Tillitsvalgte i Trondheim kommune: Vedtaket om å spare i fond føles som en hån

– Vi som jobber i oppvekst og omsorg vet, for vi lever midt oppi en bemanningskrise, sier Anniken Lien van Marion, hovedtillitsvalgt i Trondheim kommune, og Kai Nilsen, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trondheim.

Rødts førstekandidat og barnehageansatt, Hege Bae Nyholt, kjenner seg igjen i beskrivelsen til de to tillitsvalgte:

Situasjonen før pandemien brøt ut var at bemanninga var knapp, mange vil si altfor dårlig. Tidligere tok man to paracet og gikk på jobb.

– Når det ikke lenger er lov, blir det tydelig hvor lav bemanninga i barnehager er. Vi skal ikke gå på jobb med symptomer, og må vente på testresultat før vi kan gå tilbake på jobb, sier Nyholt.

– Situasjonen er ikke bedre i skolen.

Kai Nilsen, lærer og lokallagsleder i Rødt Trondheim Sentrum, sier: – Mange skoler i Trondheim har fortsatt røde tall og det er innført både innkjøpsstopp og vikarstopp. Dette har pågått over flere år og vitner om en underbudsjettering. Når det spares i skolen betyr det at lærere må løpe fortere og får flere arbeidsoppgaver. Dette påvirker opplæringen og fører til at arbeidsbelastningen blir for stor. Mange erfarne og dyktige lærere jeg kjenner vurderer nå å slutte. Dette er en problematikk Trondheim kommune må ta på alvor! Politikere og rådmannen har har stor ambisjoner for Trondheimsskolen, men det hjelper lite når de økonomiske rammene er for små.

Situasjonen i Trondheimsskolen er så prekær at det utløste et foreldreopprør

På kort tid hadde mange tusen foreldre meldt seg inn i Facebook-gruppa, og la press på byens politikere. Bystyret tilførte ekstra midler for å sikre forsvarlig drift, dagen etter går flere rektorer ute i media og hevder at midlene tilført ikke er i nærheten av det som trengs.

Ikke noe bedre innenfor helse

Innenfor helse beskrives en situasjon som ligner den i oppvekst.

– Helse har lav bemanning sammenlignet med andre kommuner, og sykefraværet er høyt. En utstrakt bruk av kortvakter for å utnytte arbeidskraften til det fulle, som fører til økte belastninger for ansatte og tjenestene vi skal yte, sier van Marion.

Hun forteller om enhetsledere som sliter med å holde de marginale budsjettene, og at det må gjøres endringer i de arbeidsplanene for å spare penger.

– Dette gjør at mange ansatte i helse ikke har en normal arbeidsdag, at ansatte er alene i perioder med et stort ansvar. Dette er en måte å spare penger på som vi ikke ser i andre sektorer, men som brukes for å dekke over et skrikende behov økt bemanning.

Til kommunens heltidskultur har van Marion følgende kommentar: – Kortvakter medfører flere oppmøter, og er uforenelig med heltid.

Yrkene innenfor oppvekst og omsorg er utsatt

– Alle som har vært i en barnehage vet at det er umulig å overholde smittevernanbefalingen om avstand. Da gjør vi ikke jobben vår, sier Nyholt. – Vi skal møte, romme, trøst og leke med barn hver dag. Vi er også avhengig av å ha kontakt og dialog med barnets foresatte. Samfunnet er avhengig av at barnehagene holder oppe for at folk skal kunne gå på jobb, derfor må vi satse på tilstrekkelig bemanning, fortsetter hun.

En samstemt trio spør: – Hvor ansvarlig er det å plassere pengene til innbyggerne i fond? Hva med å investere pengene i tjenester med god kvalitet?

De tre avslutter med å si at penger brukt til å øke grunnbemanningen i helse og oppvekst er den sikreste investeringen vi kan gjøre for fremtiden.