Program

Valgprogram for Rødt Sandefjord 2023 - 2027

Forskjells-Sandefjord

Forskjellene mellom de rikeste og folk flest har ikke vært større på over 80 år, ifølge levekårsundersøkelsen Sandefjord 2017. Stadig mer penger og makt samles på stadig færre hender, arbeidernes rettigheter raseres og stadig flere barn vokser opp i fattigdom. Folk flest blir bedt om å vise moderasjon og mer av lønnen går til avgifter enn før samtidig som skattelette blir gitt til de store bedriftene og de rikeste av oss.Årsaken er kapitalismens utvikling og veksttvang. Kapitalen må ha nye områder å investere i – derav privatisering og imperialisme. Kapitalen må øke profitten ved å kutte lønninger og offentlig velferd for folk flest. Samtidig gir politikerne seg selv økte lønninger. Det vi også ser er at «toppene» i samfunnet også får mer av «kaken» som havner på færre hender. Lønninger blir økt i prosent og ikke i kr og øre, derfor øker forskjellene mer. Dessuten øker også prosenten hos de rikeste.

Rødts mål står i skarp kontrast til denne utviklinga: Et bærekraftig fellesskapssamfunn uten klasser eller undertrykking – der skillet mellom de styrende og de styrte er opphevet. Rødt er et sosialistisk parti, og i tråd med dette utvikler vi vår lokalpolitikk for Sandefjord. Vi kjemper for reformer som peker mot et klasseløst samfunn, vi forsvarer fellesskapsløsninger og arbeidsfolks rettigheter – og slåss for prinsippet «fra enhver etter evne, til enhver etter behov» på stadig nye områder. Rødt er et revolusjonært parti – vi vil endre maktforholda for å avskaffe kapitalismen. Vi vil ha mer demokrati og medbestemmelse for folk flest, og styrke kreftene for forandring: I første rekke arbeidsfolk, særlig fagbevegelsen – men også kvinnebevegelsen, miljøbevegelsen, antikrigsbevegelsen, antirasisme og andre aktivistmiljøer.

Kapitalismen som system er blitt en trussel mot menneskene og naturen. Rødt jobber for en sosialistisk økonomi, som er miljømessig bærekraftig og ikke ødelegger livsgrunnlaget for kommende generasjoner. På stadig flere områder nærmer vi oss tålegrensene til jordas økosystemer. Det mest alvorlige eksempelet er de menneskeskapte klimaendringene, som skyldes forbruk og forbrenning av fossilt brensel. De økte utslippene er et resultat av kapitalismens logikk – profitten som oppnås, må reinvesteres for å vokse. Flere varer må produseres, og flere varer må forbrukes.

De etablerte partiene har svikta i kampen for offentlig velferd og mot økte forskjeller. De aksepterer kapitalismens rammer, og foreslår ikke tiltak som går utover disse. De tør ikke ta konfrontasjoner med kapitalen. Rødt har ingen sånne skrupler – vår ansvarlighet er overfor folket, ikke pengemakta. Derfor har vi et rykte som et «vaktbikkje»-parti, som jobber sammen med folk heller enn på vegne av folk og ikke inngår råtne kompromisser.

Vi har sett resultatene av privatisering og anbudsjaget, tjenestene blir dårligere, færre hender, det blir dårligere arbeids- og pensjonsvilkår. Rødt vil holde offentlige tjenester offentlige, slik at pengene går til tjenestene til folket og ikke i lommene på kapitalistene.

Hvis vi havner i posisjon vil vi arbeide for å omgjøre kommunen til en mer lyttende kommune. Dette vil vi gjøre i samarbeid med blant andre fagforbundene,slik at kommunen kommer nærmere de som arbeider. Sjefer og de som har ansvarsstillinger skal selvfølgelig fortsatt lyttes til, men vi vil arbeide for at flere nye innspill kommer fra ”gølvet”. Gjennom fagforbundene kan man gjøre de offentlige tjenestene bedre for de som får hjelp av dem, og hindre utnyttelse iprivate foretak. Kommunens planarbeid må være basert på demokratiske prosesser og folkeviljen.

Vi ønsker mer politisk mot og handlekraft i politisk og administrativ styring av kommunen. Vi er realistiske, og krever det umulige!

Helse, sosial og omsorg

Nei til privatisering! - Våre skattepenger er ikke profitt!

Privatisering av velferdstjenester fører ikke til bedre tjenester for folk flest. Private aktører avlaster ikkedet offentlige, det blir ikke flere leger eller mer midler av at noen tar ut ekstra profitt på å overbehandle middelklassen. For når offentlige tjenester privatiseres handler det ikke om kvaliteten på tjenestene. Den virkelige motivasjonen er å gi de aller rikeste mer å investere i og etablere sugerør inn i fellesskapets midler.

En god velferd forutsetter gode forhold for ansatte. Rødt setter trygge arbeidsvilkår, forutsigbarhet i ansettelsesforhold og en skikkelig pensjon for de som jobber i helse- og omsorgssektoren og i spesialisthelsetjenesten høyt. Vi setter gode offentlige tjenester over velferdsprofitørenes jag etter enda større overskudd enten det gjelder kommuner, fylker eller helseforetak.

Flesteparten av befolkningen vil forby eller begrense profitt i velferden, vi støtter et slikt krav og vil gjøre det vi kan i kommunen for at fellesskapets midler skal gå til velferd, ikke profitt.

Derfor vil Rødt Sandefjord:

At velferdskontrakter der det offentlige ikke er arbeidsgiver, bare skal gis til ideelle bedrifter.
Ta i bruk hele Nygård bo- og behandlingssenter, tilgjengelige helseressurser skal tas i bruk.

Eldreomsorg: - Bestemor skal ikke på anbud!

Vi synes for mye om våre eldre til at vi synes det er greit at de som gjør omsorgsarbeidet billigst får ta det. Kvalitet og omsorg er viktigere enn prislappen. Det billigste er ikke alltid best. I den grad kommunene må kjøpe private omsorgsplasser, skal det være fra ideelle tilbydere.

Alle skal kunne bo hjemme så lenge man ønsker det og det skal være forsvarlig. Dette forutsetter at kommunen tilrettelegger for at pasienter og pårørende får nødvendig og tilfredsstillende hjelp utarbeidet i samarbeid med helsepersonell. Hverdagen skal være forutsigbar og ikke resultere i ensomhet og isolasjon.

Det er et stort problem i eldreomsorgen med underernæring, likevel velger kommunen å spare penger ved å innskrenke valgmulighetene for de eldre. Rødt ønsker å sørge for at de eldre som har behov for mat fra hjemmetjenesten skal få næringsrik mat de liker. Antall ansatte på hver pasient bør holdes så lav som mulig og pasientene må sikres reell innflytelse på omfanget og tidspunktet hjelpen skal gis.

Andelen av innbyggerne som mottar dagaktivitetstilbud i Sandefjord kommune er på 0,32 prosent, gjennomsnittlig i Norge er 0,67. Det sitter mange ensomme eldre rundt om i Sandefjord kommune. Samtidig er køene til aktivitetstilbudene for lange. De eldre har ikke jobbet hele livet for å nå å sitte å vente.I sykehjem og aldershjem er andelen brukertilpassede enerom med eget bad/wc 65,5 prosent, landsgjennomsnittet er 86,6. Det er også lavere andel av ansatte med helseutdanning enn ellers i landet. Dette vil Rødt gjøre noe med! Velferdsteknologi må implementeres med omhu, Den skal ikke kunne erstatte menneskelig kontakt og omsorg.

Sandefjord kommunes helse- og sosialtjenester er avgjørende for innbyggernes velferd og Rødt Sandefjord mener at befolkningen skal få de tjenestene de har behov for, uavhengig av egen eller familiens økonomi.

Derfor vil Rødt Sandefjord at:

Budsjettrammene til offentlige sykehjem økes.
Mattilbudet for eldre bedres.
Alle tjenester innenfor eldreomsorg skal drives av kommunen.
Kommunen oppretter og utvider aktivitetstilbudet for eldre.
Hjemmetjenesten styrkes så man kan bo hjemme så lenge man ønsker, uten at det går ut over forsvarligheten. De ansatte skal ikke måtte løpe mellom pasientene og skal kunne ta seg tid til hver enkelt bruker.
Lokale helsetilbud bevares.
Vi skal kjempe mot sentralisering av helsevesenet.

Psykisk helse:

Sandefjord kommune driver flere gode tiltak innen psykisk helse og rusomsorg som stadig trues av nedskjæringer. Rødt mener disse tjenestene må styrkes, og ikke svekkes. Det må sikres en forsvarlig grunnbemanning som er i tråd med behovet som finnes for tjenestene. Brukerne av kommunens tjenester må sikres god informasjon om hvilke rettigheter de har, og samtidig være deltakende i form av brukermedvirkning. Tjenestene som drives av ideelle aktører må sikres solid finansiering. Samtidig kan ikke kommunen lene seg på at ideelle aktører skal løse oppgaver som burde vært kommunens ansvarsområde.

Det trengs en styrking av psykisk helsetilbud spesifikt rettet mot barn og unge. Bakgrunnen for styrkningen er at det i levekårsundersøkelsen for Sandefjord fremkommer at det er en større andel barn blant fattige i Sandefjord enn på landsbasis. Det vil derfor være god sosialpolitikk å komme tidlig til med forebyggende tiltak. Vi jobber for at det skal være tilstrekkelig kapasitet både når det gjelder forebyggende arbeid og i forhold til behandling. De siste års økning i antall henvendelser til kommunens psykiske helsetilbud viser tydelig viktigheten av en fortsatt og utvidet satsing på psykisk helse.

Derfor vil Rødt Sandefjord at:

Ungdoms psykiske helse skal være et satsningsområde og forebyggende arbeid må prioriteres i større grad.
Arbeidet rettet mot psykisk helse og voksne styrkes.
Tilbudene innen psykisk helse må styrkes.
Det må etableres flere lavterskel møteplasser og brukerstyrte tilbud der ansatte medarbeidere har erfaringskompetanse.
Lavterskeltilbudene som eksisterer må styrkes, med flere ansatte og økte midler.
Mennesker med psykiske lidelser skal ha mulighet til å bo i egen bolig med den hjelp de trenger. Det skal opprettes flere bokollektiver med ulik grad av tilrettelegging.
Det skal arbeides for kortest mulig ventetid på relevant behandling.

Ruspolitikk:

Sandefjord kommune har sett en økning i bruk av rusmidler, særlig blant unge. Rusavhengighet i alle former er til stor skade for den enkelte og for samfunnet, forebygging, tidlig innsats og tilstrekkelig behandling er avgjørende. Det er kommunene som finansierer behandling av rusavhengighet, og i dag går det i retning av stadig kortere behandlingsløp for å spare penger, noe som vil føre til at færre får den behandlingen de trenger.

Også rusbehandling er et område der private helsekonsern overtar en oppgave vi mener tilhører det offentlige. Rødt vil at tjenestene kommunen benytter skal drives av offentlige eller ideelle institusjoner.

Alle som utvikler avhengighet til rus vil påføre sine nærmeste store belastninger, og hele familien blir skadelidende. Ofte er det nødvendig å reparere skadede familierelasjoner. Pårørende, både som individ og som gruppe, har vist seg å ha utfordringer knyttet til å bli hørt av hjelpeapparatet, samfunnet, i arbeids- og sosialt liv. Pårørende har derfor også behov for oppfølging og støtte.

Derfor vil Rødt Sandefjord at:

Sandefjord skal øke innsatsen på rusarbeidet rettet mot ungdom ved å styrke det forebyggende arbeidet i kommunen.
Kommunen skal sikre drift av lavterskeltilbud som drives av ideelle organisasjoner.
Den behandlende delen av rusarbeidet innen Sandefjord kommune må styrkes.
Kommunen skal tilby alle rusavhengige tilstrekkelig langtidsbehandling.
Kommunen skal bare bruke ideelle eller offentlig drevne behandlingsinstitusjoner.
Tilbudet styrkes for å støtte pårørende til rusavhengige slik at disse kan få veiledning i å håndtere denne livssituasjonen.
Alle får et tilstrekkelig ettervern etter rusbehandling.

Kultur, idrett og fritid

Kultur har en egenverdi! Alle bør få muligheten til å oppleve kultur, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, alder eller geografi. Rødt ønsker å styrke kultursatsingen i Sandefjord kommune, og forhindre at kultur blir en salderingspost i en svak kommuneøkonomi. Skolen har en viktig rolle som formidler av kunnskap, ferdigheter og verdier knyttet til kunst og kultur. Vi trenger derfor en grunnskole hvor de estetiske fagene står sterkt, og en kulturskole med et tilbud alle har råd til å benytte seg av.

Rødt ønsker å styrke prinsippet om armlengdes avstand. Kulturlivet må få utvikle seg mest mulig på egne premisser uten statlig overstyring, slik at ytringsfriheten og den kunstneriske friheten ikke svekkes. Samtidig har det offentlige et særlig ansvar overfor befolkningen for å bidra til et rikt og variert kulturliv, der ulike kunstarter, stilretninger og kulturer med både profesjonelle utøvere og et bredt folkelig kulturliv blir stimulert. Gjennom dialog med utøverne og kunstnernes fagforeninger skal Rødt jobbe for at støtteordningene til kunst styrkes, og at kunstnerne får bedre levekår. Også kulturarbeidere skal ha ei lønn de kan leve av. Mange kunstnere og kulturarbeidere står uten sikkerhetsnett i et usikkert arbeidsmarked og er blant de mest lavtlønna i vårt samfunn. Rødt ønsker å prioritere det frie feltet og skape tryggere og mer forutsigbare rammer for frilansere. Bruken av faste ansettelser i kulturlivet skal økes.

Derfor vil Rødt Sandefjord:

At det etableres et kunnskaps- og kulturkvartal på tivolitomta og Folkets Hus, med bibliotek, kulturskole, kulturtilbud, øvingsrom, og ett eller flere opplærings/utdanningstilbud.
Styrke den kommunale finansieringen av det frie feltet.
Øke støtten til scener som er vertskap for aktører i det frie feltet og bygge flere øvinsgsfasiliteter og scener for denne målgruppa.
Styrke rammevilkåra og øke bruken av fagkompetanse i komiteer for tildeling av kulturmidler.
Jobbe for at hele befolkningen får tilgang til kulturtilbudet gjennom sterke rabattordninger.
At kommunal kinodrift og norsk filmproduksjon må styrkes. Vi vil ha et kinotilbud for folk flest, der også de filmene som ikke har et kommersielt potensial blir vist.
Ha kinokiosken tilbake i kommunal regi.
Kunstnere skal få lønn og rettigheter som arbeidstakere.
Kulturminner i større grad blir kartlagt, vedlikeholdt og gjort mer tilgjengelig for publikum.
Man satser på vikingarven med mål om å få vikingarven inn på UNESCOs verdensarvliste.

Frivillighet:

Rødt vil satse på det frivillige organisasjonslivet, som er av svært stor helsemessig, sosial og demokratisk betydning i samfunnet. Offentlige bygg bør tilpasses en standard som tilfredsstiller krav til lyd/akustikk, lys, luft og tilrettelegges til bruk for flere aktører innen frivilligheten, som for eksempel korps, dans, drama, kor og band. I tillegg bør man ha tilgang på utstyr som kopimaskiner, lagerrom etc.

Nærskolene er naturlige midtpunkt for aktiviteter utenom skoletiden. Derfor ønsker Rødt at nærskolene skal bestå slik at barn i hele Sandefjord kan bruke sin nærskole også i fritiden.

Derfor vil Rødt Sandefjord:

At lokale og gratis utlånsordninger av utstyr og instrumenter sikres, slik at det blir mulig for alle barn og ungdom å tilnærme seg kunst og sport i ulike grener.
At det sikres flere gode framførings- og øvelsesarenaer for idretts- og kulturlivet i kommunen, inkludert de lokale arenaene som ligger i lokalsamfunnene rundt i Sandefjord kommune, til en rimelig pris for lokale aktører, med fokus på barn/unge og frivillige lag og foreninger.
Styrke og utvide ordningen med fritidskort, slik at barn og unge kan delta i organisert aktivitet uavhengig av økonomisk bakgrunn.
Styrke frivilligheten gjennom gode tilskuddsordninger og forenkle registreringsordninger, søknadsprosesser, rapportering og krav til frivillige organisasjoner og lag.
At det opprettes kommunale ungdomsklubber.
Gi bedre rammebetingelser for frivillige organisasjoner og lag og etablere gratis lokaler for lån til frivillige arrangementer.
Opprettholde og utvide de økonomiske støtteordningene til frivilligheten.
Tilrettelegge for at flere aktiviteter enn bare de mest populære, og et større mangfold av aktiviteter, er tilgjengelige i hele kommunen.
Bidra til et frivillig organisasjonsliv fri for rasisme, diskriminering og trakassering.
Offentlige bygg gjøres mer tilgjengelig for nærmiljøet, kulturaktørene, frivilligheten og andre ikke-kommersielle aktører, til innbyggernes beste.

Bibliotek:

Vi ser på bibliotekene våre som et av de viktigste fellesskapsinstitusjonene vi har. Her får alle fri og lik tilgang til informasjon og kultur. Bibliotekene er også en viktig møteplass og arena for samfunnsnyttig aktivitet. Rødt vil bevare og videreutvikle bibliotekene våre som møteplass og kultursenter, og styrke kvaliteten med øremerkede midler. Vi ønsker også egne øremerkede midler til skolebibliotekene i kommunene.

Derfor vil Rødt Sandefjord at:

Man øker stønaden og bemanning til folkebibliotekene i hele kommunen.
Det bygges et nytt bibliotek i forbindelse med kulturkvartalet på Tivolitomta.
Åpningstider i våre tre biblioteker blir likestilt.

Kunnskap, barn og unge

Barnehage:

I barnehagene må det til enhver tid være nok ansatte til å gi alle barna trygghet og oppfølging, og nok pedagoger til å sikre gode og utviklende barnehageår med vekt på lek og utfoldelse. I barnehagene skal omsorg, lek og læring stå i sentrum. Utvikling av god selvfølelse, sosial kompetanse, kreativitet og tilegnelse av språk er det viktigste i barnehagen. Barn er nysgjerrige og lærer lett, men det må skje på barns og lekens premisser. Obligatorisk kartlegging og snevre læringsmål går på bekostning av de ansattes tid med barna og barnas mulighet til å utvikle seg i sitt eget tempo. God bemanning og ansatte med god faglig kompetanse gir gode barnehager. Barnehagene må ha god nok kapasitet til å kunne ta inn barn i løpet av året. Dette gjelder spesielt de yngste barna.

Erfaringer fra pandemien viste at små grupper og tilstedeværende voksne virket forebyggende mot utagerende atferd. Det ga barna trygge rammer og de ble sett. I pandemien var hele grunnbemanningen til stede i hele barnehagens åpningstid, noe som var mulig fordi åpningstiden i barnehagen var redusert. I Tønsberg har det vært gjennomført et prøveprosjekt med økt bemanning i form av flere pedagoger. Ikke uventet førte dette til mer tid til relasjonsbygging, lek og aktiviteter, samt tid til ting som gjennomføring og etterarbeid knyttet til måltider, forebyggende arbeid, faglige møter, veiledning m.m.

Rødt ønsker at ansatte i barnehager og skoler skal ha trygge og helsefremmende arbeidsplasser. Den siste tiden har det vært satt fokus på vold og trusler i skolene. Rødt støtter Utdanningsforbundet i at hele utdanningsløpet må sees i sammenheng, og at økt bemanning i skoler og barnehager er et grunnleggende tiltak som må være på plass for å forebygge vold og trusler.

Foreldrebetaling og egenandeler forsterker skillene mellom barn fra rike og fattige familier. Derfor jobber Rødt for at barnehagene skal være gratis og uten ekstra innbetalinger som matpenger og lignende.

Derfor vil Rødt Sandefjord:

At søskenmoderasjon skal gjelde på tvers av skolefritidsordningen og barnehageplass.
Øke grunnbemanningen i barnehagene slik at man har reell bemanning i hele barnehagens åpningstid.
At andelen barnehagelærere økes til 65 prosent, 25 prosent fagarbeidere. Det skal gis tilbud om kompetanseheving til barnehagemedarbeidere slik at de kan ta fagbrev eller videreutdanne seg til barnehagelærere, hvis de ønsker det.
Sørge for at det settes inn vikarer ved fravær.
Sette krav til at det er stedlige ledere, altså at det en styrer i hver barnehage som er tilgjengelig for ansatte, foreldre og barn.
At ingen nye barnehager skal drives av kommersielle aktører.
At det skal utarbeides en plan for rekommunalisering.
At det skal utarbeides en plan for utbygging av nye barnehager som også ivaretar distriktene.

Grunnskole og SFO:

Utdanning er nøkkelen til et inkluderende kunnskapssamfunn og er det viktigste virkemiddelet for utjevning av sosiale forskjeller. Skolen har et samfunnsoppdrag om å bidra til utjevning av sosiale forskjeller. Dessverre klarer ikke dagens skole å gjøre dette, men man ser faktisk at skolen underbygger sosiale forskjeller ved å skape og reprodusere sosial ulikhet.

Rødt vil at alle skal få et gratis, godt og likeverdig utdanningstilbud uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksualitet, nasjonalitet, funksjonsevne, foresattes inntekt og hvor i landet de bor.

I dag er skolen best tilpasset elever som liker teori og har foreldre med høy utdanning. Resultatet av dette er blant annet dårligere læring og mistrivsel for mange elever, og høyt frafall i videregående. Rødt mener at skolen skal legge like stor vekt på teoretisk og praktisk læring. Skolen skal være en arena for mange ulike læringsformer, og elevene skal lære å bruke ulike verktøy og arbeidsmåter. Digitale hjelpemidler vil passe i noen situasjoner og ikke i andre. I Sandefjord har lærerne måtte slåss mot posisjonen for metodefriheten sin, men det er viktig at alle arbeidsformer får god plass, og at lærernes metodefrihet sikres.

Vi ser med bekymring på økningen av vold og trusler ansatte opplever i Sandefjordsskolen. Rødt mener, i likhet med Utdanningsforbundet, at dersom vi ønsker at lærere skal ha en trygg og helsefremmende jobb, og at elever skal oppleve en trygg skolehverdag, så mådet flere ansatte til i skolen. Vi trenger flere med på laget rundt eleven, slik at læreren kan fokusere på det lærerne kan best; nemlig undervisning. For at det skal være mulig, må det flere yrkesgrupper inn i skolen. Vi må ha nok vaktmestere og rengjøringspersonell, slik at ikke læreren må bruke tiden sin på å skifte lyspærer og vaske doer.

Rødt mener at vi ikke kan forvente at læreren skal ta på seg oppgaver som krever en form for kompetanse som lærerne ikke har. Mye av dette handler om det psykososiale miljøet og utfordringer som enkeltelever bærer med seg. Elever med atferdsvansker, lærevansker,psykiske problemer eller andre utfordringer trenger mer og annen hjelp enn andre elever. Derfor må kommunen satse på å ansette flere spesialpedagoger som kan ha ansvaret for å tilrettelegge for barn med lærevansker. Assistenter med fagbrev i barne-og ungdomsarbeid kan avlaste læreren og være en støtte for elever som trenger ekstra voksenstøtte. Rødt ønsker en sterk satsning på miljøterapeuter. Vi ønsker oss en modell som har vært utprøvd med gode resultater ved for eksempel Trudvang skole i Sogn og Fjordane, der det er ansatt en miljøterapeut i hver første klasse, i tillegg til at det er en bank av miljøterapeuter som settes inn på grunnlag av enkeltvedtak på elever. På Trudvang er det en miljøterapeut per ca. 30 elever.

Dette vil selvsagt være kostbart, men Rødt mener, som Utdanningsforbundet, at nok ansatte, tidlig innsats og rett kompetanse er avgjørende for at barn skal kunne mestre hele utdanningsløpet og at ansatte skal kunne stå i fullt arbeid fram til pensjonsalder, og at det derfor i et langsiktig løp blir kostnadsbesparende.

PP-tjenesten må styrkes og være tilstede på skolene slik at de har mulighet for å samarbeide tett med lærere, assistenter og miljøterapeuter. Alle skoler bør ha egen helsesykepleier, da helsesykepleier er helt sentral i det forebyggende arbeidet med å sikre det psykososiale arbeidet for alle elever. Dessverre bruker helsesykepleierne i dag mesteparten av tiden på pålagte oppgaver som vaksinering, og har liten tid til helsefremmende og forebyggende arbeid slik det er i dag.

Vi må opprette flere velkomstklasser og sørge for en god inkludering av nyankomne fremmedspråklige elever. De tospråklige lærerne må være viktige samarbeidspartnere for skolene og må få være med på å vurdere hvordan opplæringen skal tilpasses for den enkelte elev, både på mottaksskolen, i velkomstklassene og ute i ordinære klasser. Det må sikres tid til samarbeid mellom tospråklig lærer, kontaktlærer og faglærere.

Rødt ønsker at seksualundervisninga i skolen skal styrkes og at kommunen må sørge for kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold blant ansatte i skolen.

Derfor vil Rødt Sandefjord:

Ha en tillitsreform i Sandefjordskolen, hvor lærernes metodefrihet styrkes. Kommunen skal legge til rette for og gi verktøy til læreren slik at de kan kartlegge elevenes kunnskap, tilpasse undervisning og gi best mulig opplæring. Men selve valget av hvilke metoder som skal brukes skal være lærerens.
Beholde nærskolen som prinsipp. Planlagt omstrukturering må stoppes, den innebærer å legge ned flere skoler, slå de sammen til større enheter og det er slik vi ser det ikke til det beste for barna. Istedenfor vil vi oppgradere eksisterende skolebygg, spesielt med tanke på universell utforming og inneklima.
At lærerne skal selv i fellesskap bestemme om skolen skal bruke karakterer ellermappevurdering som vurderingsform i ungdomsskolen.
Øke lærertettheten og grunnbemanningen.
Ha et tak på gruppestørrelser på 20 elever fra 5.-10. trinn og 15 elever fra 1.-4. trinn.
At leirskolen skal utvides til et fem-dagers tilbud slik det var før. Lærere som deltar på leirskole skal kompenseres med overtidsbetaling eller avspasering.
At private aktører må på lik linje med offentlige gi informasjon til kommunens administrasjon slik at kommunen holdes orientert om alle barns utfordringer. På denne måten vil befolkningen få samme innsyn og åpenhet som man får fra det offentlige.
At en del av skoledagen skal holdes skjermfri. Og det skal være lærerne selv som bestemmer om og når digitale ressurser skal benyttes i skolen. Vi skal ikke ha digitalisering av læringsressurser i skolen kun ut fra økonomiske hensyn. Kommunen må sørge for at det er mulig å kjøpe inn lærebøker.
Oppgradere og styrke skolebibliotekene.
Ha flere yrkesgrupper inn i skolen, alt kan ikke legges på lærerne. Vi trenger miljøterapeuter i skolen!
At det skal være en helsesykepleier ansatt på hver skole.
Ha gratis SFO, til å begynne med tolv timer gratis SFO til alle fra 1.-4. trinn.
At søskenmoderasjon skal gjelde på tvers av skolefritidsordningen og barnehageplass.
Integrere deler av kulturskolen i SFO. Tilbudet skal bli gratis, men i starten skal det prioriteres at lavinntektsfamilier får redusert pris.
Øke antall elevplasser ved Kulturskolen og sørge for redusert semesteravgift
Det må være ansatte tilstrekkelig med vaktmestere og rengjørere på skolene slik at ikke lærerne må bruke tid på vaktmester- og rengjøringsoppgaver.

Barnevern:

Barnevernet i Sandefjord kommune må styrkes betraktelig, det må ansettes flere med rett kompetanse og tilbudene må utvides og nyanseres. Det aller viktigste er mer ressurser til tidlig innsats. Mest mulig barnevernsarbeid må foregå i familiene, i form av støtte- og hjelpetilbud og veiledning. Det er viktig å verne om små og effektive barnevernsinstitusjoner for å sikre et stabilt og effektivt barnevernstilbud for beboerne i Sandefjord kommune. Det er også viktig for Rødt Sandefjord at ungdom som trenger plass på barnevernsinstitusjon får plass når behovet er der, og derfor mener vi at det er viktig med små effektive barnevernsinstitusjoner.

Derfor vil Rødt Sandefjord at:

Arbeid med tidlig innsats må styrkes.
Barnevernspedagoger i Sandefjord skal få tilbud om videre- og etterutdanning.
Lokale barnevernsinstitusjoner bevares.
Det offentlige skal ha ansvar for å drive institusjoner og tiltak for barn og ungdom.

Kommunen som arbeidsplass

Å arbeide for Sandefjord kommune skal være trygt, givende og helsefremmende. Kommunen som arbeidsgiver skal strebe etterå etablere et miljø hvor ansatte lyttes til og deres innspill og erfaringer får betydning i beslutningsprosesser. Forandring skal komme nedenfra og opp. Kommunen må stole på sine ansatte og gi dem tillit og ansvar. Rødt ønsker å skrote foretaksmodellen som modell og ideologi og at new public management skal ut av Sandefjord kommune. Rødt vil ikke bruke kommersielle bemanningsbyråer i kommunens daglige drift. Hele, faste stillinger skal være normen i kommunen.

Derfor vil Rødt Sandefjord:

Gjennomføre tillitsreform i flere sektorer.
Arbeide for å styrke heltidskulturen.
At kommunen skal ha ansvar for ansettelser av vikarer, det brukes ikke bemanningsbyråer på kommunale arbeidsplasser og prosjekter.
At kommunen utvikler en egen kommunal vikarpool for å dekke behovet for midlertidig hjelp som i dag blir dekket av private vikarbyråer. Med faste ansettelser, ordentlige pensjonsordninger og gode arbeidsvilkår.
At kommunens lærlinger som består fagprøven har fortrinnsrett på ledige stillinger.
At alle som arbeider i Sandefjord kommune, som ønsker det, får fast stilling og muligheter for kompetanseheving.
Legge press på KS for å få en mer omfordelende lønnsutvikling.
Opprette flere stillinger i kommunen for kulturarbeidere.
Bevare merkantile ressurser som skole- og helsesekretærer etc.
Utrede muligheten for å reversere tidligere kutt av merkantile ressurser.
At kommunen i størst mulig grad foretar utredninger, tjenester, og lignende arbeid, i egen regi.
At kommunen gjennomfører forsøk med 6-timersdag. Forsøkene må vare lenger enn to år.
At kommunen følger statens målsetting om at personer med nedsatt funksjonsevne skal utgjøre fem prosent av alle nyansettelser

Leverandører og underleverandører:

Kommunen bør bidra mer for et seriøst arbeidsliv. Man kan gjøre dette ved å kreve anstendige lønns- og arbeidsvilkår fra kommunens leverandører og underleverandører. Kommunen må i anbuds- og innkjøpsprosesser kreve omfattende vilkår som motvirker sosial dumping. Kommunen må kreve atkontraktskjeden maksimalt er på en underleverandør og kun på fagene hovedentreprenør ikke selv har kompetanse på.

Derfor vil Rødt Sandefjord at:

Kommunen krever anstendige lønns- og arbeidsvilkår hos leverandører og eventuelle
underleverandører. Minst 80% av arbeidsmassen skal være i fast stilling.
Det stilles krav om at leverandører kun benytter en kontraktskjede på en underleverandør og kun på kompetansefeltet leverandøren ikke har selv.

Lærlinger:

Vi ser også i dag at en stor andel lærlinger sliter med å få lærlingplass. Derfor ønsker Rødt Sandefjord å innføre Oslomodellen i Sandefjord kommune, som sier at man skal kreve at minst 10% av alle de som jobber på alle nyoppføringer av kommunale bygg er lærlinger.

Derfor vil Rødt Sandefjord at:

Kommunen som arbeidsgiver skal innføre Oslomodellen i Sandefjord kommune.
Kommunen stiller krav om bruk av lærlinger der dette er mulig i bestilling av oppdrag og innkjøp.

Politiker- og lederlønninger:

Det har generelt vært en eksplosiv vekst i lederlønninger over de siste tiårene. En lønnsvekst vanlige ansatte i kommunen ikke har sett snurten av.Denne bekymringsverdige utviklingen ser vi også på politikerlønninger. For å bremse utviklingen vil vi at disse lønningene kuttes eller fryses. Videre må kommunen endre ansettelsesstrategi til slike stillinger; kommunen skal ikke bidra til den generelle økningen i lederlønninger.

Derfor vil Rødt Sandefjord at:.

Lønningene for kommunedirektør, ordfører og andre toppstillinger kuttes eller fryses.
Kommunens avtaler for pensjon, etterlønn og godtgjørelser skal være transparente og nøkterne.

Miljø- og plansaker

Kommunesammenslåingen må ikke bety nedbygging av distriktene. Vi må ikke la sentralisering og effektiviseringstiltak gå ut over distriktene. Vi ønsker utvikling i både distriktene og sentrum, men utbyggingen kan ikke skje på utbyggernes premisser. Arkitekturen på nybygg bør videreutvikle området det bygges i, men også passe inn i det eksisterende. Fortettinga må skje på en måte som bevarer hvert nærområdes identitet.

Derfor vil Rødt Sandefjord:

Ta i bruk plan- og bygningslovens bestemmelser om bebyggelsens utseende oftere og mer aktivt.
At kommunen ikke skal gi dispensasjon i strandsonen (hundremeterssonen).

Bolig:

Alle som ønsker det, skal ha mulighet til å bosette seg i Sandefjord kommune uansett økonomisk bakgrunn. Stadig flere kommuner innfører prosjekter som“Fra leie til eie”. Dette innebærer at man skal kunne leie kommunal bolig i tre til fem år, hvor summen så blir trekt fra kjøpsprisen på boligen. Etter denne modellen bygger kommunen ut lavkostnadsboliger som skal kunne brukes til dette. Dette gjør det mulig for de med lavere inntekt, eller unge som ser etter en vei inn i boligmarkedet å få egen bolig. Derfor ønsker Sandefjord Rødt å innføre et lignende prosjekt.

I lokalpolitikken kommer kampen om hvem og hva som skal styre samfunnsutviklingen til uttrykk blant annet i spørsmål om boligpolitikk, arealplaner og byutvikling. Spørsmålet er hvilke interesser som skal være styrende for kommunen. Rødt setter innbyggernes ønsker og hensynet til lokalsamfunnets beste, foran utbyggernes krav og hensynet til entreprenørenes bunnlinje. Spørsmålet er også hvem som skal bestemme. Vi ser en utvikling hvor de folkevalgtes makt utfordres av kommunedirektørens posisjon, organisering i interkommunale selskaper etc. Rødt vil la folkestyret bestemme over viktige politiske saker. Et felles krav er derfor ikke-kommersielle boliger for leie og eie.

Å bo i en tilfredsstillende bolig er en menneskerett. For å sikre alle like muligheter til et sted å bo, trenger vi en boligpolitikk som ikke overlater styringa til et ustabilt boligmarked. Boligmarkedet skaper og forsterker økonomiske forskjeller. For unge, enslige, lavlønte eller midlertidig ansatte er det nesten umulig å komme seg inn på markedet. Samtidig har boliger blitt et lukrativt spekulasjonsobjekt for dem som har mye penger. Dette er urettferdig og krever andre politiske løsninger enn det markedet kan tilby.

Rødts politiske svar er å gjøre bolig til et samfunnsansvar. Rødt mener at det bør etableres en ikke-kommersiell boligsektor: et boligtilbud med pris skjermet for markedssvingninger. Sandefjords boligpriser ligger på et historisk høyt nivå, og dette fører til stadig større låneopptak. Spesielt for folk uten en finansielt sterk familie kan prisfall, renteøkning og arbeidsledighet utløse en personlig gjeldskrise. Det bør være mulig å ha et sted å bo uten at en utsetter seg for denne risikoen. Derfor går Rødt inn for en ny boligsektor for kjøp og salg utenfor markedet.

Dette kan gjøres ved at Husbanken gis subsidier og økte rammer til å finansiere bygging av ikke-kommersielle boliger. Boligbyggelag pålegges å bygge et visst antall boliger for salg i denne sektoren. Disse boligene skal være en integrert del i nye boligprosjekter. Unge og førstegangskjøpere gis førsteprioritet når man selger denne boligen.

Boligbyggelaget har gjenkjøpsplikt i denne sektoren, og alle skal fritt kunne selge tilbake når man måtte ønske. Gjenkjøpsprisen vil være kjøpsprisen pluss prisutvikling (justert etter konsumprisindeksen). Boligbyggelaget må være distributør og kontrollere omsetningen av boliger, slik at man unngår salg «under bordet». Om en bolig ikke er solgt innen ett år i den ikke-kommersielle boligsektoren, skal den leies ut, leien kan ikke være høyere enn kostnadene til å drifte boligen.

Derfor vil Rødt Sandefjord at:

De som tjener mye, skal betale mer til fellesskapet. Vi ønsker å få utredet eiendomsskatt med en god sosial profil som ivaretar de mest utsatte.
Kommunen må bygge flere kommunale boliger og opprettholde sitt ansvar med tanke på innvendig og utvendig vedlikehold.
Det etableres en ikke-kommersiell boligsektor i kommunen, med pris som er skjermet for markedssvingninger.
Man skal øke antall kommunale boliger.
Det legges til rette for utbygging av rimelige utleieboliger for studenter og andre, som ikke kan fremleies.
Å innføre Fra leie til eie prosjektet
Opprette et kommunalt boligtilsyn/boligombud som følger opp kommunens leieforhold for å bekjempe spekulasjon, samt ivareta leietakernes interesser.
Økt bostøtte til uføre og minstepensjonister.

Klima og miljø

Vi er nå inne i en periode av masseutryddelse av arter som vi bare har 5 eksempler fra tidligere perioder i jordens historie. Forskjellen fra tidligere perioder er at denne er menneskeskapt. Ikke bare undergraver vi overlevelsesgrunnlaget til andre arter men til slutt undergraver vi vår egen overlevelse. Kapitalismens krav til økt profitt og økt forbruk er hovedårsakene til natur- og klimautfordringene. Hvor andre partier fokuserer på symptomene mener Rødt at vi må se på de underliggende årsakene, herav kapitalismens evige krav om vekst på en jordklode med begrensede ressurser. Løsningene på klimaproblemet kan ikke bare løses på statlig nivå, men også kommunalt må det legges inn en innsats. I alt planarbeidi kommunen må konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) følges.

Kostnadsbelastningen ved å kutte utslippene og gjøre samfunnet mer klima- og miljøvennlig skal være mer jevnt fordelt. Kloden er noe man ikke får igjen, derfor er det viktig at vi nå tar grep for å bevare den jorden vi har blitt tildelt. Det er derfor viktig at vi innfører en politikk i Sandefjord kommune som tilrettelegger for en mer miljø-, natur- og klimavennlig utvikling.

Det grønneste du kan stemme er Rødt!

Derfor vil Rødt Sandefjord:

At alle nybygg og renoveringer av eksisterende kommunale bygg må gjennomføres med et miljøperspektiv hvor miljøteknologi som solceller samt andre energisparingstiltak prioriteres.
At kommunen som innkjøper vektlegger klima og fairtrade i anbudsprosesser.
At kommunen skal være en pådriver for å styrke kollektivtrafikken og legge til rette for økt bruk avsykling og gange for å minske behovet for privatbiler. Derfor må jernbanestasjonen fortsatt ligge i sentrum!
Det skal ikke gis godkjenning til svært arealkrevende kraftproduksjon i kommunen, som for eksempel store solcelle- eller vindkraftanlegg. Vi skal ikke ofre miljø for klima!
At kommunen arbeider for at Torp flyplass reduserer forurensningen.
Bevare byens grøntarealer. Samt nedbygging av skog og natur må reduseres til et absolutt minimum - vi trenger både skogbruk og grønne rekreasjonsområder. Jordvern må prioritereshøyt!
Ha gjenbruksbutikk på Kastet miljøstasjon.
Kommunen skal kjøpe brukt eller gjenbruke eget i så stor grad som mulig.
Trekke investeringsporteføljen til kommunen ut av klimafiendtlige selskaper.
At kloakksystemet utbedres slik at det ikke er utslipp direkte i fjorden ved store nedbørsmengder.
At renseanlegget utbedres slik at nitrogen ikke slippes ut i fjorden.
At grøntarealer, midtrabbater, rundkjøringer og andre områder hvor det er mulig, skal beplantes på en slik måte at det tilrettelegger for biologisk mangfold.
At vi skal bevare og restaurere myr.
At kommunen tilrettelegger for det elektriske skiftet som kommer til båtparken.
Innføre kildesortering på offentlige gater og i offentlige bygg.

Jordbruk og jordvern:

Rødt mener det er avgjørende å styrke vår egen evne til å produsere mat (selvforsyningsgrad). Rødt Sandefjord mener derfor at det er viktig å beskytte dyrkbar jord i Sandefjord kommune. Landbruk er stedstilpasset. Matjord kan ikke omdisponeres!Rødt Sandefjord mener derfor at all bygging på dyrkbar mark bør stoppes umiddelbart!

Jord er miljøvern, global solidaritet, det gir lokale arbeidsplasser og sørger for biologisk mangfold.

Jordbruket er en av de viktigste næringene for Norge, og det er noe vi må verne om. Bøndene er noe av de mest utsatte i arbeidslivet og markedet. Dette gjør at vi må sørge for at bøndene vi har igjen i Sandefjord har samme arbeidsvern som andre yrkesgrupper. Vi må også verne om arealet bøndene har ådyrke maten på, derfor ønsker Rødt Sandefjord å verne om de få arealene med matjord vi har igjen i vår kommune. For å gjøre dette ønsker vi å stoppe store, utbyggingsprosjekter og hindre nye som kan ansees som begrensende for mat-arealer i Sandefjord kommune. Rødt Sandefjord står for et sterkt jordvern!

Derfor vil Rødt Sandefjord:

Ha nullvisjon for nedbygging av dyrkbar mark.
Hindre nedbygging av matjorda i Sandefjord kommune.
Sørge for at mengden småbruk i Sandefjord kommune bevares.
At kommunen må sørge for at driveplikten blir opprettholdt.

Infrastruktur:

I dag privatiseres offentlig infrastruktur i et omfang vi ikke har sett før. Offentlig eierskap og demokratisk styring er ikke det samme. Ofte er omstrukturering til selskapsstruktur første skritt på vei til privatisering og markedsliberalisering. For oss er det viktig at også internett blir ansett som infrastruktur, i all den grad flere og flere områder blir digitaliserte.

All infrastruktur mener vi bør styres av det offentlige. Vi ønsker et effektivt samferdselssystem for innbyggerne i Sandefjord kommune. Det er viktig for oss at busstilbudet inn fra distriktene til Sandefjord by er tilpasset behovet og satsingen på kollektivt. Vi ønsker også kollektivt satsing på jernbane, vi vil ha dobbeltspor, men vil ha stasjonen i sentrum der den ligger i dag. Rødt ønsker ikke å innføre nye veiprosjekter med bompenger. Vi mener bompenger er en usosial avgift, som rammer folk urettferdig. Derfor er det viktig for oss å si nei til prosjekter som kommer til å bygges ut med bompenger.

Derfor vil Rødt Sandefjord:

Generelt må infrastruktur oppgraderes og etterslep på vedlikehold minskes.
At kommunen arbeider for utbygging og styrking av kollektivnettverket i Sandefjord kommune, deriblant flere faste og direkte bussruter fra Andebu og Stokke til Sandefjord.
Vi skal ikke iverksette nye prosjekter som innebærer en løsning med bompenger.
At Sandefjord Bredbånd beholdes i offentlig eie.
At vi ikke skal pålegge innbyggerne våre vannmålere.
At jernbanestasjonen skal ligge i sentrum, der den ligger nå.
At nytt dobbeltspor må ligge i Gokstadkorridoren.
Ha prøveprosjekt med gratis kollektivtransport.

Parkering i sentrum:

Gatene i Sandefjord er i for stor grad tilrettelagt for bilister og for lite gående og syklende. Det er unødvendig å tilrettelegge sentrum slik at kjørende skal kunne parkere rett utenfor butikken de skal i. Dette med tanke på et folkehelseperspektiv, bymiljø og bevarelse av et levende sentrum. Det er behov for (minst) et stort kommunalt parkeringsanlegg hvis parkeringsplasser i sentrumskjernen fjernes. Samtidig er det viktig å tilrettelegge for de som ikke kan bevege seg like lett.

Derfor vil Rødt Sandefjord at:

Det bygges et stort, kommunalt parkeringsanlegg i Preståsen.
Flere av parkeringsplassene i sentrum fjernes, spesielt gateparkeringsplasser og noen av dem gjøres til handikap parkeringer.

Kontanter:

Alle forbrukere har alltid rett til å foreta oppgjør med tvunget betalingsmiddel, altså kontanter.

Mange utsalgssteder har tolket gjeldende lovverk på en slik måte at de mener betalingsmottakeren ikke plikter å motta tvunget betalingsmiddel, i de tilfeller der betalingsmottakeren ikke befinner seg på utsalgssted. Dagens regjering har strammet opp dette lovverket, og fjernet denne tvilen. Rødt vil arbeide for- og støtte en fortsatt legitimering av kontanter som gyldig betalingsmiddel.

Derfor vil Rødt Sandefjord:

Jobbe både på lokalt og nasjonalt nivå for å opprettholde og forbedre bruken av kontanter som betalingsmiddel.
Samarbeide med fylkeskommunen og relevante interessenter for å sikre at det fortsatt er mulig å bruke kontanter som betalingsmiddel i kollektivtransporten, og for å motvirke en eventuell innføring av urimelig høye gebyrer ved kontantbetaling.

Inkludering og solidaritet

Sandefjord må i framtida fortsette å bosette sin del av flyktningene som kommer til landet. Velviljen er tverrpolitisk nå når de fleste flyktningene kommer fra Ukraina. Rødt vil vise den samme velviljen i framtida, når flyktningene igjen vil komme fra andre deler av verden

Flyktninger er en utsatt gruppe i forhold til å komme inn i arbeidslivet. Vi mener kommunen må opprettholde arbeidstreningstilbud for nyankomne flyktninger, og styrke innsatsen for å bidra til at flyktninger kommer inn i det ordinære arbeidslivet. Kommunen må gi støtte til organisasjoner som driver inkluderingstiltak.

Derfor vil Rødt Sandefjord:

Styrke norskopplæringa for flyktninger, ved å gi tilbud om ekstra opplæring til de som fortsatt trenger det etter at de timene alle har rett på i dag er brukt opp.

Internasjonal solidaritet:

Over hele verden kjemper mennesker for frihet, rettferdighet og demokrati. Står vi sammen er vi sterkere. I arbeidet mot undertrykking, krig og rasisme har Rødt allierte over hele kloden.

Derfor vil Rødt Sandefjord:

Beholde vedtaket om å forby varer og tjenester fra okkuperte områder i strid med folkeretten.
Arbeide for at Sandefjord skal bli vennskapskommune med kommuner i ett eller flere land, der det finnes undertrykte folk eller okkuperte territorier.
At kommunen skal flagge med det palestinske flagget 29. november, FNs internasjonale solidaritetsdag for det palestinske folket.
Få kommunen til å bli en del av ICAN Cities Appeal: FN-traktaten som forbyr atomvåpen som ble vedtatt av et stort flertall av FNs medlemsland i juli 2017.
At kommunen skal bli en skatteparadisfri kommune, det innebærer følgende:
Man tar avstand fra skatteparadis og unngår selv å investere i skatteparadis-selskaper.
Man stiller krav til leverandørene sine om åpenhet, slik at de ikke kan skjule penger og overskudd gjennom skatteparadis.