Ingen bør akseptere et nulloppgjør
Det er med glede at vi foreløpig kan konstatere at fagbevegelsen ikke har noen intensjoner om å være defensive i høstens forhandlinger. Kravet bør være utformet slik at det gir mest til de som har minst: 25000kr til alle!
Svein Otto Nilsen (Pensjonistpartiet) skriver i Trønder-Avisa, 16. mai, at «Vi står overfor store utfordringer innenfor helsesektoren framover og har behov for gode og fornøyde sykepleiere og hjelpepleiere. Økt lønn og høyere stillingsandel vil være et viktig virkemiddel i denne sammenhengen og da er det feil å snakke om 0-oppgjør i lønnsoppgjøret.»
Først vil vi takke Nilsen for at han bidrar til å holde oppe fokuset på misforholdet mellom lønnsnivået og hvor viktig disse yrkesgruppene er. Nilsens utspill er tilsynelatende en kommentar til NSFs uttalelse om at et nulloppgjør er uaktuelt. Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet, kunne i Klassekampen 16. mai røpe at det samme gjelder for frontfagene.
Det er med glede at vi foreløpig kan konstatere at fagbevegelsen ikke har noen intensjoner om å være defensive i høstens forhandlinger. Vi vil supplere Svein Otto Nilsens utspill med følgende: Mette Nord, leder i Fagforbundet, har uttalt at de vil prioritere fagarbeideren i åretsoppgjør. I kommunal sektor er det tre ganger så mange helsefagarbeidere som sykepleiere i turnustjenester.
Fagarbeideren må også løftes i årets oppgjør. Dette inkluderer de lavtlønte arbeiderne i samfunnskritiske og kvinnedominerte yrkesgrupper: helsefagarbeidere, hjelpepleiere, barne- og ungdomsarbeidere, renholdsoperatører. Av disse er 90% kvinner. Vi registrerer at det lett blir til at yrkesgrupper settes opp mot hverandre, kanskje særlig som den økonomiske situasjonen er nå. Man bør spørre seg hvem som tjener på det.
Kravet bør være utformet slik at det gir mest til de som har minst: 25000kr til alle! At regjeringa i sitt forslag til revidert budsjett har fjernet den lønnsveksten som var forventet før korona-krisa, viser at applausen som kom fra den kanten var av typen sarkastisk, med slappe hender. Med dette “sparer” det offentlige 9 milliarder i årets budsjett. Spørsmålet er hva det koster på lengre sikt å spare seg til fant.
Nilsen er inne på noe viktig, nemlig framtidas helsesektor. Ett av flere tiltak for å sikre videre rekruttering til helsesektoren er heving av lønn og status. Vi kommer til å trenge flere hender i denne sektoren i tida framover, og det er helt avgjørende at disse yrkene anses som attraktive, med anstendig lønn og gode arbeidsvilkår. Vi regner derfor med at vi har Nilsen og Pensjonistpartiet med oss i kampen mot kommersielle velferdsaktører.
Hege Bae Nyholt, gruppeleder for Rødt Trøndelag
Rainer Svartrapmo, fungerende fylkesleder i Rødt Trøndelag