Profittfri velferd

Profittmotiv står i skarp motsetning til hensynet til fellesskapets velferd. Velferdsprofitering handler ikke bare om det faktum at fellesskapets midler sjaltes inn i private eieres lommer. Det handler også om et organisert og seriøst arbeidsliv. Og det handler, ikke minst, om beredskap, smittevern og det offentliges tilgang til å iverksette effektive tiltak. En uheldig sak om koronasmittede helsevikarer i Trondheim kommune (Adressa.no 8. april) illustrerer denne sammenhengen for oss.

Rødts fokus på spørsmålet om profitt i velferden har endret opinionen. I denne kampen har vi også etterhvert fått med oss de andre rødgrønne partiene. Rødt har også vært tydelige i sitt standpunkt om et forbud mot kommersielle bemanningsbyråer. Koblingen mellom disse to sakene har kanskje ikke vært så godt kommunisert; når vi sier bemanningsbyrå går tankene fort til byggebransjen. En av de største brukerne av vikarbyråer er imidlertid kommunene.

Truer det organiserte arbeidslivet

Bruken av kommersielle bemanningsbyråer i helsesektoren er trippel problematisk. For det første er bemanningsbransjen en trussel mot det organiserte arbeidslivet. Hele forretningsidéen er å la folk stå med lua i hånda, med få eller ingen rettigheter som arbeidstakere. Vikarbyråene selger en vare som ikke er deres å selge: folks arbeidskraft. Det er for oss uforståelig at dette fortsatt er en akseptert del av norsk arbeidsliv.

Bemanningsbyråer er velferdsprofitører

For det andre er det i praksis en måte å profittere på velferd. Av de hundrevis av millionene norske kommuner hvert år bruker på innleie fra bemanningsbyråer, går en ikke ubetydelig andel rett i lomma på eierne av disse byråene. Å være mot kommersielle velferdsaktører må samtidig innebære å ta et tydelig standpunkt mot bruk av kommersielle bemanningsbyråer i offentlig sektor.

Beredskap og smittevern

For det tredje viser det seg tydelig i den situasjonen vi nå står i med koronaviruset, at det har en negativ effekt på beredskapen i helsesektoren. Onsdag 8. april kunne vi lese på Adressa.no at fire vikarer hos Trondheim kommune har testet positivt på korona. I alt har seks vikarer fra samme vikarbyrå testet positivt. De fire som har jobbet for kommunen har jobbet på fire ulike helse- og velferdssenter. Disse fikk, som Adressa.no skriver, «en travel inngang på påskehøytida.»

Ett av smitteverntiltakene er å sørge for at vikarer ikke jobber på mer enn ett helse- og velferdssenter for å hindre kryssmitte. Det som har skjedd i den aktuelle saken i Trondheim kommune er altså at vikarbyrået har hentet inn vikarer, som de så har valgt å bosette i kollektiv. Ikke overraskende, og heller ikke galt i seg selv så lenge vi aksepterer vikarbyrå som legitim forretning. Det undergraver dog intensjonen i tiltaket, og er følgelig forferdelig dårlig smittevern! I stedet for økt tilgjengelig bemanning blir altså resultatet det stikk motsatte. Det kan virke som hensynet til lave kostnader har gått foran smittevern.

Økt bemanning

Det er åpenbart at koronasituasjonen gir et økt behov for arbeidskraft i helsesektoren. Denne arbeidskraften burde være en del av beredskapen! Det vi ser nå er resultatet av en villet politikk. «Effektivisering», liberalisering av arbeidsmiljøloven og just-in-time-tankegang har gjort sitt til at vi nå har et helsevesen som ikke er skalert for krisesituasjoner. Idéen om at offentlig ansatte er en utgift som må minimeres håper vi nå har fått et alvorlig skudd for baugen.

Mette Nord, leder i Fagforbundet, tok i Klassekampen 31. mars til orde for å la denne situasjonen vi nå står i aktualisere kampen for hele, faste stillinger. Hun sier til avisa at

Nå bør man gå fra å ha skalert med en vikarliste lang som et vondt år, til sørge for at man har den arbeidskrafta tilgjengelig selv

Dette stiller Rødt seg helt åpenbart bak.

Rødt krever:

  • Profittfri velferd
  • Forbud mot kommersielle bemanningsbyråer
  • Økte overføringer til kommunene
  • Hele, faste stillinger

Styret i Rødt Trøndelag oppfordrer alle våre lokallag og kommunestyrerepresentanter til å vurdere hvilke muligheter som finnes for å vedta midlertidige forbud mot bemanningsbransjen i sine kommuner.