Slår et slag for de vanlige livene

Rødt Nytt intervjuer den ferske stortingsrepresentanten i november 2020, etter snaut 50 dager i den nye rollen.

– Jeg har fortsatt mye å lære og forstå av Stortingets interne språk og måter å gjøre ting på! Det er en del ting man må lære for å være en del av den politiske prosessen, samtidig som jeg kjenner en stor motstand i meg mot både språket og den omstendelige saksbehandlingen, sier Nyholt.

– Det er et demokratisk problem at det er vanskelig for folk å skjønne hva som blir diskutert og vedtatt på Stortinget. Jeg har vært på fylkestinget og har høyere utdannelse, men likevel sitter jeg og klør meg i hodet over hvordan skal jeg gjøre, skrive og si ting. Det er en avveining mellom å følge spillereglene og samtidig påpeke at Stortinget må bli mer språklig tilgjengelig.

Vanlige erfaringer er viktige

Nyholt kom rett fra en jobb i barnehage. Hun synes det er typisk at det vekker oppsikt når noen med en helt vanlig jobb velges inn på Stortinget.

– Et folkestyre handler nettopp om at folk skal styre, og det betyr jo at både lokførere og barnehageansatte, lærere og tømrere skal kunne bli valgt inn på Stortinget – og en del er det også. Men mange på Stortinget er der i flere perioder, kommer fra et partiapparat eller andre organisasjoner, og det gir mange fortrinn. Man er vant med å jobbe på en bestemt måte og har et stort nettverk.

Nyholt ser det som viktig å kjenne virkeligheten når man skal representere folk.

– Jeg har grått over strømregninga, jeg også. Ikke fordi jeg og mannen min er fattige, men fordi vi har helt vanlige lønninger. Det er viktig å ha med seg. Hvis det er lenge siden man har kjent på noe sånt, eller hvis man er langt fra den hverdagen som mange har, virker det ikke så viktig med strømpriser, mener Nyholt.

Solidaritet og hverdagsliv

Nyholt har også erfaringer som har gitt henne stort internasjonalt engasjement mot imperalisme og undertrykking.

– Jeg bodde i Palestina da den andre intifadaen brøt ut, har blitt sikta på av tanks, og vært en av to nordmenn i en flyktningleir med 25 000 palestinere. Man er øyenvitne og erfarer situasjonen skulder ved skulder med folk. Samtidig er man jo «den andre», noe veldig mange som kommer hit som flyktninger kjenner på: å ikke kunne språket og ikke kjenne de kulturelle kodene, sier Rødt-representanten.

Arbeidslivet og fagbevegelsen har også forma engasjementet hennes.

– Jeg har jobba i kvinnedominerte yrker siden jeg var i tjueåra: barnevernet, barneskole og barnehage. Mastergrad og etterutdanning som barnehagepedagog har jeg tatt ved sida av jobben mens jeg har vært i arbeid. Yrkeslivet gir deg erfaring med samarbeid og hva som er viktig. Jeg har ikke et teoretisk forhold til bemanning, jeg veit hvordan det er klokka sju om morgenen når meldingene begynner å tikke inn om sykt barn og syke kollegaer og så skulle organisere hverdagen og ringe rundt. Jeg veit hvordan det er å gå hjem fra jobb med dårlig samvittighet for alt du ikke rakk. Når jeg snakker om å øke grunnbemanninga i helse og oppvekst, er det ikke bare politisk. Det gjelder hverdagen til mannen min, kollegaene mine, ungene våre. Målet mitt er å kunne målbære disse erfaringene på Stortinget.

Holder kontakten med fagbevegelsen

Nyholt framhever at det er viktig å samarbeide og holde kontakten med krefter utenfor den parlamentariske bobla.

– Rødt jobber tett med fagbevegelsen og andre både i kommuner, fylkesting og Stortinget. Etter at jeg ble valgt inn på Stortinget, har jeg hatt møter med både Barnehageopprøret, folkeaksjonen for Nesna og fagbevegelsen. Fagbevegelsen er den viktigste krafta i dagens samfunn, og den løfter opp erfaringene, ønskene og krava til arbeidsfolk i Norge, sier Rødt-representanten.

Nyholt ble med i Rød Ungdom som 15-åring og har lang fartstid på venstresida.

– Jeg har vokst opp med sosialistiske foreldre og er mer eller mindre født inn i Palestinakomiteen. Det var en del ting jeg alltid hadde gjort i oppveksten, som å gå i 1. mai- og 8. mars-tog og ha Palestina-plakater på veggene. Etter hvert fikk jeg et mer selvstendig politisk engasjement, og var med å stifte Lillehammer Rød Ungdom, sier Nyholt.

�� Denne bevegelsen var livet mitt i hele ungdomstida og de tidlige voksenåra. Så hadde jeg ti år med små barn og omsorgsoppgaver for andre familiemedlemmer, da hadde jeg nok med å holde hodet over vannskorpa. I mellomtida hadde Rødt endra seg – det var på mange måter blitt det vi drømte om da jeg var med å stifte det på Håndverkeren: et moderne sosialistisk parti som var verdt å bruke kreftene på, sier Nyholt.

Hun husker en samtale med en far i barnehagen da hun skulle ta permisjon fra jobb for å drive valgkamp.

– Han spurte hvilket parti jeg dreiv valgkamp for, og jeg mumla «ja, Rødt, da». Han lyste opp: «Rødt! Dere går det jo kjempebra med.» Det har jeg hatt med meg, at Rødt plutselig ble omtalt med stor selvfølgelighet som et parti som har medgang. Folk opplever oss som et reelt alternativ og ser at vi tar opp ting som er viktige i hverdagen. Vi klarer å være relevante og tett på hverdagslivet til folk, for vi lever det selv. Derfor betaler jeg min partiskatt med glede, sier Nyholt.

Har større drømmer

Hege Bae Nyholt er ikke bare fersk stortingsrepresentant. Hun skal lede utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget de neste åra.

– Det er en plattform for å løfte opp politikken til Rødt, og det er viktig at man hele tida har lengst framme i panna hvorfor man er der. Man kan fort miste seg selv i det hektiske daglige arbeidet på Stortinget, men vi drømmer jo alltid om noe større – og det skal vi aldri miste av syne.Vi er ikke på Stortinget for å skrive de beste merknadene, men for å jobbe for en bedre verden!

Nyholt er optimistisk på Rødts vegne etter at stortingsgruppa ble åttedobla.

– Rødt fikk til veldig mye med èn representant også. Nå er vi representert i ni komiteer med åtte folk som er sultne på politisk forandring, og som kan løfte opp saker og presse på. Vi kommer til å være et evig gnagsår på venstrefoten til Arbeiderpartiet, ler hun.

Opprinnelig publisert i Rødt Nytt #5 2021. Skrevet av Åsne Hagen.