Ingen blir friskere av å bli fattig

Ingen blir friskere av å bli fattig

Skrevet av: Cilie Brandsegg og var på trykk i Trønder-Avisa, lørdag 19.oktober.

Regjeringens presentasjon av statsbudsjettet for 2020 inneholdt som forventet flere usosiale kutt.

To av disse vil ramme unge under 25 år som mottar arbeidsavklaringspenger – AAP.

AAP er en ytelse som har som krav at arbeidsevne er redusert med minimum 50 prosent grunnet sykdom, skade eller lyte.

Første foreslåtte kutt er å redusere minsteytelse for denne gruppen med 68 000 kr pr. år, fra en bruttoinntekt på 198 000 til 130 000.

Dette begrunnes blant annet med at studenter og lærlinger har lavere inntekt enn jevnaldrende på AAP.

Man sammenligner altså økonomien til friske studenter og lærlinger med økonomien til unge som har redusert arbeidsevne på grunn av helseutfordringer.

Disse helseutfordringene kan være medfødte tilstander, sykdom/skade som har oppstått senere i livet, kroniske lidelser eller i beste fall noe som kan gå over eller bedres med tid og riktig behandling.

Det disse ungdommene har til felles er at de har økte utfordringer i hverdagen, økte utgifter til medisiner og behandlinger, og ingen reell mulighet til å spe på sin økonomi – i motsetning til sine friske jevnaldrende som regjeringspartiene nå prøver å sammenligne de opp imot.

Det andre foreslåtte kuttet i samme gruppe er å fjerne «Ung Ufør»-tillegget.

Dette er et tillegg som krever at mottaker ble alvorlig og varig syk før fylte 26 år.

For at tillegget skal innvilges må dette være godt dokumentert av lege/spesialist.

Dette gjelder altså de sykeste blant AAP-mottakere – de uten utsikt til å få bedret sin helse, sin arbeidsevne og altså sin økonomi.

Hvis regjeringen gjennomfører disse kuttene vil denne gruppen unge kunne se fram til å leve på ca. 9500 kr pr. md. etter skatt.

Man trenger ikke være økonom for å forstå at dette ikke vil være tilstrekkelig til å leve et selvstendig liv.

I dag er gjennomsnittsprisen på en privat leid leilighet her i Steinkjer ca. 7500 kroner.

Da har man altså ca. 2000 kroner igjen til å betale strøm, telefon, mat forsikringer, transport, nett, behandlinger og medisiner.

I tillegg øker stadig egenandeler, og flere støtteordninger er over årene blitt innsnevret eller helt fjernet.

Dette vil resultere i at mange ikke lengre vil ha råd til nødvendig behandling og medisin.

Det vil legge økonomisk press på pårørende der de finnes og gi utslag i at de med pårørende som kan bidra økonomisk får bedre muligheter enn de som står alene eller har fattige pårørende.

Disse kuttene vil også føre til økte utgifter for kommunene via sosialhjelpsutbetalinger. Det så vi tydelig etter forrige innstramming på AAP-ordningen.

Nok en gang flytter altså regjeringen den økonomiske belastningen over på kommunene, uten at kommunene får økte bevilgninger for å kompensere.

Regjeringen prøver å fremstille disse ungdommene som en ensartet gruppe som kun trenger et spark bak eller at det kun handler om lav selvtillit og manglende mestring.

Ved å komme med slike påstander bidrar de ikke bare til å stigmatisere en allerede utsatt gruppe, de sår også tvil om NAV-ansattes og legers evne til å utføre jobbene sine i tråd med regelverket.

Vi vet at dette ikke stemmer.

Vi vet at ingen blir friskere av å bli fattig.

Vi vet at dette kun er nok et steg i retning av å bygge ned velferden i Norge, en villet politikk basert på utsagnet «enhver er sin egen lykkes smed».

En politikk som stadig øker forskjellene her i landet, på tross av at vi vet at små forskjeller er et gode for hele samfunnet.

Disse kuttene vil ikke føre til at flere kommer i jobb.

Det disse kuttene vil føre til er økte forskjeller, mer utenforskap og dårligere fysisk og psykisk helse hos dem som rammes.

Og det kan vi ikke godta.