Rødt Trøndelags alternative budsjett

Fylkesdirektørens forslag til budsjett går dessverre i feil retning med kutt på de fleste områder. Vi mener dette ikke er tiden for å akkumulere penger på fond eller kjøpe et nytt bussdepot til 605 millioner kroner, men derimot prioritere å styrke vårt tjenestetilbud innen utdanning, vegvedlikehold, tannhelse, kultur og kollektivtrafikk.

Rammene til fylkesøkonomien er for dårlige – nye oppgaver uten finansiering er uakseptabelt

Vi mener staten må øke både den frie rammeoverføringa til fylket, øke tilskudd til distriktskoler, kollektivtrafikk og til å ta igjen forfallet som var på fylkesvegene da de ble overført fra stat til fylke. Det er også uakseptabelt at nye områder som for eksempel integrering, fiskerihavner og oppgaver til fortidsminnevern overføres uten at nok midler følger med. Det er skuffende at flertallet på Stortinget ikke prioriterer mer til fylkene gitt den pressede økonomiske situasjonen til fylkeskommunene, spesielt for Trøndelag.

Handlingsrom også i Trøndelag

Økonomien i Trøndelag er presset, men inntil staten kommer med mer midler vil vi allikevel argumentere for at det er bedre å investere i framtida framfor å kutte. Rødt vil derfor prioritere å reversere kutt innenfor driftsbudsjettet på våre tjenesteområder. Spesielt alarmerende er det generelle kuttet på 2 % hvert år innenfor utdanning, og et vedlikeholdsbudsjett på fylkesveier som vil medføre et eskalerende forfall.

Fylkesdirektøren legger i denne økonomiplanen opp til en langt større fondsbeholdning sammenlignet med det som var foreslått i 2019. Rødt vil legge seg på nivået fra økonomiplanen 2020-2023. Differansen mellom foreslått fondsbeholdning på slutten av denne økonomiplanperioden og det som ble foreslått i 2019 er 257 millioner kroner. I tillegg foreslås det satt inn ekstra skatteinntekter fra 2022 på 119 millioner på fond. Dette er penger vi i stedet ønsker å bruke på å styrke tjenestetilbudet.

Vi mener også at anslaget om inntekter er alt for pessimistisk gitt at det i budsjett 2021 ble budsjettert med 6836 millioner, men inntektene ble 7481 millioner altså en differanse på 645 millioner. Netto driftsresultat ble nesten 400 millioner mer enn budsjettert. Fylkesdirektøren legger opp til at totale inntekter stiger med kun 2,8 % fra regnskap 2021 til budsjett 2023. Dette vil i så fall innebære et betydelig kutt i de reelle økonomiske rammene grunnet lønns- og prisvekst i denne perioden. Vi legger ikke inn noe annet inntektsanslag i vårt alternative budsjett, men mener med bakgrunn i avviket mellom tidligere budsjett og resultatet gir oss handlingsrom for det bruk av fondsmidler vi legger opp til. Vi kutter også noe i politikerlønninger med virkning fra konstituerende fylkesting, samt noe i støtte til større idrettsarrangementer og konferanser.

Investeringer

Rødt er enige med fylkesdirektøren i at gjeldsgraden til fylket ikke må stige utover det som er foreslått. Rødt vil derfor ikke legge inn store nye investeringer utover det foreslåtte i kommende økonomiplanperiode. Vi har en innsparing i investeringer med at vi vil beholde dagens bussdepot på Sorgenfri og dermed spare 605 millioner. Vi legger i stedet inn deler av den summen til oppgradering av bussdepoet på Sorgenfri. Vi er klar over at Trondheim kommune har ønsker om å bruke denne tomten til noe annet, men mener at fylket bør gå i forhandlinger med Trondheim kommune her. Det er faktisk i Trondheim kommunes interesse å ha et velfungerende bussdepot. Vi unngår dermed å overføre midler fra drift til investering. Vi legger i stedet inn en satsing på oppgradering av fylkesveier og energieffektivisering i fylkeskommunale bygg. Det å satse på oppgradering av fylkesveier og energieffektivisering vil spare fylkeskommunen driftsutgifter på vei og energikostnader.

Administrasjon og eiendom

Trøndelag fylkeskommune skal være verdensledende innenfor energieffektivisering og integrert energiproduksjon i bygningsmassen. I en tid hvor energiprisene løper løpsk er dette en god investering for fylkeskommunen. Politikerlønningene må gjennomgås med mål om reduksjon, og vi vil fremme forslag om dette på konstituerende fylkesting i oktober. Vi vil jobbe for å redusere bruken av eksterne konsulenter, og i stedet bygge kompetanse i egen organisasjon. Dette vil kunne ha positive økonomiske konsekvenser. Vi ber om at fylkesdirektøren legger fram en sak om ekstern konsulentbruk og hvordan man kan ta mer av driften inn i egenregi. Fylkeskommunen skal også jobbe for å bekjempe uønsket deltid.

Utdanning

Det foreligger mange planer for å forbedre utdanningen innen den videregående skolen i fylket vårt. Dessverre er det ikke tilstrekkelig med ressurser for å gjennomføre planene blant annet innenfor IKO-modellen, fagfornyelsen og strategi for minoritetsspråklige. Den økonomiske situasjonen i skolen er nå så presset at skolene tvinges til å gjøre innsparinger ved redusere antall timer, slå sammen grupper, reduksjon i vikarbudsjett og midler til spesialundervisning, samt kutt i ressurser til utstyr og læremidler. Den totale rammen for tildeling til opplæring gjennom ressursfordelingsmodellen må derfor økes betydelig for sikre et godt utdanningstilbud over hele fylket. Vi prioriterer derfor å reversere kuttet på 2 % innen seksjon utdanning.

Det er viktig med forsvarlig bemanning som sikrer tett oppfølging av alle elever. Kontaktlæreren har et særlig ansvar for å følge opp elevene, og Rødt vil derfor øke kontaktlærerens minsteressurs med en time i uka.

For å sikre stabilitet og et godt fagmiljø på skolene er det viktig å ta vare på nyutdanna lærere og at disse får forsvarlig oppfølging og veiledning.

Teamet rundt eleven er viktig for å sikre et godt læringsmiljø for alle og for at lærerne skal kunne få være lærere. Vi må styrke teamet rundt eleven med miljøarbeidere og helsesykepleiere. Miljøarbeidere må få mulighet til 100 % stillinger.

Nedgangen i elevtallet i distriktene legger press på distriktskolene. Selv om det blir færre elever blir ikke avstandene mindre. Den offentlige skolen skal tilby variert pedagogikk og et godt skoletilbud innenfor yrkesfag, studiespesialisering, idrett og musikk, dans og drama, uavhengig av bosted.

Veg

Mens fylkeskommunen har stilt som lånegarantist for helt unødvendige firefelts motorveier i nærheten av Trondheim, er deler av fylkets eget veinett i svært dårlig forfatning. Da Trøndelag fylke fikk overført vegene fra staten var etterslepet på i overkant av tre milliarder. Nå er vedlikeholdsetterslepet på nærmere 5 milliarder. Med det foreslåtte budsjett, og dagens prisstigning vil forfallet på veiene fortsette å øke.

En opptrapping av vedlikeholdet vil redusere driftskostnadene på sikt. For eksempel vil man med nytt dekke spare på saltbruken, da man ikke trenger å salte for å få bort isen i sprekker i asfalten. På svar til vårt spørsmål i fjor om besparelse på vedlikehold skriver Fylkesdirektøren:

«Satsning på vedlikehold vil i tillegg til en besparelse på drift, være avgjørende for å oppnå viktige mål om økt trafikksikkerhet, fremkommelighet, miljø, klima og opprettholdelse av vegkapitalen slik at denne kan brukes som tenkt. Å utsette vedlikehold kan dessverre ikke betraktes som en besparelse, men må anses som lån (nedskrivning) i vegkapitalen. Det er gjort beregninger på at en slik forskyving av vedlikehold tilsvarer en rentekostnad på rundt 30 %».

Dette er en rentekostnad skyhøyt over fylkeskommunens låneportefølje selv med de siste tids rentehevinger. Videre skriver fylkesdirektøren at «Det antas at kostnadene på kollapset stikkrenne er opptil 50% dyrere enn ved planlagt skifte». Med bakgrunn i dette vil Rødt prioritere vegvedlikehold og i første rekke det vedlikeholdet som gir varige reduserte driftskostnader.

De to elektrokontraktene som har oppstart i januar 2022 vil til sammen ha en årlig kostnad på 28,2 millioner kroner eks. mva. Kontraktene strekker seg over 3 år. Vi vil be Fylkesdirektøren legge fram en utredning om elektrokontraktene for fylkesveier med en vurdering om det vil være hensiktsmessig med hensyn til pris og kvalitet å utføre dette i egenregi.

Samferdsel

Kollektivtrafikken har fått koronakompensasjon og er delvis skjermes for kutt som følge av økte utgifter. Det legges imidlertid opp til en innsparing på 6 millioner, som blant annet vil svekke fleksibel transporttilbudet i distriktene. Dette reverserer vi i vårt alternative budsjett. Det meldes også om en såkalt moderat takstøkning på 3 %. I en tid der alt annet av priser øker mener vi at det er et svært dårlig signal av fylkeskommunen å øke takstene på kollektivtrafikk. Vi foreslår derfor å ikke foreta denne økningen. Spesielt viktig er det å få ned prisene i miljøpakkeområdet og vi vil derfor fremme forslag om ytterligere prisreduksjon i saken om Miljøpakkens handlingsprogram.

Prosessen fram mot storbyanbudet i 2029 starter nå og anbudet på Gråkallbanen går ut i 2025. Vi mener at kollektivtrafikken må tas inn i fylkeskommunens administrasjon og driften av kollektivtrafikken må være i egenregi.

Kultur og folkehelse

Kultursektoren har hatt en hard tid under koronapandemien og det er viktig at fylkeskommunen opprettholder sine støtteordninger til kultursektoren. Kultur er svært viktig for å skape tilhørighet og trivsel i et lokalsamfunn. Rødt vil støtte aktiviteter og arbeidsplasser innenfor musikk, teater, litteratur og annen kultur for å skape gode lokalsamfunn med et bredest mulig tilbud til hele befolkningen. Kulturen binder folk sammen og spiller en viktig rolle for inkludering og forebygging av utenforskap.

Kulturen skal legge til rette for et inkluderende og likeverdig tilbud for barn og unge i hele fylket, slik at alle kan delta uavhengig av sosioøkonomisk status. Vi reverserer derfor kuttet til fylkesdirektøren innenfor tjenesteområde kultur. Vi vil styrke og videreutvikle ordninga med fylkesbibliotek som en støttende, utviklende og koordinerende kulturaktør og går derfor mot de planlagte kuttene her. Vi ønsker også prioritere lavterskel kulturtiltak, spesielt rettet mot barn og unge.

Plan, næring og kulturminner

Fylkeskommunen er regional utviklingsaktør og forvalter en rekke midler for å bidra til næringsutvikling i fylket. Vi mener at vi ikke må føre en næringsnøytral politikk med vekst som eneste mål. Fylkeskommunen bør stimulere til en næringsutvikling som løser klima- og naturkrisa, motvirker sentralisering og utjevner de økonomiske forskjellene. Utviklingsmidler og andre støtteordninger må brukes for å stimulere næringslivet i en klima- og naturvennlig retning, som bidrar til størst mulig grad av videreforedling innen fylket i stedet for råvareeksport. Eksempelvis må de regionale utviklingsmidlene som fordeles til skognæringa brukes til å fremme miljøvennlige hogstformer og bidra til utvikling av nye trebaserte produkter som erstatter petroleumsprodukter og gir lokal verdiskaping i Trøndelag. Utviklingsmidlene til oppdrett må ha klare miljømål og krav om utslippsfrie anlegg og resirkulering av avfall. Fylket må prioritere arbeidet med sirkulær økonomi blant annet gjennom å stimulere til produksjon av biogass og gjødsel basert på avfallsprodukter fra næringsmiddelindustri og husholdninger.

Klima- og naturmangfoldkrisa må løses samtidig. På samme måte som Trøndelag har utarbeidet en klimaomstillingsstrategi må vi ha en strategi for naturmangfold. En slik strategi må utvikles i samarbeid med andre relevante aktører. Fylket må ta en ledende rolle på hvordan Trøndelag skal bli verdens mest energieffektive fylke. Vi ser positivt på for at man nå jobber med en trøndersk kraftplan og kommer til å prioritere arbeidet med å gjøre den best mulig.

I alt av fylkeskommunens arbeid med næringsutvikling i fylket må fagforeningene involveres. Ved bedriftsbesøk skal fylkeskommunen også møte fagforeningene i bedriften. Kulturminneforvaltninga i fylket må styrkes og bevilges tilstrekkelig finansiering til å utøve sine arbeidsoppgaver.

Tannhelse

Det er viktig å styrke den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, og vi vil reversere det foreslåtte kuttet til fylkesdirektøren. Ambuleringsklinikker er viktig for utsatte grupper i distriktene og vi ønsker derfor å opprettholde disse i vårt alternative budsjett.

Flere partier har varslet en tannhelsereform, men inntil tennene har blitt en del av kroppen på statlig nivå vil vi i Trøndelag i alle fall gjøre den gratis for 18 og 19 åringer. For dem er det et sort innhugg i økonomien til tross for at de får 75 % rabatt. Det skal ikke være slik at våre ungdommers tannhelse er avhengig av foreldrenes økonomiske status. Det å ta vare på tennene i disse årene er kritisk for hvordan tannhelse man har senere i livet. Det vil koste fylkeskommunen 2,5 millioner å gjøre et løft for tannhelsen til disse ungdommene. Vi legger inn dette beløpet i år, men mener dette i utgangspunktet er et statlig ansvar og forventer at stortingsflertallet tar ansvar for en komplett tannhelsereform framover i økonomiplanperioden.