Lightning Process - en "helsetjeneste" vi IKKE ønsker oss

Lightning Process, også kalt LP, ble utviklet og varemerkebeskyttet på slutten av 90-tallet av den engelske osteopaten, hypno-og NLP-terapeuten Phil Parker. Dette 3-dagers kurset kan kun utføres av personer som har fått godkjenning og lisens i England.

I følge hjemmesiden til kurset er det i dag 9 personer i Norge som er godkjente instruktører. Pris står ikke opplyst på hjemmesiden til kurset, men på hjemmesidene til to av instruktørene står det oppgitt priser på 20 000 kr +

Mens de i England ble felt for villedende markedsføring og pålagt å fjerne alle helsepåstander i videre markedsføring, har dette kurset her til lands blitt tatt inn i varmen av bl.a NAV som ved gjentatte anledninger har anbefalt og til dels krevd at personer skulle ta kurset samt har invitert instruktører til i å holde interne kurs, og flere mer eller mindre profilerte personer både innen helsesektor og politikk har gjort seg til talspersoner og forsvarere for kurset. Flere av dem riktignok tilsynelatende uten å ha satt seg inn i hva kurset går ut på.

Her i Norge har det de senere år blitt stadig oftere gjentatt at LP er en form for kognitiv terapi. Dette står i sterk kontrast til uttalelser fra både skaperen selv, og også hva som ble sagt da kurset ble introdusert i Norge. Da var påstanden klar og tydelig – LP er ikke kognitiv terapi.

Kognitiv terapi tilbys forøvrig i offentlig helsevesen, utført av personer med helsefaglig bakgrunn og til en langt lavere pris enn LP.


Nettopp NAV skulle spille en vesentlig rolle i studieprosjektet som nettopp fikk trukket tilbake sin etiske godkjenning av NEM (De Nasjonale Forskningsetiske komiteene), da de skulle informere og rekruttere brukere samt bidra med informasjon om deltakerne.

Begrunnelsen for NEMs avgjørelse var veldig klar;

«NEM mener at prosjektets største svakhet er stipendiatens aktive rolle i alle ledd av prosjektet, og den interessekonflikten som oppstår fordi stipendiaten har sterke næringsinteresser i at prosjektet gir positive resultater. NEM mener at de tiltakene som er iverksatt i prosjektet ikke er gode nok til å dempe interessekonflikten, og skape tillit til resultatet av forskningen. I så fall vil forskningen ikke ha det nødvendige potensialet for samfunnsnytte.

Videre mener NEM at det er et problem at seleksjonen ser ut til å være basert på subjektive vurderinger som stipendiaten skal gjøre. Skulle metode og eventuell effekt hatt overføringsverdi, må seleksjonskriteriene være objektive nok til å kunne bli utført av andre»

NEM skriver også;

«En svakhet ved prosjektet gjelder evalueringen av effekter av intervensjonen som skjer ved hjelp av et spørreskjema, og at intervensjonene delvis omhandler hvordan man skal respondere på spørsmål om egen helse. NEM mener metoden gir fare for at intervensjonen vil kunne påvirke svarene fra deltakerne, av andre årsaker enn reell bedring. Slik NEM har oppfattet intervensjonen, vil en sentral del av det deltakerne lærer være å overse negative symptomer og å sette søkelys på positive opplevelser. De blir også oppmuntret til å bruke et aktivt språk, unngå å tenke på egne begrensinger, og til å forsterke egen fremgang. Endringen i måten å tenke på vil på betydelig måte kunne farge svarene som gis i spørreskjemaet rett etter kurset. Spørreskjemaet inneholder også elementer som på mer indirekte måter kan indikere effekter av intervensjonen.»


Og her er vi inne på kjernen av problemet – for ikke å si kjernene.

Ingen syke mennesker skal «behandles» av alternativbehandlere som har sin sin faglige bakgrunn i markedsføring og journalistikk.

Hvis en «behandlingsmetode» er avhengig av at pasientene erklærer seg friske uavhengig av symptomtrykk, noe som tidligere deltakere på kurset forteller om og som støttes av både studieprotokoll og NEMs tolkning, så kan man vanskelig gjennomføre tillitvekkende forskning på metoden, noe man ser tydelig på de studiene som har vært forsøkt på denne metoden tidligere.


At offentlige midler skal gå til å forske på kurs med en timepris på rundt 1700kr timen og som har gjort enkeltpersoner til millionærer er ikke noe vi ønsker oss.

At forskning, behandling og også holdninger til sykdom skal styres av enkeltpersoners økonomiske interesser og nettverk er heller ikke noe vi ønsker oss. Tvert i mot.

Det er ingen tvil om at tanken på en 3-dagers quick fix av syke folk, og så vips er de tilbake i jobb er en tiltalende tanke for mange tilhengere av arbeidslinja, men realiteten er at om noe høres for godt ut til å være sant så er det akkurat det.

Isteden for å bli blendet av fagre ord og markedsføringstrategier bør vi se hva som skjer i LP-kursets fødeland for tiden.

Under revideringen av nye NICE retningslinjer har de slått tydelig fast at Lightning Process ikke skal anbefales som behandling til pasienter med ME/CFS.

Det er et eksempel vi bør ta til etterretning.

Syke mennesker, mennesker som trenger hjelp, støtte og behandling skal få kunnskapsbasert, god behandling basert på solid forskning utført av fagpersoner med relevant, helsefaglig utdanning.