– Skrikende behov for å regulere leieprisene

– Da Rødt foreslo det ble vi latterliggjort og fortalt at det ikke er mulig. Men nå innfører flere land tak på husleieøkninger, sier stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund.

PRISGALOPP: Rødt vil sette et tak på husleieøkninger. Foto: Guro Aaraasen.

Skyhøye boligpriser var et problem allerede før priskrisa. Årevis med markedsstyre har gjort bolig til et lukrativt spekulasjonsobjekt. Nå trengs nye tiltak som ivaretar leietakernes interesser, mener Lund.

– Norsk boligpolitikk er innrettet på at flest mulig skal eie sin egen bolig. Men å komme seg inn på boligmarkedet uten hjelp er tilnærmet umulig. Derfor er det flere og flere som er nødt til å leie bolig i stedet. Som leietaker er du prisgitt huseier og har få rettigheter når det kommer til prisnivå. Samtidig er det noen få hushaier som tjener seg søkkrike på å eie utleieleiligheter i et marked fullstendig ute av kontroll.

– Nå er det på tide at fellesskapet griper inn og sier stopp.

Prisgalopp ute av kontroll

Den generelle prisøkningen i samfunnet var bakgrunnen for at Rødt tidligere i høst foreslo et tak på hvor mye husleia kan settes opp. Forslaget gikk ut på å sette et tak på 2,5 prosent. Normal prisvekst i Norge er til sammenlikning 2 prosent.

– I juni var prisveksten 6,3 prosent sammenlignet med samme måned året før. Det betyr at husleia også kan heves med 6,3 prosent. Med en husleie på 10 000 kroner i måneden, betyr det at leia kan økes med over 7 500 kroner i året. Det sier seg selv at det kan bli for mye å bære for mange i dagens økonomiske situasjon.

– Samtidig er det noen som blir veldig, veldig rike på å drive med utleie. Selskapet til utleiebaron Ivar Tollefsen, Fredensborg 1994 AS, gikk for eksempel med svimlende 19 milliarder i overskudd i fjor.

– Egentlig mener vi i Rødt at det bør innføres midlertidig frys i leieprisene. Det burde ikke vært tillatt å heve husleiene før vi har mer oversikt over prisveksten. Men forslaget om et tak på økninger i husleie var et slags kompromiss vi hadde ventet å få mer støtte for. I stedet ble vi ledd ut og fortalt at det ikke lar seg gjøre, sier Lund.

STORTINGSREPRESENTANT: Tobias Drevland Lund. Foto: Ihne Pedersen.

Se til Danmark

I Danmark innfører regjeringa nå, etter forslag fra Rødts søsterparti Enhedslisten, et midlertidig tak på hvor mye private huseiere kan sette opp husleiene. Før taket ble innført kunne utleiere ifølge leieloven la husleiene følge inflasjonen. Den er for tiden på sitt høyeste nivå på 39 år.

– I Danmark ser vi at et tak på økningen av husleiene er fullt mulig. Også i Skottland griper myndighetene inn mot hushaiene. Der har statsminister Nicola Sturgeon innført en frys av husleiene fram til neste vår. Dette er et spørsmål om politisk handlekraft.

– Boligpolitikken minner om kraftpolitikken på et viktig punkt, nemlig at politikerne i de etablerte partiene ikke greier å forestille seg å gripe inn og tøyle markedskreftene. Den politikken som skapte den norske velferdsstaten og sikret Arbeiderpartiet oppslutning på godt over 40 % klarer de plutselig ikke å se for seg lengre. Til det er det bare å si: se til Danmark! Der gjør de grepene som trengs for å få prisgaloppen under kontroll, sier Lund.

Foreslår utleietilsyn

Rødt har også foreslått et eget tilsyn som skal ivareta leietakernes rettigheter. Lund forklarer at ordningen skal likne på modellen for skjenkekontroll. Tilsynet skal kunne gi utleiere prikker.

– Vi ønsker oss et tilsyn leietakere kan ta kontakt med hvis man trenger hjelp til å tolke forskrifter eller har utfordringer med utleier. I dag er det et veldig skjevt maktforhold mellom utleier og leieboer, og vi ser behov for en instans som kan gripe inn i alvorlige tilfeller.

– Noen bør ha muligheten til å frata useriøse utleiere, de verste hushaiene, muligheten til å leie ut boliger eller øke prisene. Et eget uteleietilsyn vil kunne fylle denne funksjonen.

Skrevet av Brage Aronsen. Opprinnelig publisert i Rødt Nytt #5 2022.