– Svikter barn som vokser opp i fattigdom

– Regjeringas budsjettforslag er dyster lesning for alle som er opptatt av utjevning og at alle barn skal ha like muligheter, sier Silje Kjosbakken, 2. nestleder i Rødt.

BUDSJETTAPER: Regjeringa svikter barn som vokser opp i fattigdom. Foto: Pixnio.

I regjeringas foreslåtte statsbudsjett heter det at regjeringa vil «redusere fattigdom gjennom å hindre at levekårsutfordringer går i arv, og ved å skape like muligheter for alle barn». Kjosbakken peker på tre problemer i budsjettforslaget som fører til det motsatte:

– For det første burde regjeringa sørget for at de 48 000 barna som lever i familier på sosialstønad får beholde barnetrygden. Det er bra at KrF har klart å presse gjennom økning i deler av barnetrygden, men altfor mange merker ingenting til økninge. I dag blir barnetrygden trukket fra når sosialhjelpen beregnes, og dermed går de familiene som trenger det mest glipp av en ordning som burde vært universell.

– I Granavolden-plattformen lovet regjeringa at økningen i barnetrygden også skulle komme sosialhjelpsmottakere til gode. Dette løser de ved at 300 kr/mnd (et beløp tilsvarende økningen i barnetrygd for barn mellom 0 og 6 år) blir lovet lagt på den veiledende livsoppholdssatsen for sosialstønad fra 1. september neste år. Dersom man tar regjeringas kobling mellom livsoppholdssats og barnetrygd på alvor betyr dette altså at barn opp til 5 år i sosialhjelpsfamilier får 300 kroner i måneden i barnetrygd – i stedet for å få over 1300 i måneden som andre barn. Et grep som kan sies å understreke forskjellene snarere enn å utjevne dem.

NESTLEDER I RØDT: Silje Kjosbakken. Foto: Ihne Pedersen.

– For det andre kommer det ingen generell økning i barnetrygden. Rødt viste allerede i vårt forrige alternative budsjett at det er mulig å ta igjen etterslepet på barnetrygden i løpet av en fireårsperiode. Her har regjeringa ikke levert.

– For det tredje ser vi en vridning av barnefattigdomsmidler over til generelle tiltak for alle barn, sier Kjosbakken og forklarer videre:

– I fjor kunne vi lese om 181 millioner kroner til økt innsats rettet mot barn i familier med vedvarende lavinntekt i regjeringas budsjett. Midler gitt gjennom den nasjonale tilskuddsordninga mot barnefattigdom er kjærkomment i kommune-Norge for å bøte på de praktiske konsekvensene av økonomisk utenforskap for det enkelte barn, og for å koordinere innsatsen mot barnefattigdom mellom kommunene og frivillig sektor.

– Men I 2020-budsjettet rettes regjeringas økte innsats på feltet mot fritidskortet, en ordning for alle barn mellom 6 og 18 år som skal benyttes til å dekke faste deltakeravgifter til organiserte fritidsaktiviteter. Prislappen lyder på 60 millioner. Vridningen av midler fra innsats mot barnefattigdom til et generelt tiltak for alle barn mellom 6 og 18 år forsvares med at den kommer til å ha mest å si for familier med lav inntekt. Men en omdisponering av barnefattigdomsmidlene kan også mistenkes å ha et annet formål, nemlig å bøte på det faktum at barnetrygden ikke økes for barn mellom 6 og 18 år. Dette er et grep som naturligvis ville kostet betydelig mer. Og fritidskortsatsningen fremstår dessverre som mangelfull både i sum og formål.

– Å øke barn og unges muligheter til å delta i organiserte fritidsaktiviteter er vel og bra, men veien til like muligheter og mindre fattigdom går gjennom velferdsreformer som monner. Jobben med ta igjen etterslepet på barnetrygden for alle aldersgrupper, og ikke minst å sikre at barnetrygden faktisk kommer alle barn til gode, ville være gode steder å starte, sier Kjosbakken.

Les også: Alt om statsbudsjettet