Støtte til Ukrainas væpnede motstandskamp

Rødt har alltid vært et anti-imperialistisk parti. Vi har støttet frigjøringskamper og motstandskamper mot stormakter og imperialisme. Derfor støtter Rødt Ukrainas væpnede motstand mot Russlands invasjon og okkupasjon. Fra tida før angrepet 24. februar 2022 hadde imidlertid Rødt som alle andre partier på Stortinget også et vedtak om ikke å yte våpenhjelp til land i krig. Likevel har Rødt aldri gått inn for noen våpenembargo av Ukraina.

La det være klart: Alle i Rødt er for våpenstillstand og fredssamtaler, selv om utsiktene for det synes å være dårlige akkurat nå. Vi mener at for eksempel Kinas initiativ for fredssamtaler og forhandlinger er interessante og må støttes. Vi må lytte til Kai Eide, tidligere fredsforhandler, og Sverre Lodgaard i NUPI, som tar avstand fra NATOs toppsjef og Bidens totale avvisning av Kinas initiativ. Alle i Rødt er for en rettferdig fred som respekterer Ukrainas rett til å bestemme i eget land, slik Kina legger til grunn. Men hva dette vil kunne innebære i praksis er umulig å vite nå. Vil Russland kunne gi opp Donbas eller Krim? Vil Ukraina kunne godta regionalt selvstyre for de fire fylkene sør for Dniepr? Det er umulig for oss å vite idag og fullstendig ørkesløst å spekulere i. Det eneste vi kan gjøre er å forsøke å presse den norske regjeringen til å aktivisere seg internasjonalt for fred, istedenfor å opptre som en lydig tjener for det USA måtte ønske til enhver tid. Men i siste instans er det en sak for de krigførende å avgjøre hvordan krigen skal slutte.

Vi ønsker at landsmøtet i 2023 skal vedta at vi kan støtte Ukraina med forsvarsmidler som luftvern og panservern. Det vil være i tråd med vår anti-imperialistiske tradisjon. Vi har tro på at et stort flertall av medlemmene er enige i det. Det finnes mange eksempler på støtte til væpnet kamp fra vår bevegelse. Under Vietnam-krigen støttet vi den væpnede kampen mot USA, samtidig som vi ønsket velkommen at Sovjet og Kina sendte anti-luftskyts som motvirket USAs bombing. Derfor skapte vi Solidaritetskomiteen for Vietnam med parolen «Støtt FNL», mens andre dannet Fredsbevegelsen som bare ville ha «fred» uten å støtte noen av partene. Vi har gang på gang deltatt i innsamlingsaksjoner for PLO gjennom Palestinakomiteen for støtte til palestinernes rettferdige kamp, uten å motsette oss at slike midler trolig også har blitt brukt til forsvarsmidler. Rød Ungdom samlet inn til våpen til afghanske Mujahedin i 1984. Da en journalist i Klassekampen tok initiativ til det samme, støttet vi det også. Flere eksempler kan nevnes. Poenget her er at vi som politisk bevegelse ikke bare har støttet de kreftene som vil ha fred, men vi har støttet den væpnede kampen som har vært nødvendig.

Vår begrunnelse for å sende våpen er at det er nødvendig for at ikke den ukrainske motstandskampen skal bli knust. Det må komme i tillegg til medisinsk og annen type sivil hjelp. Det dreier seg om helt enkle forsvarsmidler som luftvern og panservern. Ukraina ber om det og vi kan gi det direkte, uten hensyn til andre forpliktelser vi ellers har som stat. Kanskje vil NATO-partiene i Stortinget forsøke å hindre bilateral hjelp gjennom ulike formalistiske forutsetninger og koblinger. Det vil i så fall ikke være Rødts problem, men deres problem at de på slikt vis ønsker å torpedere et vedtak som alle partiene kan stå bak.

Behovet for luftvern og panservern framgår klart av det som har skjedd i krigen, etter at Russland angrep Ukraina fra tre kanter 24. februar 2022. Fra Belarus i nord kom en stor kolonne med pansrede kjøretøyer for ta hovedstaden Kyiv og ta kontrollen over den ukrainske regjeringen. Russland ble overrasket over den harde motstand de møtte. De russiske styrkene kjørte seg fast nord for Kyiv fordi de ukrainske soldatene heldigvis hadde anti-tankvåpen og så høy stridsmoral at de kunne bevege seg nært mot tunge russiske tanks. Sverige hadde før invasjonen sendt anti luft og anti tankvåpen. Etter hvert sendte også Norge anti tank våpen M 72. Uten tilgang på disse våpen, hadde Zelinsky-regimet falt og Putin hadde kunnet sette inn et quisling-regime. Vi mener at dette er underkommunisert av en del av våpen-motstandere i Rødt.

Behovet for luftvern har blitt klart utover høsten og vinteren, da Russland har økt terrorbombing mot sivile samfunnskritiske mål i Ukraina med droner, missiler og raketter. Mange er drept og Russlands mål har vært å ødelegge infrastruktur som strøm og vann under en iskald vinter. Behovet for anti luftskyts til Ukraina har økt til forsvar av land og folk. Nylig angrep Russland de 6 største byer inklusiv Kyiv som rammet sivile. Ukrainske myndigheter oppga at 34 av 81 russiske missiler skal ha blitt skutt ned. Likevel var ødeleggelsene store. Kyiv var 40% uten strøm i det kalde været. Luftvern av den typen som Norge leverer er helt avgjørende, og vi kan levere mer av det. På linje med humanitær hjelp som feltsykehus, førstehjelpsutstyr og brannbiler, er luftvern viktig for å motvirke de store humanitære ødeleggelser raketter og missiler forårsaker. Det er ulike syn om Russland og Putin overfor Ukraina-konflikten blant våpenmotstandere. Vi mener en del våpen-motstandere underkommuniserer den brutaliteten som Putin påfører det ukrainske folket. Målet må være at så nær mulig 100% av missilene skal bli skutt ned. Det er en kjent sak at imperialistiske angrepskriger gjerne skjer gjennom luftangrep. Det gjaldt Sovjets krig mot Afghanistan på 80-tallet, Israels kriger mot Palestina og arabiske land og USAs kriger mot Vietnam, på Balkan og i de siste årene i Afghanistan, Irak og Libya. Derfor er et effektivt luftvern et viktig grunnlag for rettferdig fred også i Ukraina. Det er rettferdig forsvarskamp på egen jord.

Rødt mener at Ukraina er en selvstendig stat med anerkjente grenser, som har rett til selvforsvar mot russisk ekspansjonisme. En del motstandere av å sende norske våpen til Ukraina i Rødt er enig med oss i denne analysen. Vi ser på Russland som en imperialistisk stat. Andre i Rødt er uklare om dette og snakker lite om Putins visjon og mål. Noen mener at Putins Russland representerer en slags sosialistisk arv fra Sovjetunionens tid. Men sannheten er at Putin ser på bolsjevikperioden med Lenin og Sovjet Unionen som den største ulykke, som ødela det «hellige gamle Russland». Hans visjon er et storrussisk rike bygd på Tsar-Russland slik det var ved inngangen til Første verdenskrig, med historiske røtter fra den urkristne sivilisasjonen i Byzants og det nordiske Rus-riket i Novgorod. Putin vil dominere de landa som tsarriket hadde kolonisert gjennom blodige kriger opp gjennom århundrede, det som Lenin kalte «nasjonenes fengsel». Russland førte krig mot Tsjetsjenia 1994-96 og Putin satte i gang en brutal krig 1999-2003, som kostet mange titusener av liv og gjorde hovedstaden Grozny til en ruin. Putin fikk satt inn en prorussisk brutal diktator. Dette viser hvilke mål Putin har for makt i sitt tsarrike. Russlands stormaktsmål og imperialisme med en klassestat dominert av steinrike oligarker blir underkommunisert av en del våpenmotstandere.

Flere våpenmotstandere tar til orde for at Ukrainas krig er en såkalt «stedfortrederkrig» («proxy»), hvor ukrainerne først og fremst må betraktes som redskap for amerikanske og annen vest-imperialistisk framstøt for å knuse Russland økonomisk, politisk og militært. Analysen er at Russland og Putins angrepskrig må ses som et rettferdig og forståelig forsvar mot USAs imperialisme. De mener at all våpenstøtte til Ukraina, inklusive luftvern, bidrar til å forlenge krigen og til å hindre fredsforhandlinger, fordi Ukraina gjennom å beholde sin militære forsvarsevne ikke ønsker fredsforhandlinger eller kompromisser. Atter andre mener at vi allerede er inne i en 3. verdenskrig og at våpenforsyningene til Ukraina er ansvarlig for det.

Vi mener at dette synet feilaktig forskyver ansvaret for at krigen fortsetter over på Ukraina, istedenfor på Russland. Det skaper uklarhet om hvem som er angriper og hvem som er angrepet. Det er ikke Ukrainas rett til selvforsvar som har skapt denne krigen. Selv om vi på ingen måte kan se bort fra at NATO og USA provoserer russiske interesser ved stadig å flytte grensene for sin innflytelse østover, så gir ikke dette russerne rett til å angripe Ukraina. Det hevdes også at Ukraina er en av Europas mest korrupte og udemokratiske stater og at det finnes ekstremistiske høyreorienterte og nazistiske grupper i landet. Vi ser heller ikke bort fra at noe av dette er riktig. Det gir imidlertid ikke Russland rett til å angripe landet. Det må ikke være tvil om at Rødt vil støtte små og mindre stater overfor stormakter, selv om vi ikke liker det politiske styresettet de har.

Rødts motstand mot NATO og NATOs utvidelse ligger fast. Vi ser på NATO som et redskap for amerikanske og vest-imperialistiske interesser. Det er ikke sannsynlig at Ukrainas befolkning er tjent med å bli med i NATO. Kanskje vil USA og NATOs politikk i framtida føre til enda mer usikkerhet i verden, ikke bare i forhold til Russland, men også i forhold til land som India og Kina. Men denne politikken kan ikke rettferdiggjøre ved at Russland tar seg til rette mot Ukraina, andre naboland som Belarus, Moldova, Georgia, Khasakstan eller andre stater i øst.

I debatten i Rødt har det vært hevdet at vi ved å gi luftvern til Ukraina bidrar til at faren for storkrig og atomkrig øker. Dette kan ikke avvises helt. Vi kan ikke spå. Men det samme argumentet kan brukes mot at Norge som stat i det hele tatt har et forsvar. Hvis en stormakt i framtida skulle angripe Norge, så er det åpenbart at et norsk forsvar ville føre til opptrapping hvis vi tar opp kampen. I 1940 ble det i Norge et åtte ukers langt felttog mot Tyskland med mange drepte. Tyskerne hevdet at det var Norge som var ansvarlig for at det ble krig, fordi vi tok opp kampen, men ikke Danmark, som lot seg besette i fred uten motstand. Norge bidro da til å svekke nazistene, noe Danmark ikke gjorde. Motstandskampen formet oss som nasjon. Det samme gjelder i Ukraina nå. Det prinsipielle her er at Rødt ikke er et pasifistisk parti, men viderefører en realistisk tradisjon far 1940-45 om væpnet forsvar for vårt land. Tvert i mot ønsker vi et selvstendig og sterkt forsvar som kontrolleres av norske statsmyndigheter. Da er det helt elementært at vi må ha et troverdig luftvern, noe vi også må unne Ukraina.

Det har vært nevnt som en innvendig i debatten om våpenhjelp, at dette ikke kan skje uten i regi av NATO, på en slik måte at Rødt ved å stemme for våpenhjelp i Stortinget også i praksis må stemme for NATO. Dette synet deler vi ikke. Vi mener at Rødt selv må og kan bestemme suverent hvordan vi vil stemme i Stortinget uavhengig av NATO-partiene. Det er for øvrig ikke noe nytt at Rødt står alene i Stortinget. Vi kan selvfølgelig heller ikke kontrollere hvordan norsk militærhjelp blir sendt rent praktisk, men dette kan umulig være det viktigste. Viktigst er at det kommer fram.

Vil Ukrainas evne til å fortsette motstanden svekke mulighetene for fredsforhandlinger? Vi tror ikke det. Rødt må legge press på regjeringen til å søke å nå fram med forhandlingsløsninger, enten det nå skjer med norsk medvirkning eller i regi av andre land som Tyrkia eller Kina. Slike forhandlinger vil komme når krigsressursene til Russland er brukt opp eller når politiske endringer i Russland av andre grunner gjør det mulig. Men forutsetningen er at Ukraina fram til det tidspunktet faktisk overlever som stat. Et framtidig forhandlingsresultat vil da være avhengig av hvilken styrke landet har på slagmarken, helt uavhengig av hva vi måtte mene om hva som er rettferdig eller urettferdig. Derfor må vi støtte landet med det lille vi kan yte av forsvarsmidler; nemlig luftvern og panservern og gjøre om Rødts vedtak i tråd med det.

-> Tilbake til Landsmøtedebatt