Rødt Trøndelags alternative budsjett 2022
Ulikheten mellom folk øker samtidig som klima og natur rammes stadig hardere av en turbokapitalisme med vekstvang og profitt som eneste mål for øyet. Rødt vil med sitt alternative fylkesbudsjett trekke Trøndelag i en bedre retning.
Nødvendigheten av et alternativt budsjett
Ved utgangen av 2021 ser vi at vi på langt nær er kommet forbi koronakrisen, heller ikke i Trøndelag. Løsningen på koronakrisa må være en politikk som også møter de andre krisene som verden og Trøndelag står midt oppi: Ulikheten mellom folk øker samtidig som klima og natur rammes stadig hardere av en turbokapitalisme med vekstvang og profitt som eneste mål for øyet. Rødt vil med sitt alternative fylkesbudsjett trekke Trøndelag i en bedre retning.
Rammene til fylkesøkonomien er for dårlige - nye oppgaver uten finansiering er uakseptabelt
Vi mener staten må øke både den frie rammeoverføringa til fylket, øke tilskudd til distriktskoler, kollektivtrafikk og til å ta igjen forfallet som var på fylkesvegene da de ble overført fra stat til fylke. Det er også uakseptabelt at nye områder som for eksempel integrering, fiskerihavner og oppgaver til fortidsminnevern overføres uten at nok midler følger med. Selv om det er noe økte overføringer i tilleggsproposisjonen til budsjettflertallet på Stortinget er allikevel dette langt fra nok gitt den pressede økonomiske situasjonen til fylkeskommunene, spesielt for Trøndelag.
Handlingsrom også i Trøndelag
Økonomien i Trøndelag er presset, men inntil staten kommer med mer midler vil vi allikevel argumentere for at det er bedre å investere i framtida framfor å kutte for å betale ned gjeld og sette av midler på fond.
Det legges opp til en ekstra avbetaling av avdrag på 80 millioner kr neste år, samt øke avsetninga på fond med 160 millioner fram mot 2024 sammenlignet med det som var foreslått i 2019. Argumentasjonen for å betale ekstra store avdrag er å utnytte situasjonen med lav rente til å betale ned like mye på lånet og dermed betale ned mer i avdrag. Dette er ikke en riktig prioritering. Renta ble satt ned av Norges bank for å få fart på økonomien gjennom krisa. Da kan ikke en offentlig aktør som Trøndelag fylkeskommune prioritere å betale ekstraordinære avdra på gjeld, eller for den saks skyld avsette mer enn dobbelt så mye som tiltenkt i 2019 på fond.
Rødt vil legge seg på nivået fra økonomiplanen 2020-2023 og vil i stedet for denne ekstraordinære nedbetaling av gjeld og avsetning på fond bevilge penger til videregående skoler, veivedlikehold, kollektivtrafikk, klimatiltak, tannhelse, kultur og næringsutvikling.
Investeringer
Rødt legger ikke fram et eget investeringsbudsjett, men tar fylkesdirektørens forslag til orientering. Vi kommer allikevel med noen betraktninger. Rødt mener at selv om Trøndelag fylkeskommune har investert mye i skoler og vei de siste årene kan ikke dette være et argument for å utsette helt nødvendige investeringer i skolebygg, blant annet for Olav Duun. Vi ønsker å i stedet for store investeringer i nye fylkesveier heller å prioritere vegvedlikehold. De nødvendige og lovpålagte oppgraderinger av tunneler som følger av tunellsikkerhetsforskriften må i sin helhet fullfinansieres av staten. Staten må også bidra med investeringsmidler for de helt nødvendige oppgraderinger av Laksevei Nord mellom Rørvik og Gartland og FV 30 mellom Støren og Røros. Fylkeskommunen har ikke mulighet til å ta disse investeringene alene samtidig som det er helt uakseptabelt at det legges opp til 80 % bompengefinansiering av strekningene.
Kultur
Kultursektoren har blitt hardt rammet av koronakrisa og dette ser ut til å vedvare inn i 2022. Rødt vil derfor styrke kulturbudsjettet vesentlig. Vi vil etablerer søkbare potter for kunst- og kulturfeltet både rettet mot barn og voksne. Støtte til lokale arrangementer og kulturinstitusjoner samt kulturscener som har lidd som følge av nedstenginga. Vi vil også gi driftsstøtte til Saemien Sitje som står ferdig i 2022.
Utdanning
Det foreligger mange planer for å forbedre utdanningen innen den videregående skolen i fylket vårt. Dessverre er det ikke tilstrekkelig med ressurser for å gjennomføre planene med blant annet innenfor IKO-modellen, fagfornyelsen og strategi for minoritetsspråklige.
Det er viktig med forsvarlig bemanning som sikrer tett oppfølging av alle elever. Teamet rundt eleven er viktig for å sikre et godt læringsmiljø for alle. Kontaktlæreren har et særlig ansvar for å følge opp elevene, og Rødt vil derfor øke kontaktlærerens minsteressurs med en time i uka.
For å sikre stabilitet og et godt fagmiljø på skolene er det viktig å ta vare på nyutdanna lærere og at disse får en forsvarlig oppfølging og veiledning. Nå må skolene selv finansiere veiledning over skolens eget budsjett. I vårt budsjett setter vi av midler til som gjøres søkbare for skolene etter behov.
Rødt mener det må settes av tilstrekkelige med midler til oppfølging av elever i IKO-modellen og strategi for minoritetsspråklige.
Helsesykepleiere er spesialister på psykisk folkehelsearbeid, og er ofte den første som møter våre videregåendeelever når familie, venner eller lærere har meldt sin bekymring. I den videregående skolen er helsesykepleierne tiltenkt å ha en koordinerende rolle mellom skole og helsevesen, men veldig ofte er de også en voksen som ungdom føler de kan snakke med om ting som er vanskelig. Dessverre er realiteten at helsesykepleiere i for liten grad har tid til disse samtalene. Rødt vil derfor ha en økning av antall helsesykepleierårsverk i fylket.
Nedgangen i elevtallet i distriktene legger press på distriktskolene. Selv om det blir færre elever blir ikke avstandene mindre. Den offentlige skolen skal tilby variert pedagogikk og et godt skoletilbud innenfor yrkesfag, studiespesialisering, idrett og musikk, dans og drama, uavhengig av bosted. Vi ønsker derfor å stanse den foreslåtte utredninga om skolestruktur.
Veg
Mens fylkeskommunen har stilt som lånegarantist for helt unødvendige firefelts motorveier i nærheten av Trondheim, er deler av fylkets eget veinett i svært dårlig forfatning. Da Trøndelag fylke fikk overført vegene fra staten var etterslepet på i overkant av tre milliarder. Nå er vedlikeholdsetterslepet på nærmere 5 milliarder, og vil med det foreslåtte budsjett fortsette å øke
Vedlikehold vil også kunne redusere driftskostnadene på sikt. For eksempel vil man med nytt dekke spare på saltbruken, da man ikke trenger å salte for å få bort isen i sprekker i asfalten. På svar til vårt spørsmål vedrørende besparelse på vedlikehold skriver Fylkesdirektøren: «Satsning på vedlikehold vil i tillegg til en besparelse på drift, være avgjørende for å oppnå viktige mål om økt trafikksikkerhet, fremkommelighet, miljø, klima og opprettholdelse av vegkapitalen slik at denne kan brukes som tenkt. Å utsette vedlikehold kan dessverre ikke betraktes som en besparelse, men må anses som lån (nedskrivning) i vegkapitalen. Det er gjort beregninger på at en slik forskyving av vedlikehold tilsvarer en rentekostnad på rundt 30 %». Dette er en rentekostnad skyhøyt over fylkeskommunens lån og fondsavsetninger. Videre skriver fylkesdirektøren at «Det antas at kostnadene på kollapset stikkrenne er opptil 50% dyrere enn ved
planlagt skifte». Med bakgrunn i dette vil Rødt prioritere vegvedlikehold og i første rekke det vedlikeholdet som gir varige reduserte driftskostnader.
Det to elektrokontraktene som har oppstart i januar 2022 vil til sammen ha en årlig kostnad på 28,2 millioner kroner eks. mva. Kontraktene strekker seg over 3 år. Vi vil be Fylkesdirektøren legge fram en utredning om elektrokontraktene for fylkesveier med en vurdering om det vil være hensiktsmessig med hensyn til pris og kvalitet å utføre dette i egenregi.
Samferdsel
Kollektivtrafikken har lidd store tap som følge av koronapandemien. Vi forventer at staten tar regninga for tapet som kollektivtrafikken har hatt. Rødt mener allikevel at man framover må satse offensivt for å sikre et godt kollektivtilbud over hele fylket. Vi er fornøyde med at det nå satses på bestillingstransport over hele fylket. Rammen til kollektivtrafikken er kuttet med 20 millioner kroner i året. Dette er delvis tatt inn med reduserte utgifter til regionanbudet, noe vi ser har ført reduserte lønns- og arbeidsvilkår for sjåførene og en uutholdelig situasjon innenfor skoleskyss. Vi vil øke rammene til kollektivtrafikken. Blant annet til Ferjer, ladeinfrastruktur, reduksjon av priser på bybusstilbudet utenom Miljøpakken og styrking av tilbudet med fleksibel transport.
Den siste tids kaos i skoleskyssen er nok et argument for å se på om anbudssystemet i kollektivtrafikken er hensiktsmessig. Vi vil be Fylkesdirektøren legge fram en evaluering av anbudssystemet innen kollektivtrafikk med vurdering av fordelene og ulempene ved å ta tilbake styringa av kollektivtrafikken i fylkeskommunens administrasjon og drifte kollektivtrafikken i egenregi.
Næring
Trøndelag fylkeskommune er en viktig regional utviklingsaktør og næringsavdelinga jobber bra med klimaomstilling og aktiv næringsutvikling. Det er viktig at det settes av midler til næringsutvikling for å komme oss ut av pandemien. Disse midlene må gå til miljøriktige investeringer.
Vi vil i tillegg, i tråd med vedtaket om at vi ønsker en helhetlig satsing på energieffektivisering i Trøndelag, foreslå at næringsavdelinga tar initiativ til en regional plan for energieffektivisering i bygg, industri og oppgradering av vannkraftverk. Et slikt arbeid bør skje i samarbeid med relevante instanser som for eksempel Enova, kraftselskapene og SINTEF.
Vi har to miljøkriser i verden i dag, klimakrisa og naturmangfoldskrisa. Vi mener at på samme måte som man utarbeider en klimaomstillingsstrategi også bør utarbeide en strategi for å ivareta naturmangfoldet. Dette arbeidet bør skje i samarbeid med NINA, Miljødirektoratet, Fylkesmannens (statsforvalterens) miljøvernavdeling og aktuelle miljøorganisasjoner.
Tannhelse
Flere partier har varslet en tannhelsereform, men inntil tennene har blitt en del av kroppen på statlig nivå vil vi i Trøndelag å i alle fall gjøre den gratis for 18 og 19 åringer. For dem er det et sort innhugg i økonomien til tross for at de får 75 % rabatt. Det skal ikke være slik at våre ungdommers tannhelse er avhengig av foreldrenes økonomiske status. Det å ta vare på tennene i disse årene er kritisk for hvordan tannhelse man har senere i livet. 2,5 millioner kroner vil det koste fylkeskommunen å gjøre et løft for tannhelsen til ungdommene våre.