Viktig dag for tannhelsereformen
– Dette skal bli den neste store velferdsreformen i Norge, sier Marie Sneve Martinussen, leder i Rødt.
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen og helsepolitisk talsperson Seher Aydar. Foto: Ihne Pedersen.
Nå ligger det et forslag på bordet om en helhetlig tannhelsereform, hvor målet på sikt er å behandle tannhelse som annen helse. Dette forslaget kommer fra regjeringa, som følge av Rødts gjennomslag i forhandlingene om statsbudsjett for 2026. Nyheten ble presentert på en felles pressekonferanse mandag 19. oktober mellom partiene som står bak avtalen om statsbudsjettet, og som har flertall på Stortinget.
Det er over 40 år siden de forrige store endringene i tannhelsetjenesten ble gjort.
– I dag er jeg mektig stolt. Det merkes at Rødt er blitt så store og sterke at vi ikke er til å komme utenom, og er med på å forhandle om budsjett. Tannhelsereform er en hovedsak for Rødt. Tennene er en del av kroppen, og må behandles som det i helsevesenet, sier Martinussen.
Rødts mål på sikt er at tannhelse skal ha egenandelstak og frikort. Regjeringa legger opp til å begynne med å dekke 75 prosent av regningen for stadig flere årskull, og åpner for en frikortordning når hele befolkningen er omfattet. Nå skal regjeringas forslag ut på høring.
Vil ha tannhelsereform for alle
– Det er ingen hemmelighet at Rødts utgangspunkt har vært å rulle ut tannhelsereformen etter behov, ikke alder. Og ikke å begynne med unge, og vente med de eldste der behovet er stort og økende. Dette skal vi forhandle om. Det viktigste for Rødt er at reformen skal gjennomføres raskest mulig, og at vi trenger en tannhelsereform for alle, sier Rødt-lederen.
Nå skal Rødt forhandle med Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og MDG om statsbudsjettet og hvordan innføringen av reformen skal skje. I forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett i vår fikk Rødt gjennomslag for at reformen skal kunne starte i 2027 og bør basere seg på Helsedirektoratets definisjoner av nødvendig tannhelse og tannregulering.
I forslaget til statsbudsjett fra Arbeiderparti-regjeringen er det ikke satt av en eneste ny krone til tannhelse.
– Rødt har vist at vi kan forhandle både knallhardt og konstruktivt, og oppnå resultater som merkes. Det skal vi gjøre igjen, og nå har vi tannhelse helt øverst på blokka. Rom ble ikke bygd på en dag. Vi kommer heller ikke i mål med tannhelsereformen på ett år. Men vi må komme i gang nå, sier Martinussen.
I fjor la Rødt fram en plan for en ordentlig tannhelsereform. Nå er forslaget om en tannhelsereform sendt på høring fra regjeringa. Rødt har også styrket tannhelsetjenesten økonomisk med over en halv milliard kroner gjennom budsjettforhandlingene for 2026.
Spørsmål og svar om tannhelsereformen
Hva er det Rødt har blitt enige med de andre partiene om?
Rødt er enige med Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og MDG om at det skal påbegynnes en helhetlig tannhelsereform. Dette er partiene som har flertall på Stortinget, og forhandler om budsjett.
Rødts viktige gjennomslag fra budsjettforhandlingene for et år siden følges med dette opp. Vi fikk gjennomslag for at det høsten 2026 skulle legges fram forslag fra regjeringa til en helhetlig tannhelsereform. Det forslaget ble presentert 19. oktober og skal ut på høring, slik at alle kan få si sin mening.
Detaljene i reformen, og tempoet på innføringen, er det ikke enighet om, men det er enighet om at innføringen skal kunne starte neste år. Dette blir et viktig tema i forhandlingene om statsbudsjett for neste år mellom partiene.
Regjeringa har ikke satt av noen nye penger til tannhelse i sitt forslag til statsbudsjett. Så vi tar på oss jobben med å sikre at tannhelsereformen gjennomføres.
Hvor mye skal tannlegeregninga kuttes?
Rødts mål er å innføre egenandelstak og frikort for tannhelse som for annen helse. Som en overgangsordning mener vi at det kan innføres et eget frikort for tannhelse, på et tilsvarende prisnivå som det eksisterende frikortet, og at dette på sikt integreres i det vanlige frikortet.
I høringsnotatet fra regjeringa foreslås det å først dekke 75 prosent av regningen for stadig flere grupper, og at frikort ikke er aktuelt før alle grupper er dekket. Det understreker hvor viktig det er å gjennomføre tannhelsereformen for alle raskest mulig.
Hvilke aldersgrupper skal prioriteres?
Regjeringa foreslår å begynne med de laveste alderstrinnene. Det er ikke Rødt enige i. Heldigvis legger høringsnotatet som nå sendes ut rammene for at alle aldersgrupper kan inkluderes i en helhetlig tannhelsereform.
Rødts foretrukne modell er at fellesskapet betaler en gradvis større andel av alles tannlegeregninger, slik at de høyeste regningene kuttes mest. Vi ønsker egenandelstak og frikort, som i helsevesenet forøvrig.
Hvilke grupper som skal omfattes av tannhelsereformen først er blant temaene det skal forhandles om i høstens budsjettforhandlinger. For Rødt er det viktig at tannhelsereformen kan gjennomføres for alle raskest mulig.
Regjeringas høringsnotat peker også på mange gode grunner til at de eldre trenger en tannhelsereform og at behovet er økende, og dette er det viktig for Rødt å finne løsninger på.
Vi går ikke i forhandlinger med ultimatum, men har vist at vi oppnår gode resultater før. Det skal vi også gjøre denne gangen.
Skal vi fortsatt bruke de private tannlegene?
På samme måte som vi har private fastleger, har vi private tannleger. Det viktigste er at det offentlige tar ansvaret for tannhelsen, som for annen helse. Så må vi sikre at pengene det offentlige faktisk bevilger til velferd går til velferd, og ikke havner i lomma til private.
Dét er også forutsetningen i regjeringas høringsnotat, hvor det legges opp til at fylkene skal kunne kjøpe tjenester fra private tannleger til takster fylket setter.
I det videre arbeidet med tannhelsereformen er det viktig at dette blir rammet godt nok inn.
Hvordan skal fylkeskommunene ha råd til et økt ansvar for tannhelse?
Det er viktig for Rødt at alle nye oppgaver til kommunene og fylkeskommunene fullfinansieres. Nå er dette lagt som en viktig forutsetning for det nye ansvaret fylkene skal få, hvor de skal sørge for nødvendig tannhelsehjelp til stadig nye deler av befolkningen.
Fylkene skal både få pengene til å dekke folks tannlegeregning, og pengene som trengs til å administrere det økte ansvaret de får for tannhelsetjenestene.
Rødt har allerede bidratt til å styrke fylkeskommunenes økonomi i de budsjettforhandlingene vi har vært med i så langt.
Hva har Rødt fått til i tidligere forhandlinger?
- Allerede før stortingsvalget hadde Rødt fått med de fem partiene som nå utgjør budsjettflertallet på at anbefalingene fra Tannhelseutvalget skulle følges opp.
- I statsbudsjettet fikk Rødt gjennomslag for at det skal legges frem et «forslag til en helhetlig tannhelsereform høsten 2026». Her ble rammene strammet til, med at det ikke bare skulle komme en stortingsmelding på ubestemt tidspunkt, men et håndfast høringsnotat, som skal munne ut i en «lovproposisjon med en meldingsdel som fremmes for Stortinget i 2027».
- Avtalen sa også at det skulle legges fram en modell for frikortordning/egenandelstak og at forslaget skal være skalerbart, så det er mulig å styre omfang og tempo i forhandlingene. Også minimumsmodellen skal videreføre påplusningene som er gjort i 2026.
- Rødt fikk klargjort i vår at rammene for arbeidet med tannhelsereformen er at «det er mulig å starte innføringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027». I tillegg ble det slått fast at en helhetlig tannhelsereform bør ta utgangspunkt i definisjonene av nødvendig tannhelsehjelp og tannregulering som Helsedirektoratet kom med våren 2026.
- Vi har allerede styrket tannhelseområdet med en halv mrd. i de to budsjettforlikene for 2026: Vi har økt HELFO-satsene 10 % for å redusere egenbetalingen (315,7 mill.), styrket TOO-ordningen (25 mill.), de regionale odontologiske kompetansesentrene (20 mill.) og reversert forslaget om å fjerne støtten til folk med varig nedsatt evne til egenomsorg (35 mill.). i RNB fikk fylkeskommunene 100 mill. til tannhelse.