres energipolitikken i dag etter markedsprinsipper, og krafta behandles som en vare på markedet i stedet for en felles ressurs som kan brukes til samfunns- og næringsutvikling. Tilknytningen til EØS og EUs energibyrå ACER undergraver råderetten over den reine vannkrafta. Samtidig opplever vi et stort press fra energiselskapene for å bygge ut store vindkraftparker.
Kommunene og fylkeskommunene på Agder har etter norsk lov rettigheter til en del av kraftinntektene (konsesjonskraft). Dette er inntekter fylkeskommunen kan velge å bruke til industripolitiske formål.

Den kraftforedlende industrien på Agder produserer mest for eksport, men også for hjemmemarkedet. Industribedriftene har vært store forurensere, og arbeidsmiljøet var ofte helseskadelig. I dag er produksjonsprosessene reinere, og utslippene går ned.

Industrien er hovedsakelig eid av store utenlandske konsern, og eierskap skifter rett som det er. Vi på Agder trenger langsiktig utvikling av teknologi og kompetanse, og trygghet for arbeidsplassene.

På 2000-tallet er det etablert en betydelig industri som leverer installasjoner med mer til Nordsjøen. Leverandørindustrien har vært med på å utvikle viktig teknologi og kompetanse, men arbeidsplassene er utsatte i forhold til oljepriser og oljepolitikk. Det satses på å omstille leverandørindustrien til å delta i et havvindeventyr. Rødt vil jobbe for å prioritere nye, mer miljøvennlige satsingsområder, for eksempel pilotprosjekt for elektrisitetsproduksjon fra dyp geotermisk energi.

Dette mener Rødt

Industriregionen Agder må bygges videre så vi kan skape verdier basert på våre rike naturressurser. Dette er viktig for å sikre arbeid til alle som kan arbeide, og gjennom det bremse utviklingen av forskjells-Agder. Den kraftforedlende industrien og de arbeidsplassene vi allerede har må prioriteres og sikres. Utbygging av ny industri må skje i tråd med en god plan, og på en måte som er skånsom for naturen. Ny industri skal normalt etableres på eksisterende næringsarealer. Vi vil stå imot press fra utbyggere om å sprenge ned store industritomter for å legge til rette for ukjente eller usikre prosjekter. Det er viktig å vurdere hvert prosjekt for seg. I ei tid da “grønn industri” er blitt et moteord, må en være oppmerksom på faren for “grønnvasking”. I noen tilfeller vil forbruket av natur og energi og behovet for nye “industriveger” gjøre at prosjektene i sum blir negative for miljø og klima.

Rødt vil ha en politikk som bruker våre felles energiressurser til å utvikle et sunt næringsliv og stadig flere grønne industriarbeidsplasser. Prispolitikken må gi husholdningene rimelig strøm til normalt forbruk. Vi må ta klimaendringene på alvor, og rein vannkraft som er under demokratisk styring, kan være et av de viktigste verktøyene for å bygge et nullutslippssamfunn.

Norge må trappe ned utvinning av fossil energi og verne natur og landskap mot nye store inngrep. Vi vil vri satsingene slik at kunnskapen til oljearbeiderne og i leverandørindustrien blir brukt til å bygge det fornybare Norge, for eksempel ved å forske videre på fornybare kraftkilder.

Rødt jobber for at utveksling og eksport av kraft skal styres demokratisk og med fornuft, ikke av et umettelig behov for mer energi i Europa. Billig norsk vannkraft må igjen bli et industripolitisk virkemiddel for å utvikle arbeidsplassene i norsk landbasert prosessindustri.

Rødt Agder vil arbeide for

videre utvikling av en grønn, kraftforedlende industri på Agder i samarbeide med fagbevegelsen samt oppgradering av vannkraftverk
at felles satsing på nye grønne arbeidsplasser på Agder må styres gjennom en regional plan som støtter opp under eksisterende virksomheter og bygger på arealnøytralitet
statlig oppkjøp av miljøbedrifter som er trua av utflagging eller nedlegging, om nødvendig.
at deler av oljefondet skal settes av til et grønt omstillingsfond og brukes til investeringer i industri, infrastruktur og klimatiltak.
at Agder fylkeskommune skal satse på nye grønne industriarbeidsplasser gjennom planlegging, tilrettelegging, bruk av konsesjonskraftmidler og andre tilgjengelige utviklingsmidler.
satsing på en moderne, bærekraftig industri som kan bruke kortreiste ressurser fra skogbeltet.
fylkeskommunens satsing på Agder som lavutslippssamfunn ikke fremmer enda mer markedstvang
at industrien på Agder skal få langsiktige, rimelige kraftavtaler. Det må samtidig stilles krav til energisparing, utslippsreduksjoner, bruk av grønn teknologi og at krafta brukes til produksjon.
gjeninnføring av et toprissystem som gir husholdningene stabil strømpris på et fornuftig nivå.
for at fylkeskommunen og offentlig eide virksomheter på Agder skal satse på bruk av fornybar energi.
regulering av krafteksporten gjennom utenlandskablene fra Agder. Ingen utvidelse av kapasiteten i kablene.
styrking og utvikling av forskningssamarbeidet mellom industrien, UiA og andre kompetansemiljøer innen klimavennlig produksjonsteknologi og -prosesser. Resultatene må formidles gjennom undervisning og praktiske tiltak i videregående skole og lærebedrifter.
aktiv, fylkeskommunal eierskapspolitikk som er med på å løfte fram neste generasjons grønne energiproduksjon og teknologi.
differensiert arbeidsgiveravgift som legger til rette for næringsutvikling og bosetting i distriktskommuner.
offentlig støtte til bærekraftig forvaltning av havressursene, og til at fiskerinæringen tilpasser seg endringer i høstbare arter i havet.
Rødt vil arbeide for veto mot EUs fjerde energimarkedspakke, vi vil si opp EØS-avtalen og tilslutningen til ACER.

Arbeidsliv

Rettighetene som arbeiderbevegelsen har sloss for, og vunnet, over generasjoner er nå under hardt press. Dette er blant de sterkeste drivkreftene for å øke klasseforskjellene. Både EØS-avtalen og regjeringens politikk fremmer sosial dumping. Mange store bygg- og anleggsprosjekter utføres etter OPS-modellen, offentlig-privat-samarbeid. Det blir kort vei til å bruke innleide arbeidere som jobber på utenlandske vilkår. Innen langtransport fører bruk av utenlandske vogntog med underbetalte sjåfører til sosial dumping og farlige forhold på vinterveiene.

Agder har en stor andel av store private konsern inne i det som skulle være offentlige tjenester, for eksempel barnehage og barnevern. Profitt i velferd går ut over lønns- og pensjonsvilkår.

Landsdelen har mange deltidsansatte, også mange på kort deltid. Dette går først og fremst utover kvinners tilknytning til arbeidslivet og opptjening av pensjon. Det er også lavere andel av innvandrere i arbeid på Agder sammenlikna med landssnittet.

Fagorganisering er viktigere enn på lenge, men utviklingen fremmer oppsplitting av arbeidsfolk og et kappløp mot bunnen. Organisasjonsprosenten er på vei ned.

Dette mener Rødt

Rødt støtter arbeidsfolk i kampen for lønn, rettigheter og mer innflytelse på arbeidsplassen. Sammen med fagbevegelsen vil vi slåss for et organisert arbeidsliv der arbeiderne får en større andel av verdiene som skapes og mer makt.

Rødt vil at fylkeskommuner og kommuner skal drive offentlige tjenester i egen regi og med egne ansatte, og stille tydelige krav til entreprenører og firma som ønsker offentlige oppdrag.

Rødt vil at alle som kan jobbe, skal ha rett til fast arbeid og full stilling. Fylkeskommuner og kommuner må gå foran. Økt grunnbemanning og kortere arbeidstid er viktige forutsetninger for en heltidskultur. Reell likestilling av skift og turnus må gjennomføres, med mål om 30-timers uke.

Rett til arbeid skal også gjelde når det er behov for tilrettelegging, for eksempel på grunn av funksjonsvariasjoner, midlertidig redusert arbeidsevne eller kort botid i Norge. Vi tar avstand fra «arbeidslinja», som straffer folk økonomisk når de ikke kan jobbe fullt, eller ikke får arbeid. De som ikke har lønnsarbeid skal ha trygd eller stønad som gir økonomisk trygghet og verdighet.

Rødt Agder vil arbeide for

at ledige stillinger lyses ut som hele, faste stillinger og at det startes forsøksprosjekter med 6-timers arbeidsdag i offentlig sektor.
at kommuner og fylkeskommunen oppretter vikarpooler med fast ansatte vikarer.
at flere kvinner, også kvinner med minoritetsbakgrunn, deltar på lik linje i arbeidslivet.
en aktiv politikk for likestilling og mot diskriminering i lønnsforhandlinger og rekrutteringsarbeid. Redusere lønns- og statusforskjeller i fylkeskommuner og kommuner.
at kommuner og fylkeskommuner skal hindre sosial dumping. Ved anbud og inngåelse av kontrakter skal det stilles krav om minst 80% fast ansatte, tariffavtale og tarifflønn mellom oppdrag, faglærte håndverkere, lærlinger, maks to ledd underleverandører, gode HMS-rutiner og internkontroll og rett til innsyn i alle relevante forhold hos leverandøren.
at fylkeskommunen og kommunene krever tariffavtale ved bruk av serverings- og overnattingsbedrifter og andre tjenesteleverandører.
at fylkeskommunen skal drive lokal kollektivtransport i egenregi med egne ansatte og eget materiell, organisert i heleid offentlig selskap, etter hvert som gjeldende avtaler løper ut.
at kommuner og fylkeskommuner skal drive renhold og nødvendige drifts- og støttetjenester i egen regi med egne ansatte.
jobbsikkerhet gjennom virksomhetsoverdragelse om dette skulle være aktuelt på grunn av konkurranseutsetting og anbud.
strenge sanksjoner ved brudd på regelverk ved anbud, for eksempel heving av kontrakt og/eller tidsavgrenset karantene mot å delta i nye anbudskonkurranser.
at kommuner og fylkeskommuner skal ha god kompetanse for å følge seriøsitetsbestemmelser ved innkjøp og anbud.
trygge arbeidsmiljø uten trakassering og diskriminering. Opplæring av ledere, tillitsvalgte og verneombud.
reell medbestemmelse på arbeidsplassen for de ansatte gjennom fagforeningene og partssamarbeid.
godt vern for varslere.
god opplæring i arbeidsnorsk og forenkla rutiner for å godkjenne og bygge på utenlandsk utdanning og realkompetanse, i tråd med norske fagnormer.
aktivt arbeid og god tilrettelegging for å rekruttere og beholde ansatte med funksjonsnedsettelser.
aktivt arbeid og god tilrettelegging for å rekruttere og beholde ansatte med innvandrerbakgrunn, ikke minst i læreryrket. De ansatte i kommuner og fylkeskommuner skal speile befolkningen. Søknader til stillinger i det offentlige anonymiseres for å unngå etnisk diskriminering.
gradvis innføring av 6-timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. 6-timersdag vil være et likestillings- og folkehelsetiltak som også kan bidra til at flere funksjonshemmede, sjuke og slitne kan jobbe fullt.

Utdanning

I dag er skolen best tilpasset teoretisk sterke elever som har foreldre med høy utdanning. Resultatet av dette er blant annet dårligere læring og mistrivsel for mange elever, og frafall i videregående. Rødt mener at skolen skal legge like stor vekt på praktisk læring.

Agder har en høy andel innbyggere med videregående skole eller fagskole som høyeste gjennomførte utdanning. Rødt anser god fagutdanning og profesjonsutdanning som et stort fortrinn for landsdelen. Antallet lærebedrifter i det offentlige i Agder øker, og regional samfunnskontrakt for flere læreplasser er inngått for å sikre best mulig rekruttering til yrkesopplæringen. Dette er positivt, og må følges opp med kvalitetskrav til lærebedriftene.

Det er store forskjeller i frafall mellom ulike programmer i yrkesfagene. Jenter fullfører i større grad enn gutter, og majoritetsungdom klarer seg bedre enn minoritetsungdom. Strengere fraværsregler i videregående skole hjelper ikke elevene med de største utfordringene.

Gode og nok ressurser i kommunene og fylkeskommunene er avgjørende. Fylkeskommunen velger gjerne sentralisering og storskoler framfor å satse videre på en mer desentralisert skolestruktur, siden de ikke er sikret finansiering til opprustning av skolene i distriktene. Disse skolene er utsatt når det spares. Slik samfunnet og arbeidslivet er organisert nå, er gjennomført videregående opplæring viktig for å komme inn i arbeidslivet.

Dette mener Rødt

Rødt vil at alle skal få et gratis, godt og likeverdig skoletilbud uavhengig av foreldrenes økonomi og hvor i Agder en bor. Vi skal ha et variert offentlig skoletilbud til ungdom i hele Agder.

Skolen må legge like stor vekt på praktisk og teoretisk læring, og være et sted hvor alle kan kjenne mestring, delta og utvikle selvtillit og lærelyst.

Rødt ønsker å styrke fagskolene. Vi trenger satsing på høyere yrkesfaglig utdanning og ønsker en bedre og jevnere fordeling av studenttallet mellom fagskoler og universiteter/høyskoler. På Agder har vi gode erfaringer med et desentralisert fagskoletilbud som gjør det lettere for innbyggerne i distriktene å ta yrkesfaglig videreutdanning. Dette tilbudet må videreføres og videreutvikles.

Rødt kjemper for en leksefri skole, så lærerne får mer tid til å følge opp elevenes læring. Dette, og færre elever per lærer, kan være med på å utjevne forskjeller.

Elever må få yrkesrettet undervisning både i programfagene og i fellesfagene. Alle elever som trenger det, må få en reell rett til forsterket norskopplæring. Innføringsklasser for minoritetsspråklige elever har vært en suksess flere steder, og kan være ei god ordning.

Rødt Agder vil arbeide for

en videregående skole tilpasset den enkelte elevs behov og forutsetninger. Konkrete tiltak for å styrke de elevene som sliter med å gjennomføre.
vurdering for læring, ikke for rangering. Vi vil støtte skoler som vil gjøre forsøk med økt bruk av mappevurdering framfor karakterer.
å oppfordre rektorene i de videregående skolene til å slette elevfravær over 10%, da utdanningsloven tillater dette.
økt tilstedeværelse av helsesykepleiere, miljøarbeidere og lett tilgjengelige støttetjenester som PPT og BUP for både elever og lærere i videregående skole.
et godt offentlig videregående skoletilbud i nærmiljøene og i distriktene. Disse må styrkes slik at de oppleves som et like godt skoletilbud som de mer sentrale skolene.
å stoppe privatskoler.
inntak basert på geografi, ikke karakterer, for å unngå en utvikling mot A- og B-skoler.
å øke stipendet til utstyr slik at det dekker de utgiftene elevene har uansett om de går på yrkesfag eller studiespesialiserende linjer. Skolegangen skal være gratis.
moderne utstyr og maskinpark på yrkesfaglige studieretninger.
oppvurdering av fag- og yrkesutdanning. Det er ikke et mål at alle skal ha doktor- eller mastergrad.
lovfesta rett til læreplass.
strengere krav til lærebedrifter. Obligatorisk kursing og oppfølging av faglige ledere og opplæringsansvarlige.
fullverdige tilbud om opplæring på skolen for de som ikke får læreplass.
effektive ordninger for vurdering/godkjenning eller påbygging av utdanning/fagbrev fra utlandet.
satsing på høyere yrkesfaglig utdanning gjennom fagskolene.

Bolig

Boligmarkedet er en av de største driverne for større klasseforskjeller i Norge. Stadig økende boligpriser særlig i de større byene, gjør at det er vanskelig eller umulig for mange å kjøpe egen bolig hvis ikke de har bemidlede slektninger de kan få hjelp fra. Et uregulert leiemarked med økende leiepriser gjør at det overføres stadig mer penger fra de som leier til de som eier. Rødt arbeider for at alle skal ha rett og mulighet til et egnet sted å bo. Offensiv tomtepolitikk og stor boligproduksjon har gjort at Agder-regionen ikke har hatt den samme ville prisveksten i boligmarkedet som en har sett i en del andre deler av landet.

Dette mener Rødt

Å bo i en tilfredsstillende bolig er en menneskerettighet, men for ungdom, lavtlønte eller folk uten fast fulltidsarbeid kan det være vanskelig eller umulig å komme seg inn på markedet. Dette gjelder også på Agder hvor prisene er lave sammenliknet med mange andre steder. Boligpolitikken er markedsstyrt og boliger er, også her, blitt et lukrativt spekulasjonsobjekt for dem som har mye penger. Rødt vil bygge ned de økende forskjellene mellom dem som eier og dem som leier.

Rødt ønsker å bidra til at boligprisveksten fortsatt holdes lav og ikke overstiger reallønnsveksten. Samtidig vil vi at boligbygging i sentrumsområder i mye større grad skal rettes mot ungdom, barnefamilier og mangfoldet i befolkningen, ikke bare mot godt voksne som har et hus de kan selge. Rødt vil ha målrettede tiltak for å hindre eiendomsspekulanter i å utnytte leietakere, eller overse hensyn til miljø og lokalsamfunnsutvikling ved nye utbygginger.

Rødt vil gjenreise sosial boligbygging. Vi vil arbeide for at det på ny skal etableres en ikke-kommersiell boligsektor som gjør terskelen til egen bolig lav for førstegangsetablerere. Det må etableres et boligtilbud med pris skjermet for markedssvingninger, som også bidrar til å stabilisere prisene i resten av markedet. Hvis dette skal være mulig, må kommunene prioritere gode arealer og tomter til sosial boligbygging og samarbeide med husbanken om gjennomtenkte prosjekter som tjener innbyggerne mer enn de tjener utbyggerne.

Rødt Agder vil arbeide for

en ikke-kommersiell boligsektor og at husbanken gis subsidier og økte rammer til å finansiere bygging av ikke-kommersielle boliger.
at boligbyggelag må pålegges å bygge et visst antall boliger for salg i denne sektoren.
at kommunalt eide boliger skal være en integrert del i nye boligprosjekter spredd rundt i kommunen og ikke konsentrert til enkeltområder.
at kommunene øker ordningen «leie til eie». Dette med fleksibel nedbetalingstid, for tilpasning til lavinntektsfamilier eller enslige.
at kommunene støtter og tilrettelegger for bygging av bofellesskap for barn og unge med funksjonsvariasjoner.
at husleiene i kommunale boliger skal ikke være markedsbaserte. Det skal ikke tas ut utbytte fra kommunale boliger.
bygging av nye kommunale utleieboliger etter selvkostprinsippet, der det er behov for det.
styrking av bostøtteordningen. Ekstrautbetalinger (f.eks. ekstra bostøtte for å kompensere for økte strømregninger) skal ikke føre til fratrekk fra sosialstønaden.at planleggingskapasiteten og den reelle planleggingen må tilbake på det offentliges hender. Kommunene skal stille krav til utbyggerne om å opprette samfunnsmessige fellesgoder som lekeplasser og sykkelveier ved større utbyggingsprosjekter. Etablerte kvalitetsnormer skal opprettholdes. Lokale innbyggere involveres.
at transport- og arealpolitikk må utformes for å spare energi og natur ved å hindre byspredning. Dette krever blant annet at nye boområder utformes bymessig og legges ved eller nært kollektivtilbud, nær eksisterende byer og tettsteder.
å stoppe bygging og utbygging av kjøpesentre utenfor byer og tettsteder.
bevaring av eksisterende naturmiljøer, grøntområder og jordbruksjord i og rundt byer og tettsteder.
for boplikt i kommuner som utsettes for oppkjøp av boliger til ferieboliger. Vi vil endre konsesjonsloven slik at hullene som uthuler boplikten tettes, og oppfordrer til et tett juridisk samarbeid mellom kommuner med boplikt.
at passivhus og nullenergi-hus prioriteres ved regulering av nye boligområder.
en eiendomsskatt med en sterk sosial profil, hvor bunnfradrag, ulike satser, ordninger for fritak, geografisk differensiering og andre tiltak brukes for å sikre at det er de som reelt har størst formue som bidrar mest. Hytter og fritidseiendommer skal ikke unntas eiendomsskatt.
at kommunene skal stille tomter tilgjengelig, helst gratis eller til en rimelig pris for studentsamskipnadene.
at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal tilbys bolig som er tilrettelagt etter de forhold funksjonsvariasjonene krever. Personene skal selv få velge hvor de vil bo. Kommunene skal ikke tilby boforhold som er krenkende.
at mennesker med psykiske problemer skal ha mulighet til å bo i egen bolig med den hjelp de trenger.
universell utforming i alle nye boligprosjekter.

Landbruk og fiskeri

I Agder sank sysselsettingen i jordbruk med 1,9 prosent fra 2021 til 2022. Samtidig som antallet gårdsbruk er drastisk redusert, har arealet per gårdsbruk i drift blitt fordoblet. Bonden må altså produsere mer enn noen gang, men tjener allikevel mindre enn på 80-tallet målt i faste kroner.

Den enorme produktivitetsveksten er utfordrende for sysselsetting, spredt bosetting, levende lokalsamfunn, biologisk mangfold, kulturlandskap, dyrevelferd og for videreformidlingen av dyrebar kunnskap. Ikke minst er utviklinga i produksjonsmåter i konflikt med et overordna mål for landbrukspolitikken – vår matsikkerhet! Nedbygging av landbruksarealer er også svært uheldig med tanke på klimaendringene.

Matjorda reduseres både gjennom en landbrukspolitikk som løsriver næringa fra ressursgrunnlaget og gjennom omdisponering. Det siste skjer på den beste matjorda vår, som ofte ligger nær de største byene. Landbrukspolitikken slik den er i dag oppfordrer til kjøp av kraftfor gjennom kraftige prisnedskrivinger og ofrer minimale tilskudd til mer arbeidskrevende fôrproduksjon. Import av kraftforråvarer har mer enn doblet seg de siste 15 årene og gjør oss helt avhengige av et globalt marked for matforsyning.

Fisken i havet er hele folkets eiendom, og har vært grunnlaget for bosettinga langs kysten i tusener av år. I dag ser vi den samme trenden i fiskerinæringa som i landbruket – sentralisering. Gjennom forskriftsendringer og dispensasjoner fra havressursloven og deltakerloven har fisken gradvis blitt fratatt kystfolket og gitt til storkapitalen, noe disse lovene var laget for å forhindre. Havet som allmenning er i dag under press. Kjøp og salg av kvoter og konsesjoner har gitt privat rikdom til noen få redere og fiskeriselskap. Lokalsamfunn må betale prisen.

Dette mener Rødt

Mat- og landbrukspolitikkens viktigste oppgave er å gi innbyggerne matsikkerhet. Vi vil øke matproduksjonen og selvforsyningsgraden med grunnlag i egne arealressurser. Tilskudd og tilrettelegging må fremme økt sysselsetting, økt sjølforsyning, lokal verdiskaping og matsikkerhet, både innen landbruk og havbruk.

Rødt ønsker å bevare det familiebaserte småskalalandbruket, en bærekraftig fiskeriflåte og foredlingsindustri forankret i lokalsamfunn. Vi vil opprettholde konsesjonsloven for å sikre rekruttering og drift i landbruket. Bonden og fiskeren må gis gode forutsetninger til å utføre sitt samfunnsoppdrag.

Rødt Agder vil arbeide for

å gi vern av matjord høyeste prioritet i all arealplanlegging. Rødt Agder aksepterer ikke og vil kjempe mot all nedbygging av matjord. Enten det går til vei, næring eller forsvinner som følge av nasjonal jordbrukspolitikk.
en betraktelig bedring av bøndenes inntekts- og produksjonsvilkår, for å sikre fremtidig rekruttering, matkvalitet, matsikkerhet og dyrevelferd.
å innføre tiltak som oppmuntrer til økt bruk av gårdens egne ressurser, også marginale arealer, og mindre bruk av innkjøpt fôr.
en justering av kraftfôrprisen slik at bruk av gårdens egne ressurser, og spesielt grovfor blir mer lønnsomt.
at tilskuddsordninger som belønner god og bærekraftig utnyttelse av arealer heller enn økt produktivitet per årsverk.
å styrke naturbruk i de videregående skolene i Søgne, Tvedestrand og Lyngdal, samt å tilrettelegge for gode ordninger for etterutdanning. Det nye tilbudet innen Blått naturbruk i Flekkefjord må utvikles etter økologiske prinsipper framfor oppdrettsnæringens interesser.
å innføre øremerka midler til rekruttering og kompetanse i landbruket.
å støtte kommunene i kontroll og oppfølging av driveplikten.
at det etableres parsellhager i bynære areal og opprettes anlegg for felles nabolagsprosjekter i hagebruk.
å styrke det tradisjonelle kystfiskeryrker på Agder.
sette inn tiltak for å forvalte og få opp bestandene av reker og leppefisk.
at forvaltningspraksisen med omsettelige kvoter i kystflåten skal stoppes.
fiskeflåten på Agder skal levere fangsten til lokale anlegg, der bearbeidings- og aktivitetsplikten skal opprettholdes.
for utskifting av alle oppdrettsanlegg til lukka anlegg.
sjølaksefisket må reduseres kraftig for å redde bestandene av villaks, og de som har rett til å utøve fisket må kompenseres økonomisk.
at innsatsen for å redusere CO2-utslipp fra fiskeriene må intensiveres. All dumping av avfall fra fiskeri og havbruk forbys, og opprensking av tidligere forurensing i havet skal intensiveres.

Kultur, idrett og fritid

Agder har rike tradisjoner for frivillig arbeid og et levende kulturliv. Vi har mange dyktige kunstnere både historisk og i nåtid, og har gode utdanningsretninger på området. Fylkeskommunen har en viktig rolle som tilrettelegger samt faglig og økonomisk støttespiller for frivillighet, idrett og kulturliv. Det er bygd kulturhus i mange av fylkets kommuner, som er viktige for både kulturlivet og lokalsamfunnet. Samtidig er det sterke tendenser til at ”opplevelsesindustri” får forkjørsrett, og kommersialisering av kunst, kultur og idrett sluker mye offentlige ressurser. Dette er ressurser som i stedet kunne ha gitt innbyggerne et variert tilbud av fritidsaktiviteter innenfor deres interesse.

Dette mener Rødt

Rødt arbeider for et mangfoldig og variert organisasjons- og kulturliv, der ulike kunstarter, stilretninger og kulturer får utvikle seg. Vi trenger både profesjonelle kunstnere og utøvere, som får arbeide med kunst på et fritt grunnlag, og bred folkelig kultur med engasjerte amatører. Kunst- og kulturinstitusjoner som skal drives med offentlig støtte, skal planlegges og etableres på en demokratisk måte. Vi skal ikke tilbake til ei tid da rike mesener og investorer legger premissene, og legger bånd på store deler av de offentlige kulturbudsjettene.

Gjennom offentlig støtte må en satse mer på kultur gjennom rimelige lokaler til kulturaktivitet, støtte til profesjonelle og amatører sin aktivitet og ved subsidiering av priser. Kunstner- og forfatterorganisasjonene sine krav til økt bruk og vederlag må bli innfridd. Kulturminner og verneverdig bygningsmiljøer må kartlegges, holdes ved like og vises fram.

Rødt Agder vil arbeide for

kulturelle møteplasser i kommunal drift i alle nåværende og tidligere kommuner.
å støtte og styrke fylkesbibliotekets utviklingsarbeid i forhold til folkebibliotek og skolebibliotek på Agder.
god litteraturformidling som øker leselysten.
å opprettholde folkebibliotekfilialer som møteplasser i kommunene og bydeler.
å tilby et subsidiert kulturkort for ungdom mellom 13 og 18 år.
kommunale svømmehaller og god svømmeopplæring til alle.
å få kinoer tilbake til ren kommunal drift.
fritidsklubber og rusfrie tilbud i kommuner og bydeler.
en god og forutsigbar ansettelses- og lønnspolitikk for Agders profesjonelle utøvere innen musikk og teater.
gode stipendordninger og egna verksteder for profesjonelle kunstnere.
offentlige graffitivegger, til bruk for lovlig graffitimaling og gatekunst.
å ta vare på verneverdig natur- og kulturarv.
fulltidsstillinger for musikklærere og musikkterapeuter i videregående skole.
kulturelt mangfold i sal og på scene, støtte til tverrkulturelle kulturarrangementer.
å støtte og styrke idretts- og kulturarrangement i distriktene, skape plattformer der ungdom, også unge jenter og minoriteter, kan utvikle sine talenter.
at bredden i musikklivet i Agder må støttes og styrkes.
gode kulturskoletilbud for alle som vil utvikle sine talenter.
at fylkeskommunen prioriterer spillemidler til masseidretten og gode anlegg.
at idrettslivet må få støtte til å organisere aktiviteter for alle.
at museene på Agder får rammevilkår til å utvikle sine lokale og temamessige forutsetninger, inkludert gode magasiner.
å styrke bruken av nynorsk i det offentlige Agder, også i fylkeskommunens kommunikasjon og publikasjoner.
gratis møtelokaler til foreninger og lag, - åpne, tilgjengelige skoler på kveldstid.

Samferdsel

De store partiene på Agder har vært enige om å prioritere å bygge heile kyststamvegen på Sørlandet som firefelts motorveg. Firefeltsveiene er dyre, arealkrevende og langt på vei unødvendige. Utbyggingene skjer på bekostning av natur og landbruksarealer. De skal delvis betales med bompenger. Ifølge prognosene til Statens vegvesen var det kun en kort strekning som i 2040 ville ha tilstrekkelig trafikkgrunnlag for denne typen motorveg.

Samtidig som E18/E39 bygges har Sørlandsbanen vært nedprioritert, og store mengder gods flyttes fra bane til veg. Sammen med den ”frie” konkurransen i EU/EØS gjør dette at vegene fylles av vogntog som stadig blir lengre og breiere. Dette ødelegger for trafikksikkerheten og er en driver for vegutbygging. Vegene i indre Agder nedprioriteres også. Agder fylkeskommune har et stort etterslep på vedlikehold av fylkesveger, og mange strekninger er usikre og farlige.

I dag er samferdselssektoren preget av privatisering, oppsplitting i ulike selskaper, profittorientering og sentralisering. Det betyr en unødvendig tungrodd, kostbar, forurensende og tidsslukende samferdselspolitikk.

Fylkeskommunen har ansvar for det lokale kollektivtilbudet i fylket. I dag administreres denne viktige tjenesten gjennom aksjeselskapet Agder kollektivtrafikk. AKT har ikke egne busser, båter eller ansatt sjåfører, men kjøper tjenester fra ulike transportselskaper.

Dette mener Rødt

Rødt ønsker å planlegge byer og tettsteder for mennesker, ikke for biler. Vi er ikke med på premisset om at stadig større bo- og arbeidsmarkedsregioner skal baseres på økende pendling og bilbruk. Rødt vil satse på utvikling av heile Agder, slik at arbeidsplasser, skoler og helse- og kulturtilbud legges nær der folk bor. Fylkeskommunen må føre en aktiv politikk for å styrke alle eksisterende lokalsamfunn. Ved planlegging av boligbygging, tjenester og næringsvirksomhet må det legges vekt på nærhet til kollektivtilbud. Det vanlige rutetilbudet med buss må suppleres med fleksible bestillingsordninger. Der det er grunnlag for det, etableres det bildeleordninger.

Rødt ønsker å legge til rette for at å gå og bruke sykkel skal bli lettvint, hyggelig og trafikksikkert innenfor kortere avstander.

Rødt vil arbeide for at det offentlige skal eie og drive vegene, busselskapene og jernbanen fullt og helt, slik at samferdselspolitikken kan ses i sammenheng og utvikles med et helhetlig samfunnsperspektiv. Når nye motorveger åpnes må dette føre til et bedre og raskere kollektivtilbud. Ekspressruter må komme i tillegg til eksisterende tilbud, og bussrutene langsmed vegene der folk bor må opprettholdes og styrkes. Alle, også mennesker uten bil, skal lett kunne komme seg til stoppesteder. Ved kollektivknutepunkter må det være gode parkeringsmuligheter for sykkel og bil.

Norge ligger på verdenstoppen i bruk av fly som transportmiddel. Dette trenger ikke vår landsdel bidra til. Rødt ønsker ingen økning og ingen utbygging av flyplasser på Agder. I stedet vil vi satse på jernbanen. Fylkestinget må, sammen med Jernbaneforum Sør, legge mye større press på Stortinget for å prioritere opp Sørlandsbanen. "Geni-streken", de om lag seks milene som mangler for å kople sammen Vestfoldbanen og Sørlandsbanen må prioriteres framfor, eller i det minste parallelt med, utbygging av E18. Det må settes ambisiøse kortsiktige og langsiktige mål om økning i person- og godstrafikk på Sørlandsbanen.

Rødt går inn for å bygge høyhastighetsbane fra Oslo til Stavanger. Toget må overta mye av langtrafikken fra fly og bil, og knytte landsdelen sammen. En framtidig bane må stoppe i alle byene.

El-biler og -båter kan bidra til mindre forurensing per enhet, men med økt transport, slik myndighetene legger opp til, vil gevinsten fort spises opp. Nasjonale og regionale miljømål kan ikke nås om transportbehovet øker.

Rødt vil at fylkeskommunen skal legge til rette for bruk av digital kommunikasjon for å redusere persontrafikken. Både innen undervisning, produksjon av varer og tjenester og møtevirksomhet kan digitale plattformer i mange tilfeller erstatte reiser. Utbygging og tilbud om mobilnett og bredbånd må være et offentlig ansvar.

Rødt Agder vil arbeide for

et kollektivtilbud som er stadig bedre, billigere, har hyppigere avganger og er så lettvint, tilgjengelig og behagelig som mulig. Universell utforming på alle kollektive transportmidler.
bussdrift i fylkeskommunal regi når løpende kontrakter med private selskaper utgår.
felles, rimelig månedskort for buss, tog, lokale ferger – på sikt gratis kollektivtilbud.
fortsatt fylkeskommunalt ansvar for drosjeløyver. Offentlig bestillingstransport må supplere kollektivtilbudet der det trengs.
nye prøveordninger inspirert av Svipp og «Hjem for en 50-lapp» som treffer ungdom. Ordningene utformes i samarbeid med ungdom i det aktuelle området.
å stoppe vegfinansiering med bompenger. Veg er et samfunnsansvar som skal finansieres over offentlige budsjetter.
at statsbudsjettet omfordeler vegsatsingsmidler fra E18 og E39 til fylkesvegene i distriktene.
å stoppe framtidige vegprosjekter som legger opp til økt trafikk/fart og å nedskalere allerede vedtatte prosjekter som legger opp til økt trafikk og fart.
å fokusere på utbedring/bygging av nye veger ut fra faktiske behov og problemer som må løses, for eksempel farlige skoleveger, ulykkesutsatte vegstrekninger og rassikring.
E18/E39 skal fortrinnsvis følge gjeldende trase for å redusere miljøødeleggelser. Trefeltsveier med midtdeler skal prioriteres framfor firefelts, særlig på strekninger med lite trafikk.
Agder som kabotasjefritt fylke. Økt kontroll av tungtransport ved fergeterminaler og utsatte veistrekninger.
at privatiseringa av Sørlandsbanen skal reverseres.
at ”genistreken”, sammenkopling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen planlegges og framskyndes drastisk.
planlegging av kystjernbane mellom byene som et prioritert mål i regional og nasjonal transportplan.
tilbringertjeneste til stasjonene inne i landet tilpassa togavgangene.
tungtransport over lange strekninger skal tilbakeføres fra veg til bane og sjø.
små stasjoner skal opprettholdes og rustes opp.
tilrettelegging for at regiontog kan brukes til pendling og fritid. Satsing på lokaltog.
økt satsing på gang- og sykkelveger både ved nybygging og utbedring av veger.
offentlig utleie av sykler, også el-sykler, i byene.
offentlig satsing på bildeleordninger der det er grunnlag for det.
Agder skal støtte opp under bedre, sikrere og mer miljøvennlig transport med båt. Det må settes mål for at både persontrafikk og godstrafikk med båt skal ta over deler av vegtrafikken.

Et solidarisk, likestilt og antirasistisk fylke

Vi i Rødt Agder vil ha et inkluderende og mangfoldig fellesskap i regionen vår. Agder skal være et trygt og godt sted å bo, der alle føler seg ivaretatt. Dessverre har konservative kjønnsrollenormer stått sterkere i Agder enn i andre fylker over tid, noe som har bidratt til negative konsekvenser for folkehelsa. Unge voksne, kvinner, innvandrere, nasjonale minoriteter, ikke-heterofile, personer med funksjonsvariasjon, dårlig helse eller lav sosioøkonomisk status opplever mest diskriminering og har større sjanse for å ende opp som uføre og minstepensjonister.

Agder har over tid kommet dårligst ut i landet på SSBs likestillingsindikatorer, blant annet når det gjelder andelen kvinner som er i jobb, andel kvinner som jobber deltid, andelen kvinnelige kommunestyrerepresentanter og andelen kvinner i næringslivet. Agder har den desidert laveste andelen fedre som tar ut hele fedrekvoten.

Levekårsundersøkelser viser at LHBTI+-befolkningen på Sørlandet opplever mer fordommer enn andre steder i landet. Tallene fra SSB forteller oss at de skeive er overrepresentert blant de som opplever levekårsproblemer, og én av fire skeive mellom atten og tjuefire år opplever å ha dårlig til svært dårlig helse.

Når det gjelder likestilling for mennesker med funksjonsvariasjon, vet vi ikke hvordan Agder står i forhold til resten av landet, men vi vet at kun 36% oppgir at de er i arbeid på landsbasis. Vi vet vi har mye å gå på, for eksempel når det gjelder tilrettelagte arbeidsplasser og tildeling av brukerstyrt personlig assistent.

Samtidig som en fjerdedel av innvandrere er overkvalifisert til jobben sin, har Agder den laveste andelen av innvandrerbefolkningen i arbeid enn landets gjennomsnitt. Hver fjerde innvandrer opplever diskriminering på grunn av sin etniske bakgrunn.

Nasjonalt institutt for menneskerettigheter la i august 2022 frem forskningsrapporten om urfolk og nasjonale minoriteter, som viser at én av tre har et dårlig inntrykk av de reisende folkegruppene romanifolket/tatere og romer som har vært utsatt for assimileringspolitikk og undertrykking på Agder. Som en konsekvens lever mange fra disse gruppene som noen av de fattigste i landsdelen, ofte utenfor arbeidslivet.

De siste årene har vi dessverre vært vitne til skremmende oppsving av høyreekstreme organisasjoner med et rasistisk, diskriminerende og ofte også voldsrettet budskap, som videre er med på å forsterke negative holdninger mot de overnevnte gruppene.

Dette mener Rødt

Rødt vil arbeide sammen med arbeiderbevegelsen, kvinnebevegelsen, LHBTI+ bevegelsen og den antirasistiske bevegelsen og andre solidaritetsbevegelser for frigjøring og likestilling og mot alle
former for diskriminering. Innenfor rammene av norsk lov og ratifiserte europeiske og internasjonale konvensjoner, skal alle kunne leve gode, trygge liv i samsvar med sin egen bakgrunn, identitet, kultur og overbevisning.

Rødt vil også prioritere å øke kvinners politiske makt og representasjon på alle nivåer i samfunnet, slik at kvinner og andre undertrykte grupper får en reell mulighet til å påvirke beslutninger som påvirker deres liv og fremtid. En slik innsats er avgjørende for å sikre en bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling, som tar hensyn til mangfold og likestilling.

For å oppnå et inkluderende og mangfoldig felleskap i Agder, må vi jobbe aktivt mot de høyreekstreme og rasistiske strømningene. All diskriminering må tas tak i og arbeides med kontinuerlig, både politisk og rundt middagsbordet.

Rødt Agder vil arbeide for

effektive tiltak mot strukturell diskriminering i arbeidsliv, skole, boligmarked og i samfunnet ellers.
at den fylkeskommunale planen for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) følges opp med gode årlige handlingsprogrammer og tilstrekkelige midler til å gjennomføre tiltakene.
gratis norskopplæring og opplæring i arbeidsnorsk for alle som trenger det.
rett til kvalifisert tolk/tegnspråktolk ved bruk av offentlige tjenester.
oppfølgingstiltak for å sikre at gutter med minoritetsbakgrunn fullfører videregående skole.
at rasismeparagrafen håndheves.
at organisasjoner som bryter rasismeparagrafen og klart fremmer et volds- og hatbudskap, ikke skal tillates å ha stands, demonstrasjoner eller markeringer på offentlig sted.
et offentlig helse-, sanitær- og overnattingstilbud for tilreisende romfolk, gå mot tiggerforbud, og for en liberal praksis med å gi tilreisende lov til å selge varer på gater og torg.
at elever i grunnskole og videregående skole skal kunne velge samisk som fag, uavhengig av etnisk bakgrunn.
at nasjonale minoriteter og minoritetsspråklige elever skal tilbys muligheten til opplæring i eget språk i skolen.
offentlig finansiert informasjon om seksuell orientering og kjønnsuttrykk i kommunene, arbeidslivet, skole og barnehager. Ansatte i skolene tilbys kompetansekursing om LHBT+.
at den internasjonale kvinnedagen, 8.mars, må få offentlig støtte på kvinnebevegelsens premisser, i tillegg til at det offentlige markerer dagen.
støtte til Skeive Sørlandsdager med offentlig finansiering og politisk opp-backing i alle deler av fylket.
at kommuner fortsatt skal få muligheter til å bosette flyktninger og asylsøkere som har fått oppholdstillatelse, og få full økonomisk kompensasjon for bosetting, integrering og tiltaksplasser for reell språkretta arbeidstrening.
samme rett til helsetjenester for asylsøkere og papirløse som for norske borgere, og at asylbarn skal ha samme rett til barnehage og skolegang som andre barn i Norge.
at asylmottak skal drives av det offentlige eller av ideelle organisasjoner. Private velferdsprofitører skal ikke tjene penger på folk som har flyktet.
universell utforming av møtelokaler, skoler, andre offentlige arenaer, offentlig transport og tilhørende infrastruktur. Det installeres teleslynger i offentlig finansierte møtelokaler og bygg.
fylkeskommunen og kommunene på Agder skal jobbe for boikott av staten Israel og israelske produkter så lenge okkupasjonen av de palestinske områdene fortsetter.
fylkeskommunen og kommunene på Agder skal jobbe for boikott av varer fra Marokko så lenge okkupasjonen av Vest-Sahara fortsetter.
det inngås lokale vennskapsavtaler med kommuner/regioner i okkupert Palestina.
fylkeskommunen og kommunene på Agder slutter seg til ICANs globale appell om støtte til FNs forbud mot atomvåpen.
flere gater, plasser og bygninger kalles opp etter kvinner.
å sikre tilstrekkelig finansering til å opprettholde gode tilbud på krisesentre til alle med behov.

Folkehelse, helsetilbud og profittfri velferd

Levekårene på Agder er dårligere enn i landet som helhet. Fylkeskommunens Folkehelsestrategi for Agder 2018-2025 trekker fram barn og unge som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt, mange mottakere av uføretrygd, stor sosial ulikhet i helse, geografiske forskjeller og psykiske plager som noen av de største utfordringene. Vi vet at sosial ulikhet fører til klasseforskjeller når det gjelder helse, og det er de fattigste som kommer dårligst ut jevnt over.

Sørlandet sykehus er en del av Helse Sørøst, og er et helseforetak med sykehus i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord. Helseforetakene drives etter en modell som bygger på bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Sykehusene er derfor under et konstant press for å kutte utgifter, noe som går på bekostning av de ansattes arbeidsforhold, pasientbehandlingen og den generelle folkehelsa. Dette er en viktig årsak til at det kan være utfordrende å drive forsvarlig og at det kommer krav om nedskjæringer og forslag om å legge ned akuttfunksjoner, psykiatri og fødetilbud.

Dette mener Rødt

De økende forskjellene i samfunnet kommer også til uttrykk som ulikhet i helse. Oppvekstmiljø, inntekt og utdanningsnivå er fremdeles de viktigste predikatorene for når folk blir syke og hvor gamle de blir. Økonomisk og sosial trygghet for alle er avgjørende for god folkehelse. Derfor mener vi i Rødt at alle skal ha lik rett til helsehjelp, og at størrelsen på lommeboka skal ikke avgjøre hvem som får motta behandling.

I dag reduseres helse ofte til å handle om individuelle valg og individuell risiko. Dette mener vi er usolidarisk og uansvarlig.

Rødt vil gå i motsatt retning! Vi jobber for en helse- og velferdspolitikk som jevner ut forskjeller og styrker de gode helsetilbud og sosiale ordninger som favner om alle. Rødt vil styrke sykehusene, fase inn gratis tannhelse for alle, redusere egenandelene, stoppe alle forsøk på nedleggelse av psykiatriske dag- og døgnplasser, øke støtten til forebyggende helsetjenester i og utenfor fengslene, øke støtten til forskning på kvinnehelse og å fullfinansiere overgrepsmottak.

På nasjonalt nivå jobber Rødt for å sikre kommunene og fylkeskommunene økonomi, slik at vi kan få gode fagfolk til å drive barnehager, skoler, barnevern, helse- og omsorgstjenester og samfunnsplanlegging på en slik måte at dårlig helse forebygges.

Rødt Agder vil arbeide for

den offentlige tannhelsetjenesten skal styrkes og etter hvert gi gratis tilbud til hele befolkningen.
at alle helsetjenester skal være profittfri sone
å vrake helseforetaksmodellen og ta sykehusene tilbake til direkte folkevalgt styring.
å sikre fullverdige akuttsykehus med fødeavdeling i Flekkefjord, Kristiansand og Arendal.
at legevakttjenesten sikres ressurser både i byer og distrikter.
å sikre kunnskap om psykiatri i ambulansetjenesten.
å stoppe alle forsøk på nedbygging av psykiatriske døgnplasser.
å styrke distriktspsykiatrien, og si nei til pasientforløp.
å gi brukere av psykisk helsevern reell mulighet til å velge mellom relevante behandlingstilbud.
å styrke fastlegeordningen, og for at fastleger blir ansatt i kommunene.
å styrke primærhelsetjenesten.
at folkehelsearbeidet på Agder retter seg mot å bekjempe økte forskjeller og å styrke gode universelle ordninger for å motvirke uhelse og utenforskap.
å planlegge lokalsamfunn og bomiljøer med fokus på å gi gode muligheter for aktivitet i helsebringende omgivelser.
handlingsplaner mot vold i nære relasjoner i alle kommuner.
å synliggjøre og sikre flere lavterskeltilbud for voldsutsatte.
å sikre ressurser til kompetanseheving av ansatte i barne- og familievern.
å sikre flere og større variasjon i støtte- og hjelpetiltak for barn, unge og familier.
å vrake store kombiinstitusjoner, og heller sikre individuelt tilpasset hjelp til barn og unge som har behov for hjelp fra barnevern og/eller ungdomspsykiatri.
å sikre like kriterier for TT-kort i hele fylket.
å sørge for forsvarlig tilgang til transport til og fra lege/spesialist/sykehusbesøk.
å tilby et gratis skolemåltid i grunnskole og videregående skole.
at det blir mer fysisk aktivitet i skolen.
å fjerne plastgranulat fra skoler og offentlige lekeplasser.
å sikre gode undervisningsopplegg for psykisk helse og mot mobbing og seksuell trakassering i skolen.
å sikre gode arbeidsbetingelser for mobbeombudene.
gratis sanitærprodukter på alle skoler.
å sikre gode undervisningsopplegg om seksualundervisning
å sikre kompetanse og undervisningsopplegg om funksjonshemmedes seksualitet og reproduktive helse i skolen.
å sikre en forsvarlig, felles og god BPA-ordning i alle kommuner.
å styrke det forebyggende arbeidet og ettervernet.
å styrke kriminalomsorgen og tilby mer helsefremmede aktiviteter.
å utvide medikamentutvalget i LAR.
opprette flere kommunale brukerstyrte møteplasser for rusavhengige.

Folkestyre og frihet

Norge er et representativt demokrati der innbyggere har grunnleggende rettigheter som tale-, trykke-, organisasjonsfrihet og stemmerett ved hemmelige valg. Offentlighetsloven, forvaltningsloven, rettssikkerheten og streikeretten er viktige prinsipper som er kjempet frem i Norge. Alle som er over 18 år har mulighet til å stemme ved direkte valg til Stortinget, fylkestinget og kommunestyret. Allemannsretten og den store offentlige sektoren er også viktige friheter.

Men hvordan står det egentlig til med demokratiet vårt i 2023? Streikende arbeidere tvinges i kne med tvungen lønnsnemnd, streikeretten er reelt truet. Privatisering og konkurranseutsetting av offentlig virksomhet har de siste tiårene innskrenket demokratiet vårt fordi beslutninger overføres fra folkevalgte organer til lukkede styrerom. Tvangssammenslåing av kommuner, EØS-avtalen og EUs konkurranseregler er typiske eksempler på hvordan lokaldemokratiet trues av kapitalkreftene.

Dette mener Rødt

Rødt er for et utvidet demokrati. Vi forsvarer dagens demokratiske rettigheter, og vil utvide demokratiet til mer direkte deltakelse, og stemmerett for 16-åringer. Vi arbeider for et sosialistisk folkestyre der demokratiet også gjelder økonomien og arbeidsplassen. Vi er for et skattesystem som gjør at forskjellene blir mindre og fellesskapet forvalter en mye større del av de verdiene som skapes i samfunnet. Rødt mener at staten skal fullfinansiere oppgaver som overføres til kommunene. Samtidig må innbyggerne kunne delta aktivt i å utvikle løsninger som passer lokalt, ivaretar folks behov og er til det beste for fellesskapet. Oppgaver som krever samarbeid og samordning mellom flere kommuner kan løses gjennom interkommunalt samarbeid.

Rødt er for et levende demokrati med mest mulig deltakelse, størst mulig åpenhet og reell ytringsfrihet. Folkeavstemninger bør brukes oftere og lyttes til i viktige spørsmål. Det skal legges til rette så alle grupper i befolkningen kan få innflytelse. I folkevalgte organer må det sikres at folk i arbeideryrker og trygdede er like godt representert som akademikere og folk med høy inntekt og status. Kvinner skal være like godt representert som menn, og tiltak og tilrettelegging for at mennesker med funksjonsvariasjoner og minoriteter er bedre representert er grunnleggende for likestilling.

Politikerne skal ikke fjerne seg fra de som har valgt dem. Rødt vil ikke at de folkevalgte skal bli en lønnsadel fjernt fra hverdagen til vanlige folk. Så lenge stortingslønningene er så høye som de er nå, vil vi ikke at politikerlønn i kommuner og fylkeskommune skal knyttes til stortingslønna. I stedet bør de stå i forhold til vanlige lønninger i kommunene. Rødt foreslår at lønna til de folkevalgte skal knyttes til gjennomsnittslønna i den aktuelle kommunen eller fylkeskommunen og at ordførerlønna, som et eksempel, ikke skal ligge mer enn 50 prosent over denne gjennomsnittslønna.

Rødt Agder vil arbeide for

at ingen flere kommuner skal slås sammen uten at innbyggerne har godkjent dette gjennom folkeavstemning i hver av de berørte kommunene.
antallet folkevalgte i kommunene og på Agder fylkestinget skal opprettholdes eller økes.
at organer som elevråd, barne- og ungdomsråd og ungdommens fylkesting skal gi barn og unge reell innflytelse på skolen, i nærmiljøet og på saker som er til politisk behandling.
råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, eldreråd og minoritets- og innvandrerråd, samt brukerpanel eller liknende organer skal koples på saker, høringer og politikkutforming tidligst mulig og ha reell innflytelse.
at offentlige lokaler og forsamlingshus skal være universelt utforma og ha utstyr som sikrer mennesker med forskjellige funksjonsvariasjoner likeverdig deltakelse.
at reell rett til brukerstyrt personlig assistent (BPA) gjør det mulig for mennesker med nedsatt funksjonsevne å ha ei meningsfylt fritid, og å delta i politikk og samfunnsliv.
opplæring og trening i demokratisk og politisk deltakelse som en viktig del av introduksjonsprogrammet for flyktninger og familiegjenforente.
at alle folkevalgte skal sikres vilkår så de kan gjøre jobben, for eksempel dekking av tapt arbeidsfortjeneste , reiseutgifter og ekstrautgifter til barnepass eller andre omsorgsoppgaver. Fulltidspolitikere skal ha lønn som står i et rimelig forhold til gjennomsnittslønna i kommunen/fylkeskommunen.
at kommunene og fylkeskommunen har godt utstyrte og tilgjengelige lokaler som lånes ut til frivillige organisasjoner, partier og ungdomspartier.