Rasismen finnes – i Norge, og i Trøndelag

Det holder ikke å ikke være rasist – du må være antirasist. Antirasistisk kamp forutsetter at man anerkjenner rasismens eksistens. Vi må se helheten – se at summen av alt utgjør en enormt ødeleggende kraft.

Rasisme – et puslespill med mange brikker, der hver brikke i seg selv kan være rasisme, og det ferdige bildet er det vi kaller strukturell eller systemisk rasisme.

Rasisme – et puslespill der hver brikke er vond for de som rammes, og det ferdige bildet kan definere tilværelsen – et bilde som ødelegger og tar liv.

Rasisme – et puslespill med mange brikker, der hver brikke i seg selv er vanskelig å få øye på for de som ikke rammes selv, og det ferdige bildet av mange benektes i sin eksistens.

«Fargeblindhet» – en brikke som i seg selv nok er velment, men som setter oss i fare for også å være blinde for rasismen.

«Jeg er ikke rasist, men...» – en brikke som i beste fall er ignorant, og som bidrar til å opprettholde og normalisere rasistiske holdninger.

Rasist-vitsen fra kompisen eller kollegaen, som aldri blir møtt med noe mer enn en flau, påtatt latter – en brikke som bidrar til fremmedgjøring overfor problemet som rasisme er.

Eksplisitt rasistiske ytringer – en brikke som de fleste klarer å identifisere som rasisme, men som sjelden blir sett som en del av det store puslespillet, fordi dette er «de andre – rasistene».

Ikke å bli innkalt til jobbintervju, ikke få leid bolig, fordi navnet ditt ikke klinger norskt nok – en brikke som stadig er en del av puslespillet, til tross for alle gode kampanjer og tiltaksplaner.

Lønnsdiskriminering – en brikke som skaper økonomiske forskjeller.

Fordekt rasisme i ytringsfrihetens navn – en populær øvelse i diverse media, fra de såkalte alternative media til de mer tradisjonelle.

Regjeringas budsjettprioritering av Politiets utlendingsenhet – det viktigste Politiet gjør er i praksis å håndheve utlendingsloven. Vi skal ikke glemme behandlinga av Abbasi-familien for et år siden.

Politiets bruk av «stopp og sjekk» – en brikke som diskriminerer og mistenkeliggjør de med minoritetsbakgrunn.

Polititjenestemenn som ser hud i kriminell valør – Sophia Baidoo fikk kjenne rasismens halsgrep og sjikane, mens politiarbeidet ble vurdert som «en brukbar jobb».

Trondheims-politiets største skam — vi skal aldri glemme drapet på Eugene Ejike Obiora! Vi har ikke glemt at det ennå ikke er tatt et oppgjør med rasismen i Politiet.

Dette er bare noen få av nærmest uendelig mange brikker som utgjør puslespillet strukturell rasisme. Den finnes i Norge, og den finnes i Trøndelag.

Det holder ikke å ikke være rasist – du må være antirasist. Antirasistisk kamp forutsetter at man anerkjenner rasismens eksistens. Vi må se helheten – se at summen av alt utgjør en enormt ødeleggende kraft.

De som kjenner rasismen på kroppen må tørre å rope ut: «Dette er rasisme, og det er ikke greit!» De som er priviligerte nok til å slippe å kjenne rasismens ødeleggende kraft, må tørre å stå skulder ved skulder med sine kamerater, tørre å si fra, og være en del av den antirasistiske kampen.

Rødt Trøndelag støtter demonstrantene. Vi står sammen i antirasistisk kamp. Vi kan ikke godta rasismens gode vekstvilkår – også i Norge. Rødt står for solidaritet, likeverd og antirasisme. Rødt Trøndelag sine folkevalgte vil derfor foreslå følgende i Fylkestinget:

TRØNDELAG FYLKE – ANTIRASISTISK SONE!
Trøndelag fylkesting erklærer Trøndelag fylke som antirasistisk sone. Diskriminerings- og likestillingsloven sine regler ligger til grunn for alt arbeid mot rasisme, i alle ledd i fylkeskommunen. Individuell og strukturell rasisme innad i fylkeskommunen sine tjenester må bli kartlagt, ikke minst i de videregående skolene. Det må bli utarbeidet konkrete forslag til tiltak for å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, og for å bidra til at folk i Trøndelag skal slippe å oppleve rasisme. Trøndelag fylkesting inviterer alle kommuner, ungdommens fylkesting og organisasjons- og arbeidslivet i fylket til et samarbeid for å nå målet om å bli en antirasistisk sone.