Program


Rødt Troms hovedsaker til Stortingsvalget 2021

Hei! Så bra at du vurderer å stemme Rødt i år. Det er det mange andre som også gjør.

Koronapandemien har vist oss at forskjells-Norge lever for fullt. Under pandemien har forskjellene økt og hundretusener har mistet jobben samtidig som noen milliardærer har fått berike seg på krisa.

Kampen mot forskjells-Norge er Rødt og min viktigste sak.

Vi vil redusere forskjeller i makt, inntekt, rikdom, muligheter og frihet som er innbakt i klassesamfunnet og som forsterkes av geografisk sentralisering. Forskjells-Norge er rett og slett urettferdig. Skillene mellom folk blir synlige gjennom store og økende forskjeller i helse, livskvalitet og forventet levealder mellom sosiale lag.

Vi tror på å løse oppgavene sammen, fordi fellesskap fungerer. Natur- og klimakrisen krever en radikal kursendring. Vi vil få ned forskjellene, verne naturen og kutte utslippene samtidig.

Din stemme kan bli avgjørende for å få Rødt over sperregrensa på 4% for første gangog dermed sikre en stor Rødt-gruppe på Stortinget neste periode.

Om det er noen saker du savner eller noe du vil høre mer om er det bare å ta kontakt. Kontaktinfo finner du under Våre folk.

Godt valg!

Hanne Stenvaag, Rødts 1. kandidat i Troms

1. kandidat for Rødt Troms: Hanne Stenvaag.

Forskjells–Norge

Generasjonen som vokser opp i dag kan bli den første på over hundre år som får det mindre trygt enn foreldrene sine. Heldigvis er det mulig å skape et vendepunkt i kampen mot Forskjells–Norge. Samfunn bygget på samarbeid og likeverd er mer rettferdige enn samfunn basert på kapitalistisk konkurranse. Fordi fellesskap fungerer.

Slik vil Rødt gjøre Norge mer rettferdig:

  • Profittfri velferd
  • Rett til fast jobb og full stilling
  • Forbud mot bemanningsselskaper
  • Økt skatt på kapitalinntekt — ikke på ordinær arbeidsinntekt
  • At alle som trenger det får mulighet til å gå av med pensjon når de er 62 år
  • En kvinnepott i lønnsoppgjørene for å redusere lønnsforskjellene
  • Høyere skatt på sekundærbolig, for å bremse veksten i boligpriser
  • Å fjerne egenandelen på helse– og tanntjenester
  • Lovfeste retten til lærlingeplass

Klima og natur

De menneskeskapte klimaendringene er i stor grad forårsaket av kapitalismens veksttvang og løses ikke individuelt, men i fellesskap. Vi tåler ikke et økonomisk system som krever stadig økt forbruk på en klode med begrensede ressurser.

I tillegg til klimakrisen har vi en naturkrise. FNs Naturpanel viser at nedbyggingen av arealer er den største trusselen mot naturmangfold. I Norge har en markedsstyrt tilnærming uten helhetlig planlegging ført til at naturen har blitt bygget ned og splittet opp bit for bit. Dette gjelder bl.a. plasseringen av datasentre, utbyggingen av vindkraft i uberørt natur og hytteutbyggingen

Rødt vil:

  • At Norge skal kutte utslippene sine med 70 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå og være et nullutslippssamfunn innen 2050.
  • Ha statlige tilskudd på minst 5 milliarder i året med mål om å redusere energiforbruket med 10 TWh i eksisterende bygg innen 2030 og halvere energiforbruket innen 2040.
  • Praktisere en føre-var-holdning til alle naturinngrep
  • Prioritere beiting i utmark
  • Si nei til vindkraftutbygging

Samferdsel

Nord-Norge trenger et løft for samferdsel. Dette er helt avgjørende for å sikre trygge, levedyktige lokalsamfunn og for å skape nye arbeidsplasser i hele landsdelen.

I Troms vil vi jobbe for at Nord–Norgebanen bygges. Utbyggingen må ses i sammenheng med en opprusting av vegnettet, særlig fylkesvegene som er første etappe for mye av godstrafikken. Etterslepet må tas igjen.

Rødt vil innføre gratis fergetransport for alle og ytterligere redusere priser på båt for dem som pendler. Vi vil ha mer godstransport over på bane og sjø.

Vi vil ha et prøveprosjekt med mål om gratis kollektivtransport over hele landet.

Utdanning

Utdanning er en bærebjelke for fremtidig sysselsetting i Nord–Norge og institusjonene er med på å utjevne forskjeller og utvide demokratiet. For Rødt er det derfor viktig at alle har lik tilgang til utdanning.

Rødt vil gi alle lik tilgang gjennom:

  • Fullstipendiering til alle studenter. På veien dit støtter vi kravet om at studiestøtten økes til 2,5 G i folketrygden og at låneandelen reduseres til 40% av stipendandelen, uavhengig av studiepoengproduksjon
  • Opprettholde et desentralisert undervisnings– og utdanningstilbud
  • Minst 5000 nye studentboliger årlig
  • Et eget tilbud om psykisk helsehjelp for studenter uavhengig av studiested
  • Å legge til rette for desentralisert utdanning fra både universiteter, høyskoler og fagskoler

Fiskeri og havbruk

Fisken i havet er en felles ressurs og har vært grunnlaget for bosettingen langs kysten i tusener av år. Havet som allmenning er under hardt press. Kjøp og salg av kvoter og konsesjoner har gitt privat rikdom til noen få redere og fiskeriselskap, mens fiskevær og fjordbygder har opplevd fraflytting og krise

Rødt mener det er av avgjørende betydning for bosetning i nord at fiskekvoter overføres fra trålerne og de største kystfartøyene til kystflåten for videreforedling på land.

Vi vil at deltakerloven håndheves slik at bare aktive fiskere kan eie fiskefartøy med fiskerettigheter. Omsettingen av fiskekvoter stoppes. Staten fordeler kvotene gratis, og kvotene går tilbake til staten når fiskeren slutter som fisker.

Vi vil at leverings- og aktivitetsplikten til landanlegg innfris, eller at kvoten refordeles.

Det må bli lettere å erverve fiskekvoter for unge som vil bli fiskere.

Rødt vil ha oppdrettsnæringa inn i utslippsfrie anlegg. Slik oppdrettsnæringen opererer i dag er de en økende trussel mot de evigvarende og livsviktige ressursene i havet.

Forsvars– og sikkerhetspolitikk

Rødt er for et sterkt nasjonalt forsvar, og samtidig et lavt spenningsforhold til vår evige nabo, Russland. Rødt er mot at våre områder skal bli militært oppmarsjområde for USA.

Vi er derfor mot at Stortinget skal godkjenne regjeringens avtale med USA som tillater militærbaser på Evenes og i Ramsund, samt Rygge og Sola flystasjoner.

Flyktningpolitikk

Norsk flyktningpolitikk er blant de strengeste i Europa. Anbefalinger fra FN tilsidesettes, mennesker returneres til krig– og konfliktrammede land, papirløse går uten rettigheter i årevis og barn sendes ut av landet av såkalte innvandringspolitiske hensyn. Rødt vil at Norge skal leve opp til forpliktelsene i FNs flyktningkonvensjon. Norge er et land med mange ressurser, og vi kan både øke støtten til flyktninger i nærområdene til krig og konflikt, ta imot flere kvoteflyktninger, og sikre retten til å søke asyl og få beskyttelse. Rødt ønsker en humanitær og rettferdig flyktningpolitikk som særlig ivaretar barns rettigheter.

Urfolksrettigheter og nasjonale minoriteter

Det samiske folket er urfolket i Norge. Det betyr at samene var bosatt i Norge da den norske staten ble etablert. Norge har også fem nasjonale minoriteter. kvenene, rom, romani, skogfinnene og jødene, som har hatt tilhold i Norge i lang tid og dermed særegne rettigheter. Urfolket har med grunnlag blant annet i ILO-konvensjon 169 særegne rettigheter som den norske staten skal oppfylle.

Rødt vil:

  • Styrke lokal kontroll med naturressursene i samiske områder både på land og i sjøen
  • Gi samisk vetorett mot naturinngrep i samiske områder
  • At rettighetene som er bestemt i Finnmarksloven, skal utvides til å gjelde hele Sápmi
  • At kvenene får et eget fond som erstatning for fornorskningspolitikken, og at det bli gitt tilstrekkelige statlige tilskudd til revitalisering av kvensk språk og kultur

Skeiv kamp

Diskriminering fører til dårligere levekår og muligheter. Derfor er arbeidet for et inkluderende samfunn og den skeive kampen en viktig del av kampen mot forskjells-Norge.

Helse og omsorg

Helse og levealder henger tett sammen med klasseforskjeller. Rødt vil ha en helsepolitikk som reduserer disse forskjellene. Samtidig er helse og velferd blitt et svært profitabelt marked for private aktører. Økt sentralisering truer på sin side helsetilbudet for folk i distriktene.

Rødt vil erstatte foretaksmodellen med en åpen og demokratisk modell, som sikrer bedre prosesser. I dag forvitrer det politiske ansvaret, noe prosessen rundt flyttingen av UNNs rus- og psykiatritilbud i Tromsø er et eksempel på.

Mange kommuner sliter økonomisk og kutter i tilbud innen helse og omsorg. Vi vil gjennomføre et løft for kommuneøkonomien som sikrer dem nok midler til å gi gode, verdige helsetjenester.

Landbruk

Landbruket har et viktig og sammensatt samfunnsoppdrag og vi har ingen bønder å miste om vi skal sikre et bærekraftig norsk landbruk og levende distrikter. Vi trenger et klima- og ressurstilpasset landbruk som gir mattrygghet, beredskap for krisetider og solidaritet med andre lands behov for å trygge sin egen befolkning

Rødt vil at arealressursene utnyttes best mulig gjennom den såkalte kanaliseringspolitikken. Korn og grønnsaker skal produseres på de arealene som er best egna til det, og skal i størst mulig grad brukes direkte som menneskemat. Øvrige arealressurser skal brukes til gras til storfe, sau og geit.

Tilbakeføringene til jordbruket skal utjevne forskjellene i produksjonsmuligheter og stimulere til jordbruk i hele landet. Det skal settes tak for tilskudd per dekar jord, antall husdyr, per foretak og per bruk. Rødt vil prioritere tilskudd til små og mellomstore bruk.

Inntekten i jordbruket skal være likestilt innen næringa og med sammenlignbare grupper, målt etter arbeidsforbruk.

Fylkessammenslåing

Rødt vil fremme forslag på Stortinget om å reversere fylkessammenslåingen av Troms og Finnmark kort tid etter valget.

Politisk plattform for Rødt for fylkestingsvalget i Troms og Finnmark 2019

Rødt jobber for et samfunn der forskjellene mellom folk er mindre. Vi vil ha et arbeidsliv med trygghet og rettigheter for vanlige lønnsarbeidere. Vi støtter kampen for demokrati og frigjøring verden over. Vi jobber for at naturens tålegrense skal sette rammene, ikke kortsiktig profitt. Vi jobber for et samfunn der alle kan leve frie liv, uansett kjønn, alder, seksuell orientering, etnisk bakgrunn, funksjonsevne og klasse. Rødt jobber for et samfunn der distrikt og utkant vektlegges like mye som storbyer og sentrum.

Rødt er mot sammenslåingen av Troms og Finnmark og vil jobbe for å få den opphevet. Vi vil fremme dette i det første fylkestingsmøtet etter valget.

Den nye fylkeskommunen

Rødt har hele veien vært mot tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark. Sammenslåingen vil føre til at flere har lengre vei til makta, og veldig store organisasjoner med for lang reisevei mellom. Rødt kommer til å fortsette arbeidet mot denne prosessen, og fortsette arbeidet for at sammenslåingen reverseres.

I prosessen med sammenslåing er det viktig for Rødt at de stedene som i dag har deler av fylkeskommunens administrasjon får beholde denne, slik at kompetanse og arbeidsplasser ikke går tapt.

Rødt mener:

  • At det fortsatt må jobbes intensivt for å reversere tvangssammenslåingen, med vedtak om å søke oppdeling på det første fylkestingsmøtet etter valget.
  • At det ikke gjøres politiske vedtak som gjør det vanskeligere å reversere tvangssammenslåingen
  • At ingen ansatte skal miste jobben sin som følge av sammenslåingen.
  • At fylkeshovedstadens funksjoner skal deles mellom Vadsø og Tromsø, med Vadsø som formell fylkeshovedstad. Fylkestingsmøtene bør flyttes mellom ulike steder i den nye fylkeskommunen.
  • At fylkeskommunen skal styres etter fylkesutvalg-modellen. Modellen med åtte fylkesråder som Arbeiderpartiet legger opp til er alt for stor og fordyrende.
  • At lønnsutgifter til politikere ikke må gå opp fra nivået i dagens to fylkeskommuner, men senkes.
  • At samarbeidsavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene må beholdes og videreutvikles.
  • At samisk, kvensk og norsk kultur og språk anses som likeverdige i det nye fylket. Det nye fylket skal ta et særlig ansvar for å styrke kvensk og samisk kultur og språk.

Fylkeskommunenes eiendom

Finnmarkseiendommen(FEFO) er hjemlet i Finnmarksloven og Rødt støtter at styremedlemmene fylkestinget oppnevner i FEFO fortsatt skal ha bostedsadresse i Finnmark. Overskudd fra FEFO som deles ut til fylkeskommunen eller allmennyttige formål, skal komme Finnmarks innbyggere til gode.

Rødt mener:

  • At aksjene Troms fylkeskommune eier i Troms Kraft må tas med inn i den nye fylkeskommunen.
  • At Finnmarkseiendommens styrerepresentanter fra fylkeskommunen skal være representanter bosatt i Finnmark.

Helsetjenestene

Siden foretaksreformen ble vedtatt av Stortinget i 2001 har fylkenes oppgaver innen helse blitt fjernet i stor grad, med tannhelse som det viktigste som står igjen. I stedet har vi helseforetak som driver etter en forretningsmodell. Rødt mener likevel at fylkeskommunen skal være en viktig stemme i diskusjonen om hvordan helsetjenestene organiseres. Rødt går mot nedleggelsen av Finnmarkssykehuset og innlemmingen i UNN.

Rødt mener:

  • At det sterke fagmiljøet rundt sykehusene i Hammerfest og Kirkenes ikke må svekkes.
  • At foretaksmodellen må fjernes.
  • At Finnmarkssykehusetikke må nedlegges og legges under UNN.
  • At helse- og fødetilbudet i Alta kommune må styrkes.

Gjenreis kysten

Gjennom skiftende regjeringer har det blitt ført en politikk som har flyttet de marine ressursene som tilhører fellesskapet til færre og færre private hender. Rødt vil snu denne politikken. Plikten til å levere fisk til kystsamfunnene må gjeninnføres. Fylkeskommunen må være en viktig stemme mot dagens fiskeripolitikk.

Rødt mener:

  • At leveringsplikten til kystsamfunnene må gjeninnføres.
  • At omsettelige kvoter må avvikles.
  • At fiskerihavnene i Troms og Finnmark, som fylkeskommunen nå får ansvar for, må opprustes.

Videregående opplæring

Det er viktig for Rødt at det videregående opplæringstilbudet er spredt. Rødt ønsker å beholde alle stedene med videregående opplæring som er i dag. Vi er mot fritt skolevalg over hele fylket, som vil føre til sentralisering og etterhvert nedlegging av skolesteder.

Rødt mener:

  • At det spredte videregående utdanningstilbudet må bevares.
  • At det må ikke innføres fritt skolevalg.
  • At skolestedenes tilbud på elevboliger må rustes opp.
  • At det må etableres en landsdekkende linje for fiskerifag i Vardø.
  • At samiskundervisningen må styrkes, både i og utenfor det samiske språkforvaltningsområdet

Samferdsel

Bedre samferdsel vil være svært viktig i Troms og Finnmark. Staten må fortsatt forvalte og ta ansvar for riksveiene. Fly-, båt- og busstransporten må opprettholdes og utvikles. Rødt mener at den nye fylkeskommunen må jobbe for å få mer jernbanebygging i Troms og Finnmark og å få mer godstransport over på sjø. Det vil både være god miljøpolitikk og gjøre veiene tryggere.

Rødt mener:

  • At avviklingen av sams vegadministrasjon og nedbyggingen av Statens Vegvesen må stanses.
  • At havneinfrastrukturen må utvikles og utbedres slik at mer av godstrafikken kan tas sjøveien.
  • At samlastingsterminaler som kan håndtere gods fra sjø og direkte over til bane skal prioriteres.
  • At fylkeskommunen må sørge for en byvekstavtale i Tromsø.
  • At rassikring og trafikksikkerhet prioriteres i forvaltningen av fylkesveiene.
  • At det bygges jernbane fra Narvik til Tromsø, med sidespor til Harstad og at det utredes en eventuell forlengelse til Alta. Norge må delta i en utredning av jernbane fra Finland via Kirkenes til Nikel. Jernbane må bygges slik at den hindrer påkjørsler og ikke ødelegger reindriftas arealer.
  • At fylkeskommunen må kreve at Hurtigruta fortsatt skal kunne transportere biler.
  • At busstilbudet må styrkes og billettene skal være rimeligere.
  • At det må sørges for telefon- og nettforbindelser til store og små samfunn.

Forsvars- og utenrikspolitikk i nord

Troms og Finnmark grenser til tre land og har en strategisk beliggenhet i Arktis, økonomisk, politisk og militært. Klimaendringene med smelting av havisen i nordøstpassasjen gjør området kommunikasjonsmessig mer sentralt.

USAs økte press og offensive innringing av Russland har forsterka den strategiske betydningen til våre områder. Bygging av Globus III-radaren i Vardø, det nye spionskipet Marjata, Poseidon overvåkingsfly er sentrale eksempel på dette. Ubåtaktiviteten har økt kraftig, og planer om etablering av logistikkhavn for atomubåter viser dette. I tillegg ser vi USAs militære offensiv i nord gjennom etableringa av basen med omlag 350 infanterisoldater fra US-Marines i Bardu.

Den amerikanske militære opptrappingen på land, på sjøen og i lufta i våre områder er en trussel mot sikkerheten til befolkningen i Troms og Finnmark og en trussel mot det fredelige mellomfolkelige samarbeidet på hele Nordkalotten. I stedet må kyst- og havovervåkning med norske ressurser styrkes. Likeså må Heimevernet som sentralt i territorialforsvaret av Norge styrkes. Dette er viktig både for den sivile og militære beredskapen.

Rødt mener:

  • At USAs baseetableringer må avvikles umiddelbart.
  • At etablering av logistikkhavn for atomubåter må stoppes.
  • At vi ikke skal ha militærapparat som først og fremst tjener USAs interesser.
  • At vi må ha et nasjonalt forsvar for sikring av Norges territorium.
  • At vi må styrke det mellomfolkelige arbeidet med Russland.
  • At vi trenger avspenning for fredelig sameksistens, og ikke opprusting for USAs interesser.

Miljø, næring og naturressurser

Naturressursene både i havet, på og under havbunnen og på landområdet utenfor Finnmark og Troms er de rikeste i landet. Det er viktig at ressursene utnyttes til det beste for folk i nord, på en miljømessig riktig måte.

Det er viktig å styrke landbrukspolitikken, også på fylkesnivå. Skal vi bevare den norske matproduksjonen må vi ikke glemme landbruket. Vi trenger et moderne, effektivt og miljøvennlig landbruk. Vi må ha fokus på god dyrevelferd. For å sikre fremtidig rekruttering til landbruksnæringen må det bli gode inntekts- og produksjonsvilkår for bøndene. Fylkesmannen har i dag tilskuddsordning til utredning og tilretteleggingstiltak for å blant annet støtte økologisk landbruk. Rødt vil jobbe for at disse tilskuddsordningene skal fortsette

Rødt mener:

  • At fagkompetansen på jordbruk og reindrift i fylket og kommunene må styrkes.
  • At jordvernet må styrkes, og matjord må vernes.
  • At sentraliseringen av offentlige funksjoner (skole, barnehage, post og butikker) som gjør det vanskelig å bo og drive næring ute i distriktet må stanses.
  • At det må legges til rette for næringslivsaktivitet som er fornybar og bærekraftig, og som skaper gode lokalsamfunn.
  • At det ikke må gis flere oppdrettstillatelser til anlegg som ikke er lukkede og utslippsfrie.
  • At gruvedumping i sjø må forbys.
  • At detikke må tillates inngrep fra vindkraft, gruveprosjekter og lignende som begrenser reindriftens arealer. Rødt er mot nye vindkraftprosjekter på land.
  • At det må stilles miljø- og bærekraftskrav i all næringsvirksomhet, også oljevirksomhet og gruvedrift.

Kultur og frivillighet

Kultur er ikke noe lovpålagt satsingsområde. Likevel er kulturtiltak svært viktig for bosetting og bolyst i byer og bygder i våre vidstrakte fyIker. Det gjelder både tiltak med profesjonelle utøvere og det store mangfold av amatørkultur, inkludert idrett. I takt med nedskjæringene på de fylkeskommunale budsjettene har satsing på kulturtiltak blitt redusert. Det gis tilskudd til en del faste tiltak, men det er nesten umulig å få støtte til prosjekter utover faste tilskuddsordninger og tiltak.

Troms og Finnmark har et etablert samarbeid på kulturfronten, med den nord-norske kulturavtalen og Landsdelsmusikerordningen. Nordland er også med i dette samarbeidet. Dette området dekker tiltak av profesjonelle utøvere og støtte til deres organisasjoner. Musikerordningen er skilt ut i egne tiltak (Scene Finnmark og Kultur i Troms) med egen administrasjon og ledelse. Landsdelsmusikerordningen har mesteparten av sine budsjetter direkte over statsbudsjettet. Fylkene har også Den kulturelle skolesekken med kulturtilbud til barn og ungdom. Troms har et kultursenter, Kysten, der kunstnere kan leie atelier. Finnmark har et gjesteatelier, Lyset i Varanger, der kunstnere kan få arbeidsopphold i periode på en måned.

Fylkeskommunene gir tilskudd til arenaer for idrett og til drift for idrettens hovedorganisasjon i fylket, Troms idrettskrets og Finnmark idrettskrets.

Rødt vil legge vekt på gode ungdomsaktiviteter, både i organiserte kultur- og idrettstilbud og i ungdomsklubber.

Rødt mener:

  • At den nye fylkeskommunen skal erkjenne kulturens viktighet for bosetting. Fylkeskommunen skal være med på å ta ansvar for dette og sørge for at kulturen har gode arbeidsvilkår over hele fylket.
  • At vi trenger gode tilskuddsordninger til prosjektbaserte kulturtiltak.
  • At dagens kulturorganisering må beholdes fordelt på hver av de to sammenslåtte fylkene.
  • At fylkeskommunens støtteordninger til barne- og ungdomsfrivilligheten må styrkes.
  • At natur-, miljø- og friluftsorganisasjonene må få mer støtte.
  • At fylkeskommunen skal være fleksibel med organisasjonene og deres organisering av det regionale leddet i tildeling av midler.