Uttalelser fra fylkesårsmøtet

Stans den folkerettsstridige aggresjonen i Midtøsten

Rødt Trøndelag ser alvorlig på eskaleringen av krigshandlinger i Midtøsten. Vi må ikke glemme de pågående menneskelige katastrofene og de systematiske bruddene på folkeretten som har lagt grunnlaget for dagens situasjon.

Israel har bombet Gaza sønder og sammen. Titusenvis av sivile er drept, og kritisk infrastruktur er jevnet med jorden. Okkupasjonen på Vestbredden og i Gaza intensiveres. Dette er en systematisk politikk for å umuliggjøre en levedyktig palestinsk stat.

Det nylige og omfattende angrepet på Iran, er et grovt brudd på folkeretten og FN-pakten. Dette angrepet er en del av et mønster der Israel, med USA i ryggen, tar seg til rette med militær aggresjon i Libanon, Syria og Jordan. Denne krigføringen destabiliserer en hel region og truer med å kaste verden ut i en ukontrollerbar storkrig.

Rødt Trøndelag fordømmer angrepet på Iran og vil samtidig uttrykke sin solidaritet med det iranske folkets kamp for frihet og demokrati. Norge må umiddelbart og uten forbehold fordømme det ulegitime angrepet. Det er et klart brudd på folkeretten og suverene staters rettigheter.

Norge må legge maksimalt diplomatisk og økonomisk press på Israel for å stanse angrepene på Gaza og nabolandene. Full våpenembargo er nødvendig. Ingen norske våpen eller våpendeler skal ende opp i den israelske krigsmaskinen. Regjeringen må sikre at norskprodusert materiell ikke brukes til okkupasjon eller ulovlige angrep.

Norge må innføre reelle sanksjoner mot varer fra ulovlige bosetninger og trekke Oljefondet ut av selskaper som tjener på okkupasjonen og krigføringen. Vi fordømmer USAs rolle som garantist for Israels aggresjon. Norge må nekte å bli dratt med i en imperialistisk logikk som ofrer sivile liv for geopolitisk makt.

Rødt Trøndelag vil uttrykke sin solidaritet med det palestinske folket og alle sivile som nå rammes av krigføringen. Fred kan ikke bombes frem; fred krever rettferdighet, frihet og respekt for folkeretten.

Fritt Palestina – Stans krigen nå!

Inkluderende arbeidsliv og lav arbeidsledighet medfører et høyere sykefravær

Regjeringen la før jul fram forslag til endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven om medvirknings-, aktivitets- og tilretteleggingsplikt mv. ved sykefravær. Forslaget bygger på utdaterte holdninger der dårlig arbeidsmoral, uvilje og manglende ansvarsfølelse skal forklare den sykemeldtes manglende medvirkning ved sykdom. Forslaget er et av flere forsøk fra politisk hold for å få ned sykefraværet, i arbeidslinjas ånd.

Premisset om at sykefraværet er for høyt i Norge kan ikke aksepteres. Statistikk viser at land med lavt sykefravær har høyere arbeidsledighet enn land med høyt sykefravær og motsatt. Fortellingen om at sykefraværet er ute av kontroll og stadig når nye høyder er rett og slett feil. Bakgrunnen for IA-avtalen var å få flere kronisk syke, og mennesker med ulike funksjonsvariasjoner inn i arbeidslivet samtidig som man skulle få sykefraværet ned – en motsetning som ikke kan stå uimotsagt. Personer med kronisk sykdom eller funksjonsvariasjoner vil sannsynlig ha behov for mer fravær enn gjennomsnittet, for eksempel til behandlinger eller perioder med forverring av sykdommen.

Sykefraværet har vært stabilt de siste 50 årene, med svingninger opp og ned, og er ikke noe dramatisk slik NHO, høyresiden og Arbeiderparti-regjeringen hevder. Innstramminger som skyver risikoen og belastningen over på arbeidstaker er ikke akseptabelt. Kun gjennom styrket vern, reell tilrettelegging og tydeligere ansvar hos arbeidsgiver vil man kunne skape et godt, trygt og inkluderende arbeidsliv for alle.

Sykefravær kan ikke ses i vakuum, det henger sammen med arbeidslivets strukturelle utfordringer. Lav bemanning, høyt arbeidstempo, mye alenearbeid og manglende tilrettelegging er alle belastninger som over tid bidrar til sykefraværet – ikke manglende vilje til å stå i arbeid. Selv med skjerpede krav i arbeidsmiljøloven til det psykososiale arbeidsmiljøet, er det stor forskjell mellom lovens intensjon og virkeligheten ute på mange arbeidsplasser. Arbeidsgivere mangler ofte både kompetanse og virkemidler til å etterleve kravene, og dette lar seg ikke løse gjennom økt kontroll og sanksjoner mot arbeidstakerne.

Arbeidsmiljøloven må følges, og kravet til opplæring for verneombudene må styrkes. Skal verneombudene kunne være en styrke ute på arbeidsplassene må ikke arbeidsgiverne kunne nekte verneombudene mulighet til å gjennomføre 40 timers grunnskolering. Statistisk har kvinner et høyere sykefravær enn menn, og sannsynlig kan det forklares i kjønnsforskjellene som menstruasjon, svangerskap og fødsel og overgangsalder, derfor må det være et krav at det skal forskes mer på kvinnehelse.

Det stadige fokuset på at det er den sykemeldte som må endre adferd, og ikke på strukturelle utfordringer, må snus. Det må gjøres vanskeligere å bestride sykemeldinger og det må på plass inntektssikring ved bestridelser.

Årsmøte i Rødt Trøndelag krever:

• At strengere sanksjoner rettet mot arbeidstakere ikke må innføres
• Økt forskning på kvinnehelse
• At lav bemanning, høyt arbeidspress, omfattende alenearbeid særlig i kvinnedominerte sektorer, anerkjennes og adresseres
• At ledere må gjennomføre opplæring i å forebygge helseskader, spesielt innen psykososialt arbeidsmiljø
• At lovendringer må bidra til inkludering og trygghet, ikke økt press på syke arbeidstakere
• At det blir et større rom og aksept for sykdom og helseutfordringer
• At det oppfordres til demonstrasjoner og eventuell streik dersom Høyre og høyresiden går inn for innstramminger i sykepengesordningen

Stans angrepene på AFPen vår

I 2025 kom LO-kongressen fram til et kompromiss om prinsipper som både skulle forbedre dagens AFP og i tillegg innføre en ordning der de som ikke oppfyller kravene ved 62 år, skal få med seg all opptjening i AFP-bedrifter. Vedtaket ble som følger: «Arbeidstakere som har fylt 50 år skal opprettholde rettigheter som følger av dagens ordning. De vil også kunne motta AFP etter dagens ordning hvis de har minst 18 års opptjening i tariffbundet virksomhet samlet og har minimum 7 år mellom 50 og 62 år. LO vil videre styrke AFP-ordningen gjennom at arbeidstakere i tariffbundne virksomheter opparbeider rett til AFP, basert på antall år i virksomheten. LO vil også at uføre skal ha en rett til AFP, basert på opptjeningen fram til uføretidspunktet.»

Det arbeides nå for at en slik opptjeningsordning ikke skal komme i tillegg til en forbedret AFP-ordning, men erstatte den. Dette sa Fellesforbundets landsmøte klart nei til. Ifølge LO/NHOs utredning om «Reformert AFP», vil kun 3 % av de som med dagens ordning ville fått full AFP, få dette i framtida med en opptjeningsordning. 50% vil miste mer enn en fjerdepart. 20% vil miste mer enn halvparten.

Rødt Trøndelag er bekymra for konsekvensene av dette. Spesielt for de lavtlønte, som trenger denne ordninga for å kunne gå av før helsa og kreftene svikter. Vi frykter at det på nytt snikes inn en bindende formulering på slutten. Det er all mulig grunn til å være på vakt.

I et mellomoppgjør er LO avhengig av at NHO godtar å forhandle om annet enn lønn. De legger ikke skjul på hva deres betingelser er. Endring av dagens AFP-ordning må skje i et hovedoppgjør der det kan settes makt bak krav gjennom streikeretten.