Program


Partiprogram for Rødt Vestby for perioden 2023-2027

Kampen mot Forskjells-Norge

Generasjonen som vokser opp i dag kan bli den første på over 100 år som får det mindre trygt enn foreldrene sine.  I løpet av få år er det på ny blitt dyrtid i Norge. Inflasjon, renteøkninger og økte priser på blant annet strøm, mat og  drivstoff rammer de av oss som har lite hardest. Selv om barnetrygden nå holdes utenfor

beregningen av sosialstønad, flere barn får gratis skolemat og folk

betaler mindre for SFO, står vi midt i en priskrise. Helt vanlige arbeidsfolk sliter nå med regningene som følge av skyhøye energipriser og inflasjon og renteøkninger, mens milliardærene blir flere for hvert år. I landets største byer vokser matkøene uke for uke. Matsentralen, som deler ut mat landet over, kunne allerede i september fortelle om en vekst på 32 prosent fra i fjor, og matsentralen våre innbyggere sokner til, toppet statistikken. Velferdsstaten svikter når folk heller går til ideelle for å hente mat, enn å prøve å få hjelp fra NAV.

Slik kan vi ikke ha det i kommunen vår! Rødt ønsker derfor et krafttak mot fattigdom i Vestby, og vil arbeide systematisk med å redusere forskjeller på samtlige områder fra bolig, kultur og kommuneutvikling til helse og oppvekst. Vi må heve dem som har minst gjennom omfordeling av ressurser, og arbeidslinja må skrotes som et styrende prinsipp slik at ingen blir fanget i vedvarende fattigdom. Rødt ønsker å sikre en god levestandard for alle innbyggerne. Lave forskjeller styrker tilliten mellom folk, og skaper med dette et godt samfunn for alle.

Rødt vil:

  • styrke kommuneøkonomien
  • øke sosialhjelpssatsene til SIFO- nivå, og sørge og kjempe mot  avkorting av stønader opp mot hverandre
  • at all boligbygging og kommuneutvikling skal vurderes, planlegges og bygges i et bærekraftig perspektiv, hvor innbyggernes behov skal prioriteres foran utbyggernes ønske om profitt
  • støtte kommunale refusjonsordninger som hjelper flere å energieffektivisere hjemmene sine
  • at fellesskapets skattepenger skal gå til felles velferd, ikke privat profitt
  • ha gode offentlige helsetjenester til alle, og flere forebyggende lavterskeltilbud både innen psykisk helse og somatikk
  • forbedre og tilgjengeliggjøre kollektivtilbudet i kommunen til hele befolkningen
  • jobbe for et inkluderende arbeidsliv med hele, faste stillinger og prøveprosjekter med 6-timersdag
  • jobbe mot nedbygging av matjord og friluftsområder
  • samarbeide med kommunene i regionen om tiltak som bidrar til å redde Oslofjorden

Et nasjonalt, overordnet mål for Rødt er å ta tilbake kontrollen over krafta vår. Godt valg!

Velferd

Mange vanlige folk, også de med jobb og stabil inntekt, merker nå at de sliter med regningene. To tredjedeler har strammet inn for å ha råd til strømregningen. En av fem husstander oppga at de ville kjøpe mindre mat til jul i 2022. Aller verst stilt er de som av ulike årsaker ikke er i jobb. Satsene for sosialhjelp, minstepensjon eller de som går på de lavere satsene av uføretrygd er ikke økt tilsvarende inflasjon og prisstigning. Vi i Rødt krever at regjeringa gjør mer for å hjelpe vanlige folk som sliter økonomisk. Vi må ta kontrollen tilbake.

Bekjempe Forskjells-Norge

Rødt er tydelige på sin kamp mot priskrisa, i alle sine varianter. Makspris på strøm er et kjernekrav i det hele, og lokalt er det særlig på sosialhjelpsfronten vi kan gjøre kommunale grep. Vi ønsker dessuten å øke offentlige minstesatser og avvikle den såkalte arbeidslinja, der mistilliten til trygdemottakere næres og trygdemottakerne selv marginaliseres. I motsatt ende ønsker vi å moderere festen på toppen, der noen profiterer på andres nød, og drar stadig lenger ifra i sin overflod.

Rødt vil:

  • få prisene på bolig, tannlege og strøm under kontroll
  • ha økt skatt for de som går i pluss på priskrisa. Særlig på selskapsoverskudd, utbytte og store formuer
  • gi 12000 kroner til alle på minstesatser slik som pensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, sosialhjelp, studiestøtte, overgangsstønad, tiltakspenger og engangsstønad
  • at det må bli slutt på mistilliten mot fattige, uføre og syke (dvs. avvikle “arbeidslinja”)
  • støtte innbyggernes satsing på energieffektivisering med målrettede ordninger for folk med lav inntekt slik at de også kan oppgradere leiligheter og boliger
  • innføre eiendomsskatt på boliger under forutsetning av høyt bunnfradrag og fritak for husstander med lave inntekter, slik at den ikke rammer husholdninger som ikke kan bære denne utgiften
  • ha et sterkere sikkerhetsnett for alle. Velferdsstaten må stille opp når vi trenger den, med et tilgjengelig NAV, høyere minstesatser på sosiale ytelser (og lavere egenandeler i helsevesenet)

Profittfri velferd

Profittfri velferd handler om at alle, uavhengig av inntekt, skal sikres bolig, helse- og velferdstjenester gjennom offentlige og kommunale tilbud. Rødt ønsker å sette en stopper for at skattepenger avsatt til velferd skaper milliardformuer hos noen få private eiere.

Rødt vil:

  • jobbe for at fellesskapets skattepenger skal gå til felles velferd, ikke privat profitt
  • at arbeidsformidling skal være en offentlig oppgave, så vi vil avskaffe bemanningsbyrå
  • at asylmottak drives i offentlig eller ideell regi
  • at alle skoler som får statsstøtte må ha en ikke-kommersiell formålsparagraf
  • at offentlige velferdstjenester i kommunen ikke skal privatiseres og konkurranseutsettes (barnevern, sykehjem og lignende)
  • styrke de kommunale og ideelle barnehagene og re-kommunalisere de kommersielle
  • at helse og velferdstjenester skal drives av kommunale og ideelle aktører, mens private re-kommunaliseres

Styrke kommunal boligsektor

Vestby kommune er i sterk vekst, og den storstilte utbyggingen av sentrum må sikre kommunen tilgang på tilstrekkelig med boliger til de av sine innbyggere de skal tilby botiltak til. Rødt ønsker også å få på plass en tredje boligsektor der førstegangskjøpere med behov for det skal få hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet. Vi ønsker at privatpersoner som leier bolig av kommunen, skal ha gunstigere betingelser enn såkalt “gjengs leie”.

Rødt vil:

  • jobbe for at kommunen opptrer som en ikke-kommersiell boligutbygger og byggherre, styrt etter folks behov for gode og rimelige boliger, ikke etter profitt
  • sikre at kommunen bygger boliger som selges til 80 % av markedsverdi til de som kan betale ned lån, men har vansker med å komme inn på boligmarkedet pga. kravet til egenandel
  • styrke ordningen med leie til eie-boliger og utvide ordningen med startlån
  • jobbe for at boligsøkende får tilgang til kommunale boliger til utleie under gjengs leie/markedspris
  • sikre at kommunen bruker tildelingsretten på minimum 10 % av boligene i nye kommersielle boligfelt for de som har vansker med å komme inn på boligmarkedet
  • sikre tilstrekkelige boløsninger for de av våre innbyggere som trenger kommunalt botilbud, både med og uten bemanning – bl.a. sikre tilstrekkelig botilbud for brukere med rus og/eller psykiatriutfordringer, psykisk utviklingshemming, funksjonsnedsettelser, osv.
  • at kommunen krever å inngå kontrakter med utbyggerne der minst 20 % av boligene til enhver tid fritt disponeres til å ivareta kommunale tjenester

Helse og omsorg

Vi har et helsevesen i krise i hele landet, og vår kommune er intet unntak fra dette. Også her er det vanskelig å rekruttere fagfolk, og private utfordrere truer med å danne et todelt helsevesen. Kommunene har det overordnede ansvaret for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til dem som oppholder seg i kommunen. Per i dag er gjennomsnittsalderen i kommunene relativt høy, noe som gjenspeiles av at godt voksne med god økonomi er godt representert. På sikt vil flere mennesker og særlig eldre være i behov for helsetjenester og omsorgstilbud. Det kreves en god planlegging for å imøtekomme befolkningsvekst og eldrebølgen i kommunene. Rødt Vestby ønsker befolkningen gode kommunale tjenester og et sammenhengende helse- og omsorgstilbud fra vugge til grav. Ikke bare det - vi må motarbeide et todelt helsevesen slik at helsetilbudet forblir tilgjengelig for hele befolkningen, ikke kun de godt bemidlede.

Psykiske helsetjenester som monner

Psykisk helse har vært en salderingspost på budsjetter på alle nivåer i dette landet over flere tiår. Som følge av store, mindre vellykkede politiske veivalg som helseforetaksmodellen og samhandlingsreformen, samt en årrekke med ostehøvelkutt fra borgerlig side, har køene blitt lengre og lengre og desperasjonen blant de som trenger hjelp mest har blitt stadig større. Pandemitiden og alle påfølgende kriser har heller ikke hjulpet. Masseflukt av fagfolk fra et offentlig helsevesen skåret inn til beinet, en fastlegeordning som er faretruende nær kollaps, køer på fattighuset vi ikke har sett maken til i moderne tid – alt dette er omstendigheter som tilsier at tiden for virkelig å sette psykisk helse på den politiske agendaen er nå.

Rødt vil:

  • øremerke midler til å sikre raskere helsehjelp til de med psykiske helseproblemer gjennom blant annet å øke bemanningen i kommunens psykiske helsetjenester
  • støtte etableringen av Headspace og jobbe for at tilbudet blir permanent, samt sikre faste kontortider for støttesamtaler med helsepersonell ved alle ungdomsskolene
  • bevare Dagsenteret for psykiske helsetjenester
  • bedre tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp for unge, blant annet gjennom å sikre e-helsekompetanse i alle relevante kommunale tjenester og interaktiv oppfølging til de som har behov for det. Ikke på bekostning av ambulering og timeavtaler, men som et supplement til det. Vi vil også ivareta det som allerede eksisterer, som GameChanger
  • styrke kommunens kriseteam og dens integrering med øvrige tjenestetilbud for å sikre at innbyggere blir forsvarlig ivaretatt også etter den akutte fasen
  • jobbe mot nedleggelse av institusjoner som tilbyr langtidsbehandling
  • anerkjenne at psyken er en del av kroppen, og kroppen er en del av psyken. Ta smertepasienter på alvor – å gå med store smerter over tid er en stor psykisk påkjenning, og må hensyntas deretter, både i møte med NAV og helsetjenester på alle nivåer

Barnevern og komplekse, tverretatlige behandlingsbehov

Vi må sy tjenester for unge bedre sammen, slik at ungdom på barnevernsinstitusjoner får den hjelpen de trenger, og instanser ikke er til hinder for hverandre når det opplagt er behov for et tett samarbeid. Vi må også sikre at fosterforeldre får den hjelpen og oppfølgingen de trenger slik at de kan bidra positivt inn i livene til barna de overtar omsorgen for.

Rødt vil:

  • at et tett og sømløst samarbeid mellom psykisk helsevern og barnevernet sikres, og at det når det er behov for det, ikke tillates utskrivninger i helger, tidsrom eller situasjoner der dette er uforsvarlig
  • motvirke stadige flyttinger innen barnevernet og styrke den psykologiske kompetansen til alle barnevernsansatte, fra saksbehandlere til miljøterapeuter og ufaglærte
  • sikre psykisk ivaretakelse av alle familiemedlemmer i husholdninger barnevernet er i kontakt med
  • sikre at kunnskap om at kulturforskjeller og fattigdomsbekjempelse kan ligge til grunn for adferd, er en integrert del av forståelsen i møte med alle familier som er i kontakt med barnevernet
  • sikre at pårørende får et akutt avlastningstilbud når det er behov for det, og også har et støtteapparat å henvende seg til i kommunen
  • styrke grunnleggende økonomiske ordninger for kommunens barn i fosterhjem gjennom tilstrekkelig finansiering av tjenesten, fosterforeldrene og ettervernet
  • at det å bli fosterforeldre skal anerkjennes som et viktig bidrag til samfunnet, og ikke føre til tap av pensjonspoeng, ha dårlig rettsikkerhet eller gå i minus økonomisk for å ivareta barnet

Eldreomsorg

Andelen eldre øker i vår kommune og det må planlegges for å imøtekomme dette både når det gjelder helse- og omsorgstjenester. Behovet for tilrettelagt bolig/omsorgsbolig, sykehjemsplass og evt andre boformer som bofellesskap kan være aktuelle i fremtiden. Det må også legges til rette for at de som ønsker det kan bli boende i egen bolig og at vi har et aldersvennlig samfunn der eldre lever gode liv og deltar i fellesskapet.

Rødt vil:

  • støtte satsningsområde i kommunens reform som omhandler: et aldersvennlig Norge, mat og måltider, aktivitet og fellesskap, helsehjelp. Det må være sammenheng i tjenestene
  • legge til rette for bygging av livsløpsbolig
  • øke dekningsgraden av omsorgsboliger og sykehjemsplasser
  • styrke tilrettelegging for å kunne bo i egen bolig
  • styrke omsorgstilbudet til hjemmeboende eldre
  • utvide tilbudet seniorsentre og møteplasser
  • fjerne egenandeler på helsetjenester og trygghetsalarm
  • utvikle boliger tilpasset demente
  • sikre møteplasser for eldre, aktivitetshus og fritidstilbud og besørge transport til og fra disse
  • øke beløpsgrensen for TT-kort

Fysisk helse

Vi vil sikre gode offentlige helsetjenester til alle, og stillingshjemler dimensjonert i henhold til befolkningsveksten. Per i dag er fastlegeordningen i kommunen ikke tilstrekkelig til å ivareta dagens befolkning, hvilket også er utfordrende når vi vet at vi at vi får en befolkningsvekst. På slutten av 1980-årene var det om lag én fysioterapeut med driftstilskudd for hver tusende innbygger i Vestby. Antall innbyggere er fordoblet, mens antall driftstilskudd nærmest har stått stille. Folk som ikke har råd til å betale for fysioterapi privat må regne med 2 års ventetid på fysikalsk behandling hos fysioterapeuter med driftstilskudd. Skal man gå til fysioterapeut uten driftstilskudd, må man regne med å betale minst mellom 500 og 600 kroner for hver behandling. Noen tar nærmere 1000 kroner eller mer. Ikke alle har økonomi til dette. Mange av de som har behov for fysioterapi er pensjonister eller trygdet eller mottar arbeidsavklaringspenger. De som ikke har forsikring som dekker slike utgifter vil som regel ikke ha råd til å gå til fysioterapeut uten driftstilskudd.

Rødt vil:

  • at kommunen har fastlegeordning som er tilstrekkelig for innbyggerne i takt med befolkningsveksten
  • ha et likeverdig, solidarisk og offentlig helsevesen til alle uavhengig av økonomi og oppholdsstatus
  • fjerne egenandelene, både for primær- og spesialisthelsetjenester
  • ha en god legevaktdekning
  • øke antall fysioterapihjemler med driftstilskudd i kommunen i henhold til befolkningens reelle behov
  • utvide ambisjonene for fysikalsk behandling, fra å fokusere på rehabilitering når skaden er etablert og kanskje kronisk, til å satse mer på forebygging ved rask tilgang på behandling når et behandlingsbehov oppstår, gjerne i form av et ettermiddagsbasert lavterskeltilbud

Oppvekst, kultur og integrering

Vestby er en kommune som har hatt rykte på seg for å være en god oppvekstkommune, men dette er ikke noe statisk - det må det jobbes kontinuerlig med. Den siste tiden har det vært mye fokus på et utfordrende ungdomsmiljø i kommunen. Det må vi få bukt med. Det nye kulturhuset bør være en grasrotforvaltet base som bidrar positivt til hvordan våre innbyggere har det, og være et naturlig møtested for foredrag og lagsvirksomhet såvel som revyer og konserter, som forener innbyggerne fra alle kommunens kriker og kroker med sin sentrale beliggenhet.

Barnehage og skole

Vi ønsker at barnehage og skolefritidsordning skal være tilgjengelig for alle, uansett økonomi, og at barna skal ha tilstrekkelig med voksne rundt seg til enhver tid. Vi vil verne om barns lek og fritid, og sørge for at skoletiden er en frisone fra sosiale medier. Barn og unge skal føle seg trygge både når de er i barnehage eller skole såvel som i fritiden, og alle grunnskolebarn skal sikres tilgang på sunn ernæring. Mobbeforebygging må stå sentralt, og en nøkkel for å sikre dette, er å vie tid og krefter til å bygge opp et godt sosialt klima der barn og unge ferdes, både dem imellom og blant de voksne.

Rødt vil:

  • øke bemanningsnormen i barnehage og skole gjennom hele åpningstiden
  • trinnvis innføre gratis barnehage og skolefritidsordning
  • at skolen skal være leksefri
  • at skolefritidsordningen skal være et fritidstilbud, og ikke en forlengelse av skoledagen
  • at kommunens skoler skal være mobilfrie, slik at elevene får pause fra sosiale medier gjennom skoledagen og bedre kan fokusere på skolearbeidet mens de er der
  • satse på mobbeforebygging gjennom fokus på klassemiljø etter modell fra Torstad skole i Asker og dessuten tilby Mental Helse-kurset Venn1 til alle grunnskoleelever i kommunen
  • verne om bruk av fysiske bøker i skolen
  • jobbe for at digital kompetanse i småskolen ikke misforstås som synonymt med læring via skjerm og at barna beskyttes fra mye skjermeksponering så langt det er mulig
  • jobbe for gratis skolemat til alle kommunens grunnskoleelever
  • sikre næringsrik mat til alle barnehagebarn
  • verne om varig tilstedeværelse av psykososialt orientert fagpersonell ved skolene (som Ungdomslosen)

Idrett og fritid

I dyrtiden vi er inne i, er det viktig at alle barn og unge har muligheten til å engasjere seg på lik linje. Mange fritidstilbud er kostbare og utelukker dermed en del barn og unge - vi ønsker tiltak som forhindrer dette. Det er også viktig å aktivt forebygge utenforskap og følge opp ungdom som er i faresonen for å havne på “skråplanet”.

Rødt vil:

  • støtte og videreføre AlleMed i Vestby, slik at alle barn og unge kan delta i en fast fritidsaktivitet uavhengig av økonomisk bakgrunn
  • styrke tilbudet til fritidsklubber som Teten, Bayaz og Positiviteten
  • følge opp etableringen av BUA i Vestby, som har vært på trappene siden før pandemien, men fortsatt ikke er tilgjengelig for allmennheten, der man skal kunne låne tur- og sportsutstyr. Ordningen må forankres i kommunens ledelse, og Frivilligsentralen må få drifts- og lønnsmidler til å holde i tiltaket
  • gi bedre rammebetingelser for frivillige organisasjoner og lag og etablere gratis lokaler for lån til frivillige arrangementer
  • styrke frivilligheten gjennom gode tilskuddsordninger og forenkle registreringsordninger, søknadsprosesser, rapportering og krav til frivillige organisasjoner og lag
  • støtte opp under etableringen av Headspace-prosjektet og gå inn for at dette blir en varig tjeneste for kommunens unge
  • ansette en SaLTo-koordinator som jobber forebyggende mot rus og kriminalitet blant kommunens ungdommer, og som kan samarbeide tett med Headspace og Ungdomslosen, og blant annet sørge for at områder vi vet at det foregår rekruttering til rusmiljø blir fulgt opp konkret
  • ha bedre belysning og vedlikehold av skaterampe på Pepperstad
  • utrede konsekvensen av ansatt ungdomsråd vs demokratisk valgt barn og unges kommunestyre (som vi hadde før)

Kultur og integrering

Vestby kommune har et flunkende nytt kulturhus som åpner dørene i september. Vi ønsker at det er barn, unge og amatører som har eierskap til dette huset, og at det får prege hva huset brukes til. En vellykket integrering fordrer at vi klarer å unngå utenforskap, og en av nøklene til dette, er å starte inkluderingen fra dag én. Mange av flyktningene som bosettes i kommunen er mindreårige, og derfor er det viktig å ha fokus på inkludering gjennom hele livsløpet.

Rødt vil:

  • at det er barn, unge og amatører som får være pådrivere for kjernevirksomheten i kulturhuset, og at det får være et naturlig samlingspunkt for alle kommunens innbyggere, uten at størrelsen på lommeboka spiller inn
  • at det anlegges en utearena ved rådhuset som er anvendelig sommer som vinter
  • at musikkinstrumenter kan lånes på samme måte som idrettsutstyr
  • sikre at alle bosatte flyktninger tilbys arenaer hvor de får bli kjent med kommunens innbyggere fra start
  • innføre tydeligere veivisere for de som kommer hit på familiegjenforening, slik at de lettere kan manøvrere seg i kommunens tjenester
  • styrke folkehelsearbeidet gjennom å legge til rette for en lavterskel møteplass som forebygger på tvers av arenaer ved å samtidig fungere som en integreringsarena for flyktninger og en naturlig møteplass for innbyggerne, f.eks. gjennom å videreføre prosjekter som SAMMEN familie via Frivilligsentralen
  • avvikle praksisen med begrensede oppholdstillatelser og oppholdstillatelser uten rett til bosetting i en kommune fordi det virker hemmende på den enkeltes integrering og mulighet til å etablere seg i Norge
  • at staten fordeler asylsøkere som har fått oppholdstillatelse til kommuner på en måte som sikrer god geografisk fordeling, og som gir full økonomisk kompensasjon til kommunene for bosetting og integrering, inkludert midler for opprettelse av tiltaksplasser for språkrettet arbeidstrening

Arbeidsliv og arbeiderbevegelse

Vestby er en kommune som gjennom de siste årene har opparbeidet og etablert en enorm industri /næringspark, og skal denne utbyggingen fortsette? Per i dag har kommunen en sysselsetting på 85%. Det er i organiseringen av arbeidet, i fordelingen av verdiskapingen og i betingelsene arbeidet utføres under, at de sentrale interessekonfliktene utspiller seg. Innskrenka streikerett er et av flere forhold som svekker arbeidernes kampkraft.

Arbeid til alle og trygge, faste, hele stillinger

Retten til arbeid er en menneskerett, og blant annet er kampen for arbeid til alle avgjørende for fagbevegelsens styrke. Dessverre er vernebestemmelsene i arbeidslivet svekket og kravene til tempo økt. Frislippet av bemanningsbransjen har svekket regulering og vern av arbeidslivsforholdene, og fagforeningsstemmen er svekket.

Rødt vil:

  • avvikle bemanningsbyrå, arbeidsformidling skal være en offentlig oppgave
  • at retten til arbeid må gjøres reell
  • jobbe for flest mulig faste og hele stillinger. Ansettelser skal skje i hele stillinger, og deltidsansettelser er unntak fra hovedregelen.
  • støtte kampen mot nedbemanning og utflagging, tilby omplassering og at ansiennitetsprinsippet følges
  • at det etableres flere lærlingplasser og at kommunen sørger for fast jobb i 100% stilling etter endt lærlingtid, og på den måten får bedre uttelling for investeringen som er gjort i hver enkelt lærling
  • bevare sykelønnsordningen og kjempe mot forringelse av denne
  • sikre arbeidstakernes pensjonsrettigheter ved at KLP beholdes i kommunene

Nye organisasjons- og ledelsesformer

De siste ti årene har offentlige etater og foretak gått over til i økende grad å drives som om de var kommersielle, dette etter modeller hentet fra New Public Management (NPM) og Human Resources Management (HRM). Dette har ført til dårligere lønn og arbeidsvilkår for de ansatte, samt svekket fagorganisasjonene.

Rødt vil:

  • at NPM ikke brukes om modell for offentlige tjenester, men at vi går over til tillitsreformen så fort som mulig, og at denne evalueres fortløpende, slik at vi sikrer at den fungerer etter sin intensjon
  • at ansatte har innflytelse over arbeidsprosessen og at arbeidsgiver ikke detaljstyrer
  • ha strengere regler overfor arbeidsgivere hva angår vern av varslere
  • at lederlønninger i stat og kommune bringes under kontroll
  • at hver arbeidsplass skal ha en kompetanseplan utviklet i samarbeid med ansatte og tillitsvalgte
  • at alle ansatte skal ha rett til relevant kompetanseutvikling og økonomisk uttelling
  • at kommunen skal legge økonomisk til rette for nødvendig kompetanseheving for alle ansatte ved reformer, omorganisering og teknologiske endringer

En slagkraftig fagbevegelse

Fagbevegelsen er den viktigste organisasjonsformen for arbeiderklassen mot kapitalistisk utbytting og undertrykking. Rødt er en villig samarbeidspartner med fagbevegelsen og kjemper med dem i deres arbeid.

Rødt vil:

  • øke og styrke organisasjonsgraden gjennom å organisere sterke klubber og fagforeninger
  • styrke LOs lokale avdelinger
  • avvise den såkalte «solidariske lønnspolitikken»
  • avvise arbeidslinje-politikken
  • styrke streikeretten og avvikle retten til tvungen lønnsnemnd ved streik

Bekjempe sosial dumping og arbeidskriminalitet

Arbeidsmarkedet har vært igjennom omfattende endringer og avreguleringer de siste tiåra. Flyktninger og arbeidsinnvandrere utgjør en stadig økende del av dagens arbeiderklasse. Dette har gitt arbeidskjøperne nye muligheter for sosial dumping. Arbeidslinja sier det skal lønne seg å jobbe men straffer de syke som stemples som snyltere/“navere”. Spennet mellom lavtlønte og toppsjefer blir stadig mer groteskt, også innenfor offentlige stillinger. Dette er en utvikling vi vil reversere.

Rødt vil:

  • innføre Norgesmodellen for å sikre et seriøst arbeidsliv
  • at renhold og drift ved alle skoler skal være i egen regi
  • at kommunen skal drive renovasjonsarbeidet selv
  • avskaffe arbeidslinja
  • at arbeidsinnvandrere, også fra EØS-området, ansattes etter norske arbeidsvilkår og norske tariffavtaler
  • at tillitsvalgte sikres innsyn lønns- og arbeidsvilkår
  • at transport mot betaling skal kreve drosjeløyve
  • at alle bedrifter og foretak må ha obligatorisk yrkesskadeforsikring
  • at kommunene skal drive BPA-ordningen med egne ansatte
  • at kommunene ikke skal sette offentlige tjenester ut på anbud
  • avskaffe au pair-ordningen
  • vedta seriøsitetsbestemmelser med krav til anstendig lønn- og arbeidsvilkår, også for underleverandører, ved utlysning av offentlig anbud
  • stille krav om lærlinger og fagarbeidere i anskaffelser og kontrakter
  • stille krav om maksimalt to underleverandører i kontraktskjeder
  • jobbe for tiltak som gir bedre kontroll og kompetanse ved offentlig anskaffelser
  • bidra til å moderere offentlig lederlønnsutvikling gjennom å jobbe for å redusere kommunens lederlønninger. Rødt vil heller omdisponere disse midlene til finansiere velferdstjenester for innbyggerne

Bedre arbeidsmiljø

Kampen for kortere arbeidstid og høyere lønn er bærebjelken i fagbevegelsens arbeid. Mange, særlig kvinner, kjenner at 7.5 timers arbeidsdag kan bli for lang og blir tvunget til ulike varianter av deltid.

Rødt vil:

  • forsvare normalarbeidsdagen
  • gjøre forsøk med 6-timersdag, gjerne som et rekrutteringstiltak i helsevesenet, f.eks. i hjemmetjenesten der det per nå er vanskelig å lokke nok fagfolk til Vestby. Etter hvert gjennomføre en gradvis innføring av 6-timersdagen og bruke 6-timersdagen til å sysselsette flere. Vi støtter også fagbevegelsens krav om at kommende tariffoppgjør brukes til å gradvis innføre 6-timersdag med full lønnskompensasjon og støtte lokale pilotprosjekt i dette henseende
  • motvirke at deltidsproblemet løses ved fleksible arbeidstidsordninger eller ved å jobbe flere helger
  • at avvik fra arbeidstidsregler skal godkjennes av fagforening med innstillingsrett
  • alle arbeidstakere skal ha en trygg arbeidsplass, og arbeidsgiver må tilby kurs i konflikt og krisehåndtering

Et ikke -diskriminerende arbeidsliv

Alle har rett til arbeid uansett klasse, etnisitet, religion, funksjonsevne, alder kjønn, kjønnsuttrykk eller -identitet, seksuell orientering, politisk syn eller medlemskap i fagforeninger.

Rødt vil:

  • jobbe mot å fjerne §13-3 (1) i arbeidsmiljøloven, som blant annet gjør det mulig å diskriminere enkelte minoriteter i ansettelsesprosesser
  • at yrkesskadereglene endres slik at de omfatter langvarig belastning

Boliger for innbyggerne, ikke utbyggerne

Vestby kommune er en kommune i vekst og utvikling, hvor det pr. i dag bor i overkant av 19 000 mennesker. Å bo i en tilfredsstillende bolig er en menneskerett, og det skal være mulig for alle å bo et helt livsløp i samme kommune uavhengig av økonomi. Det antas at befolkningsveksten i kommunen vil øke med nesten 11 000 personer de neste 30 årene dersom boligutbyggingen fortsetter i samme tempo som nå. Det kreves en helhetlig planlegging i boligpolitikken, både for å ivareta behovet til dagens innbyggere og for de kommende. En bærekraftig utvikling i forhold til både miljø, økonomi, sosiale forhold og infrastruktur må derfor være styrende. Per i dag styres Vestbys boligpolitikk for utbyggerne, mens Rødt ønsker at den skal styres for innbyggerne.

Miljøvennlig boligbygging

Rødt er ikke imot boligutbygging og utvikling, men når den største trusselen mot biologisk mangfold og matproduksjon er at vi bit for bit bygger ned norsk natur med bl.a motorveier, kjøpesentre, parkeringsplasser, vindmøller og stadig boligfortetting, må vi være særlig varsomme med hvor og hvordan miljøavtrykkene settes, og sørge for at ikke utbygging og utvikling går på bekostning av kommunens kystnære særegenhet, innbyggernes behov for friluftsliv og rekreasjon og behovet for å bli mer selvforsynt på mat.

Rødt vil:

  • jobbe for at all boligbygging planlegges og utføres i et bærekraftig perspektiv, og at boligbygging og utbygging av infrastruktur samordnes
  • bevare områder med matjord og stemme nei til at bolig- og næringsbygg oppføres på dyrkbar mark
  • si nei til utbygging i strandsonen og bevare allemannsretten
  • jobbe for bevaring av Liabråten, Deør skog som rekreasjonsområde
  • ta vare på miljøet rundt Sonskilen og Hølenselva, og jobbe mot utvidelse av Son Havn
  • styrke brannvernet i Son ved å utrede og etablere utvendig sprinkleranlegg i utsatte områder

En sosial og rettferdig boligpolitikk

Norge har en av de minst regulerte eiendomsmarkedene i Europa. Dette har ført til en voldsom økning i bolig- og leiepriser og at mange står utenfor boligmarkedet. Rødt ønsker en kommune der alle har gode og egnede boliger uavhengig av sosial status og økonomi. Små og dyre leiligheter er bra for utbyggernes profitt, men dårlig for innbyggernes bokvalitet. Kommunen skal bidra til at det kommer flere rimelige boliger på markedet for folk med lav eller normal inntekt. For dem som har mye penger har samtidig boliger blitt et lukrativt spekulasjonsobjekt, hvor noen eksempelvis kan kjøpe en ordinær bolig for å bruke som fritidseiendom noen uker i året, eller dele opp boligen i små boenheter for utleie med maksimal profitt («hyblifisering»).

Rødt vil:

  • pålegge boligbyggelag og utbyggere å i større grad tilby salg av boliger etter «leie – til – eie» prinsippet
  • styrke startlånsordningen og gi Husbanken økte rammer
  • jobbe for et regulert utleiemarked med krav til størrelse og standard for utleieboliger og makspris på husleie
  • jobbe for at det opprettes et kommunalt boligtilsyn og boligombud for å sikre at utleieboliger holder lovpålagte krav til standard, areal og brannsikring, samt ivaretar leieboernes interesser
  • at boplikten følges opp og forankres tydeligere jamfør lovverket
  • etablere en tredje boligsektor og ikke-kommersielle boliger som et supplement til markedet
  • pålegge boligbyggelag og utbyggere å øremerke et visst antall boliger i denne sektoren i nye byggeprosjekter
  • hindre boligspekulasjon gjennom å f.eks. skattlegge sekundærboliger og tomme boliger høyere, og hindre «hyblifisering»

Botilbud for eldre

Eldre skal ha rett til gode liv uavhengig av om de velger å bo hjemme, ønsker en enklere hverdag i f.eks. et bofellesskap, eller har behov for omsorgsbolig eller sykehjemsplass. Det må legges til rette for at eldre som velger å bo hjemme får den omsorgen og den praktiske hjelpen som trengs for å klare det. Det må også sikres tilgang til offentlige seniorsentre eller offentlige møteplasser, da dette kan bidra til helse og trivsel, og forebygge ensomhet og sosial isolasjon for yngre og eldre pensjonister. Behovet for heldøgns omsorgsboliger og sykehjemsplasser vil i Vestby kommune øke markant frem mot 2050.

Rødt vil:

  • styrke omsorgstilbudet for eldre som velger å bo hjemme
  • at hjemmebaserte tjenester fortrinnsvis skal være heltidsstillinger
  • utvide tilbudet av seniorsentre og møteplasser for «yngre eldre»
  • utvikle boformer tilpasset eldre menneskers behov, som f.eks. bofellesskap og demensboliger
  • øke dekningsgraden av omsorgsboliger og sykehjemsplasser med heldøgns bemanning slik at dette blir et tilgjengelig og reelt godt faglig tilbud når det er behov for det

Klima og miljø

Naturens tålegrenser setter rammene for menneskenes eksistens. Vi har allerede overskredet flere av jordklodens tålegrenser. Naturressurser overforbrukes for å oppnå kortsiktig profitt, uten tanke på framtidas generasjoners livsgrunnlag. Vi har fremdeles tid til å skape et samfunn som tar hensyn til naturen og gir menneskene høy livskvalitet. Men da må bruken av naturressurser styres innenfor rammene av naturens tålegrenser, i stedet for kapitalismens behov for evig og stadig større vekst. Dette innebærer å ta vare på naturmangfoldet og økosystemene, og redusere forurensing og utslipp av miljøgifter og andre skadelige stoffer i naturen.

Naturvern

I Vestby har befolkningen økt fra 5000 til nå 19000 de siste 60 år. Store områder er nedbygd til industri og lagerområder. Også våtmark og myrområder har blitt nedbygd. Siden 1990 har det private forbruket i Norge blitt mer enn fordoblet. Flere og flere ser at dette er en utvikling som ikke kan fortsette!

Rødt vil:

  • jobbe for at Vestby skal bli en foregangskommune for klima og miljø
  • jobbe for at det stilles krav til at alle kommuner, som del av den lovpålagte husholdningsrenovasjonen, legger til rette for reparasjon, ombruk og gjenvinning, samt opplæring i/veiledning for kompostering
  • at kommunen skal ha en klima- og miljøansvarlig i sin administrasjon
  • ha nullvisjon for nedbygging og omdisponering av matjord. Vedtatt plan for Delijordet må ikke uthules!
  • ikke ha utbygging av Skogly, Deørskogen og indre Son
  • at Ødemørk, kommunens grønne perle, må videreutvikles som kommunens samlingssted for grønn opplevelse
  • at offentlige innkjøp skal brukes strategisk for å fremme bærekraftig produksjon. Miljø, også arbeidsmiljø skal veie tyngre enn pris i offentlige innkjøp
  • jobbe for å finne gode alternativer til plastdekke på lekeplasser som ivaretar sikkerhet, fremkommelighet og miljøhensyn.  Forskning viser at lekeplasser i naturlig miljø er det beste for barna som da kan bruke egen fantasi
  • opprette flere offentlige delingstjenester for ulike verktøy, redskaper og andre produkter, og støtte lokale og private ordninger for deling og gjenbruk av ting gjennom eksempelvis momsfritak eller direkte støtteordninger.
  • at kommunen sammen med frivilligheten har aksjoner for fjerning av uønskede planter; såkalte hagerømlinger
  • at nærskogene rundt boligfeltene tas vare på og drives mer skånsomt, Naturen rundt boligfeltene er svært viktige for folkehelsa og barns lek
  • ha et bærekraftig skogbruk - det er viktig for det grønne skiftet, men dagens skogbruk har også negative sider. Rødt vil være vaktbikkje for at Skogloven og skogbrukets egne sertifiseringskriterier blir fulgt opp

Redde Oslofjorden

Vestby er en kystkommune med nesten 30 km kystlinje. Kysten vår og fjorden er under sterkt press og krever kraftige tiltak for fortsatt å være en av kommunens viktigste arenaer for rekreasjon og naturopplevelse.

Rødt vil:

  • kreve nitrogenrensing av all kloakk
  • aktivt støtte FOU om reduksjon av alle typer avrenning til fjorden
  • aktivt støtte tiltak som reduserer pløying og jordarbeiding i kornproduksjonen
  • aktivt støtte opp om bruk av grønt plantedekke utenfor vekstsesongen i landbruket for å redusere nitrogenutslipp
  • aktivt støtte motstanden mot Kystverkets forslag om åpning av skipsleden inn Vestfjorden ved Drøbak
  • aktivt støtte motstanden mot Kystverkets planer om mudring ved Glommas utløp
  • støtte motstand mot vindkraftpark ved Færder. Vindkraftparken er planlagt midt i et av de viktigste fugletrekkene
  • opprettholde restriksjoner på nærings-og fritidsfiske etter torsk
  • ha hyppige restriksjonsvurderinger på hummer og krabbefiske
  • ha ryddeaksjoner for fjerning av gjenglemte fiskeredskaper, såkalt «spøkelsesfiske», samt av stillehavsøsters og andre fremmedarter i fjorden, i samarbeid med frivilligheten
  • aktivt arbeide for å fjerne stengsler i strandsonen
  • sier nei til dispensasjoner til bygging i 100-metersbeltet mot fjorden
  • krever overvåkning av utslipp fra elver og bekker ved hyppige vannprøver
  • arbeide for at vår flotte kyststi kan legges mer sjønært i samarbeid med frivilligheten

Samferdsel

Vestby er en kommune med flere sentrum, og ferdsel mellom de ulike grendene er krevende kollektivt. Svært mange blir avhengige av bil for å komme seg fra A til B, og myke trafikanter er utsatt mange steder.

Kollektivtilbud

Et økt kollektivtilbud i kommunen fasiliterer målsetninger om å nå klimamål ved redusert bruk av bensin og dieselbiler, såvel som at eldre skal kunne bo hjemme lenger - dersom de kan og ønsker det. Alle innbyggere bør ha den samme tilgangen på kommunens tilbud, uavhengig av lommebokas størrelse, og alle bør ha muligheten til å komme seg på kryss og tvers av kommunen uten tilgang på bil.

Rødt vil:

  • øke busstilbudet i hele kommunen, med småbusser i lite trafikkerte områder uten krav om forhåndsbestilling og matebusser i områder hvor det ikke er behov for store busser slik at folk kan knyttes til et hyppigere tilbud til/fra sentrum
  • bedre kommunikasjonen mellom togstasjoner og alle grendene så alle kommunens innbyggere har et reelt kollektivtilbud, inkludert i Sole, der mange eldre har bosatt seg
  • gjøre det til en kravspesifikasjon for tilbydere av offentlig transport at bussene er elektriske
  • revidere bussruter og holdeplasser for å tilpasse kollektivtilbudet til det bedre, og blant annet gjøre idrettshaller og kulturtilbud tilgjengelig for alle barn, også de uten tilgang på privat skyss
  • jobbe for å senke billettprisen på kollektivtransport i kommunen
  • minke behovet for parkeringsplasser i sentrum gjennom at innbyggerne i større grad kan lene seg på offentlig transport som alternativ når de f.eks. skal til jobb eller benytte kulturtilbudet i kommunen

Trafikksikkerhet

Fartshumper er påkrevet på langt flere veier enn dagens etablerte. Økt bruk av sykler er forventet som del av reduksjon av miljøutslipp og i tillegg vil sykkelstier være ledd i helseoppbygging for alle aldersgrupper. Enkelte veier i kommunen brukes særlig i sommerhalvåret av sykkelklubber som trener og som på dagens smale veier utgjør en fare for seg selv og bilister, tungtransport og off. transport. Det foregår også kappkjøring i svært høye hastigheter blant annet på motorveien i vårt område, noe som må adresseres og løses for å ivareta innbyggernes sikkerhet.

Rødt vil:

  • at innbyggere som ber om fartshumper i sine nærområder skal møtes på dette, slik at de slipper å være redde for uvettig kjøring der myke trafikanter ferdes
  • at det settes opp ledbelysning i beferdede områder - gjerne med bevegelsessensor for å spare strøm
  • at kommunens samarbeid med fylkeskommunen blir tettere og mer velsmurt slik at også fylkesveier kan få den trafikksikringen som trengs lokalt, i form av nødvendig gatebelysning og fartsgrensetilpasning
  • anlegge langt flere sykkelstier slik at syklister kan velge mer trafikksikre ruter enn per idag - f.eks. bør eksisterende turvei mellom Hvitsten og Pepperstad over Brattåsen utbedres til et slikt formål
  • at det ved etablering av nye boområder skal være et krav om fortau som en del av reguleringsplanen
  • at det i eldre bebyggelse kan innlemmes fortau i reguleringsplanene slik at dette kan etableres også her på sikt
  • at det settes et aktivt, interkommunalt fokus på trygge banealternativer for miljøet som nå bedriver kappkjøring på motorveien i vårt område slik at våre innbyggere slipper å havne uforvarende midt oppi svært farlige trafikksituasjoner med særdeles høy hastighet, og at denne aktiviteten følges opp tett av politiet inntil den opphører