Kvinnelønn, lavtlønnsarbeid og økende forskjeller

Vi står foran tariffoppgjøret 2020. I 2019 tjente menn i snitt 50.080 kr. i måneden og kvinner 43.850. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn har ligget mer eller mindre stabilt de siste årene. Kvinnerike yrker har lavere lønn enn yrker der det jobber flest menn, også når det kreves fag- eller høgskoleutdanning på samme nivå. Dette er en del av det Rødt kaller forskjells-Norge. Når brorparten av lønnstilleggene i tariffoppgjørene gis i prosent og ikke i kroner, vil forskjellene øke i stedet for å minske.

I februar la Teknisk beregningsutvalg frem tall som viser at de lavest lønte nok en gang har vært nødt til å ta til takke med minst lønnsvekst. I følge SSB sine tallknusere, har lønna til de høyest lønte økt med nesten 350 000 kroner i løpet av de siste ti årene. De lavest lønte har kun hatt en lønnsøkning på snaut 60 000 i samme periode.

Det er i hovedsak partene i arbeidslivet som gjennomfører lønnsoppgjørene, og sånn skal det være. Men Rødt har lenge jobba for en likelønnspott utenom den vanlige ramma for å utjevne lønnsforskjellene. I 2018 leverte Rødt et forslag på Stortinget om å heve lønnsnivået i de kvinnerike yrkene i offentlig sektor, og å vurdere en egen pott til dette i tillegg til tariffoppgjøret, til fordeling etter forhandlinger mellom partene. Forslaget fikk kun stemmene til Rødt og SV.

Alt henger sammen med alt. Det blir stadig flere arbeidende fattige, blant annet på grunn av anbudsutsetting, bruk av bemanningsbyrå og ”selvstendige konsulenter”. Det gjør noe med renholderen, ringevikaren eller vaktmesteren når de ikke lenger har samme arbeidsgiver som alle andre på huset. Den stadig større oppsplittinga i ”oss og dem” svekker fagorganiseringen, øker lønnsforskjellene og fører til et race mot en stadig dypere bunn. Når det offentlige tar tilbake tjenester i egen regi og bemanningsbransjen forbys, vil det være lettere å kjempe for likeverdige, rettferdige lønninger.

Pensjon er en viktig del av bildet. Fagforbundet og Delta tok i 2019 den viktige kampen for pensjon fra første krone i sykehusene. Men den obligatoriske tjenestepensjonen for ansatte i privat næring er lovfesta, ikke forhandla frem av partene, så her trengs politisk handling. Omtrent en million arbeidere i Norge får ikke pensjon fra første krone. Hva sier det om hvor mye en renholder, frisør eller en servitør verdsettes når det kun beregnes tjenestepensjon av en del av en allerede lav inntekt?

Rødt Agder vil følge tariffoppgjøret 2020 nøye. Vi ønsker fagbevegelsen lykke til, ikke minst med kampen for likelønn og for lavtlønnsgruppene. Dette er en langsiktig kamp. Vi vil stå sammen med fagbevegelsen og kvinnebevegelsen i kampen for arbeidsvilkår og arbeidstid til å leve med,og for lønn og pensjon til å leve av, til vi er i mål.

signert
Årsmøtet i Rødt Agder