– Sammen skal vi ta tilbake kontrollen

Talen ble holdt på Rødts landsmøte 21. april 2023, på Energy Hotel i Stavanger.


Kjære landsmøte - det er herlig å se dere igjen

Sist landsmøte, var et nettmøte, midt i en global pandemi. Siden har det skjedd veldig mye:

- Rødt har virkelig blitt en sterk kraft å regne med i norsk politikk, for arbeidsfolk, for fagbevegelsen, og i kampen mot Forskjells-Norge.
- Vi har blitt over 14.000 medlemmer - og vi har brutt sperregrensa!

[FORSKJELLSKRISA]
Ute går det mot vår. Men det vi er inne i, det er mørke, utrygge tider. For første gang i manns minne, så opplever ikke flertallet økonomisk trygghet. Flere må nå droppe et av dagens måltider for å få råd til strømregninga.

Toppene har hatt lønnsfest, mens kjøpekrafta faller for folk flest. For første gang i et mellomoppgjør siden andre verdenskrig har fagbevegelsen gått til streik, i klassekamp for at alle som skaper verdiene skal få sin rettmessige del. Streiken har hatt vår fulle støtte.

Og når Stortinget skal behandle revidert nasjonalbudsjett så må vi ta vår del av ansvaret. Vi må få ned strømprisene, dempe inflasjonen og unngå flere rentehevinger. Vi må levere løsninger på forskjellskrisa denne våren.

Forskjellene har økt i nesten førti år, gjennom skiftende regjeringer. Norge er et samfunn hvor kapitalkreftene dominerer, ikke det sosialdemokratiske lykkelandet som noen tror.

Renate, hun er ufør etter en bilulykke og overlever på arbeidsavklaringspenger. Hver mandag, når dattera er på skole og fritidsaktiviteter, så skrur hun av strømmen, trekker et pledd over seg og spiser bare et par brødskiver den dagen. Sånn sparer Renate penger.

Det skal ikke ruinere oss om vi blir sjuke eller mister jobben. Da skal velferdsstaten være der. Et sikkerhetsnett som tar imot oss når vi trenger det som aller mest.

Men den såkalte arbeidslinja betyr at enten må du stå i tungt arbeid, selv om kroppen egentlig ikke klarer, eller bli fattig fordi trygda er for lav.

Renate sa hun ikke ville skamme seg lenger, og har helt rett. Det er den politiske eliten som har ansvaret for at så mange lever i fattigdom i et av verdens rikeste land.

Regjeringa løser ikke forskjellskrisa. Og Støre: Dette er et Forskjells-Norge vi ikke lenger kan leve med. Det funker ikke for Renate. Det funker ikke for et arbeiderparti. Det funker ikke for Norge.

Velferdsstatens minsteytelser må opp - over fattigdomsgrensa. Heldigvis er det mange, også i Arbeiderpartiet, som er enig med Rødt. Som vil øke sosialhjelpa, barnetrygden, pensjonene.

Og når Arbeiderpartiets landsmøte går inn for dette skal Rødt stå klare i Stortinget, og ønske Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum hjertelig velkommen, så kan vi gi minstepensjonister, uføre og barnefamilier et sterkere sikkerhetsnett!

Når vi også må løse klimakrisa, der skiftende regjeringer har svikta totalt, må det gjøres med rettferdig miljøpolitikk. De som har mest og forurenser mest må ta regninga, ikke folk som sliter fra før. Rødt har en klimaplan for omfattende utslippskutt, og går til valg på bedre og billigere kollektivtransport, som også kan bøte på forskjellskrisa.

Og Støre, det er mulig å få til ting. Her i Stavanger, er jo Kari Nessa Nordtun fra Arbeiderpartiet ordfører og styrer sammen med et sterkt Rødt. Og her har vi gjort noe med både tannhelse og sosialhjelp. Det har noe å si hvem som styrer. Og vi er klare!

[VELFERDSSTATEN]

Før velferdsstaten var du avhengig av andres veldedighet, eller måtte gå på fattigkassa.

Etter krigen drev arbeiderbevegelsen fram en storstilt utbygging av velferdsstaten. Arbeidsfolk skulle ikke lenger stå med lua i hånda.

Og som det sto i stortingsmeldinga om folketrygdloven: “Samfunnets medvirkning i å oppfylle menneskenes ønske om større trygghet bør (...) ikke være begrenset til å sikre en minstestandard.”

Einar Gerhardsen kalte mangedoblingen av utgiftene tiltrygdeytelser etter krigen for “en seier for fellesskapstanken, og tanken om solidaritet mellom samfunnsgrupper og landsdeler.”

Det er forskjell på staten og velferdsstaten. Staten kan like gjerne være markedsliberal og tilrettelegge for eierklassen og utbyggerne. Velferdsstaten er kjempa fram av arbeiderbevegelsen og er til for innbyggerne.

Velferdsstaten erstatter underdanighet med verdighet og frihet.

Men den siste tida er det som om vi har tatt en tidsmaskin tilbake til 1800-tallet. Matkøene vokser. Folk heller går til frivillige enn til Nav. Da har velferdsstaten spilt fallitt, likevel prøver høyresida å holde velferdsstaten tilbake.

Og jeg fulgte med på Høyres landsmøte. Der var det én gruppe mennesker som virkelig fikk Høyre-hjertene til å banke. Og hvem tror dere det var? Var det de som sliter med å få endene til å møtes? Nei, selvsagt var det ikke det! Det var som vanlig: milliardærene. Den tydeligste beskjeden fra Høyres landsmøte var å slå ring rundt laksebaronenes profitt på fellesskapets ressurser.

Lenge har milliardærene fått alt de peker på, med en rekke skatteforlik på høyresidas premisser. Høyre har avvist regjeringas grunnrenteskatt på overskudd. Vedum: Kom til Rødt så skal vi sammen sikre en laksebaronskatt, som treffer rettferdig og styrker velferden i kommunene!

Høyre foreslår kutt for folk på AAP, uføre med barn og feriepengene for alle som har vært arbeidsledige. Mens Erna Solberg, du hevder at Høyre er opptatt av “mennesker, ikke milliarder”.

Høyre bør sjekkes for brudd på markedsføringsloven!

Og Høyre sier vi må sikre at SITAT “ytelsene ikke er urimelig høye sammenliknet med arbeidsinntekt”.

Mens det vi jo trenger - mer enn på lenge - er et sterkere sikkerhetsnett for alle. Vi må øke sosialhjelpa. Vi må kutte i egenandelene i helsevesenet. Og la oss sammen på ny bygge ut velferdsstaten!

[SKAPE OG DELE]

Verdiskaping og velferdsstat. Kjempet fram av arbeiderbevegelsen. Bygd på nasjonal og demokratisk kontroll, la grunnlaget for en samfunnsutvikling til beste for flertallet. Det var dette som var �� skape og dele, ikke å overlate beslutningene til kapitalkreftene. Og konsekvensen? At Høyre ble holdt utafor regjeringskontorene - lenge! De hadde lite å stille opp med så lenge folk flest hadde arbeid å gå til og en velferdsstat som var der for dem.

Statlige hjørnesteinsbedrifter la næringsgrunnlaget for lokalsamfunn som Årdal, Sunndalsøra, Mo i Rana. Rimelig strøm fra rein vannkraft. Dette har vært vårt viktigste konkurransefortrinn i over 100 år.

Og på Sunndalsøra bor Silje Alise og mannen hennes Per Olav. Hun har jobba i barnehage og nå på ideelt asylmottak. Han jobber på Hydro, hjørnesteinsbedriften på Sunndalsøra, som trenger rein, rimelig kraft. Om de ikke får det, så rammes ikke bare Hydro. Hele grunnlaget for arbeidsplasser, velferdstjenester og lokalsamfunnet settes på spill.

[TA TILBAKE KONTROLLEN OVER KRAFTA]

Og etter mer enn ett og et halvt år med en strømpriskrise viser regjeringa fortsatt ingen vilje til å ta de grepene som trengs.

Strømmen som det koster 12 øre å produsere, den blir solgt for det 10-20-dobbelte eller mer.

Systemet med børsstyrte strømpriser har spilt fallitt!

Gjennom 100 år har vi bygd opp et kraftsystem som er folkets felles eie. Nå risikerer vi å gamble det bort.

Vi importerer skyhøye priser på norsk vannkraft fra et europeisk marked, gjennom strømbørsen, utenlandskabler og full innlemmelse i EUs energipolitikk.

Norge kan gå fra et industriland med kraftforedlende industri, til en råvareeksportør av kraft. Dette har ikke stått i mange partiprogrammer, men det er denne politikken olje- og energiministre fra Høyre, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og definitivt også Frp har ført:

Og til Fremskrittspartiet: Dere hadde fire olje- og energiministre fra 2013 til 2020, hvor Sylvi Listhaug selv var blant dem.

Dere tok oss inn i ACER.

Dere ga konsesjon til Tyskland- og Englands-kablene.

Dere signerte avtalen med Tyskland, som forpliktet Norge til å ikke begrense eksporten og ikke sette en makspris.

Listhaug: Dere later som dere har løsninger på strømprisene, men sannheten er at dere var med å skape hele problemet!

Ja, nesten alle partier må ta ansvar for politikken som har blitt ført. Rødt har som eneste parti vært mot økt krafteksport og de nye utenlandskablene. Ja, jeg har personlig advart mot nye utenlandskabler siden før Erna Solberg ble statsminister.

Rødt vil ha full statlig styring over krafteksporten, og omsetning av strømmen i offentlig eie. Rødts krav er et pristak for str��mprodusentene - en innenlands makspris på strøm på 35 øre/kilowattimen!

Regjeringa har satt ned utvalg på utvalg, og det siste skal levere sin rapport etter valget. Men det er for seint, folk sliter med høye strømregninger nå, og har gjort det for lenge. Det holder ikke å vente til etter valget.

Så min melding til regjeringa er: La oss finne sammen. Arbeiderpartiet, Senterpartiet: Dere må bryte med Erna Solberg og Sylvi Listhaugs kraftpolitikk!

Så kan vi iblant miste motet, og spørre om politikerne har en eneste kilowatt handlekraft i energipolitikken.

Men det ér litt lys igjen i pæra 16. mars ble endelig NorthConnect - som ville kobla Norge enda tettere på de britiske kraftprisene - gravlagt!

Det viser at regjeringa også kan, når viljen er der.

Men nå kan Norge miste enda mer sjølråderett over krafta. Høyre vil at Norge skal bli en del av EUs fjerde energimarkedspakke. Senterpartiet sier at det ikke er aktuelt i denne stortingsperioden. Og ærlig talt, jeg tror heller ikke Arbeiderpartiet tør annet. Men det er ikke godt nok. Skal fjerde energimarkedspakke bare få ligge på vent, til en ny regjering kommer og tar den opp av skuffen igjen? Og blir det Høyre, så vil det skje på dag 1.

Det er her det neste store slaget står i kampen for nasjonal kontroll over krafta.

Vi må sikre et veto mot EUs fjerde energimarkedspakke.

Strømmen fra vannkrafta, som er en grunnleggende nasjonal ressurs, må tas ut av EØS-avtalen, slik både fisken og landbruket er unntatt. Vi må få Norge ut av EUs strømunion. Og min lille hilsen til ACER og RME: Ryk og reis.

Og så må vi stanse strømsløseriet. Vi trenger ikke å teppelegge norsk natur med vindturbiner, hvis vi sparer på strømmen. Sier nei til å bruke dyrebar kraft på kryptovaluta. Og nei til Norgeshistoriens største strømsløseri: Elektrifisering av sokkelen er å tappe stikkontaktene på land og sende 10 % av Norges kraftproduksjon ut i Nordsjøen og til Melkøya til en kostnad på titalls milliarder og med null effekt på globale klimautslipp. En dyr og storstilt grønnvasking av Norges største leverandør av klimagassutslipp!

Vi trenger ikke kraftsløsing, vi trenger handlekraft:
Vi må ta tilbake kontrollen over strømprisene.

Vi må ta tilbake kontrollen over eksporten.

Og vi må ta tilbake kontrollen over krafta!

[NORGE FRA SOSIALDEMOKRATI TIL MARKEDSSAMFUNN]

Men nå er både verdiskaping og velferd under press, av skyhøye strømpriser, og av privatisering. Så lenge jeg har levd, har skiftende regjeringer bidratt til å tære på det moderne Norges bærebjelker.

Tidligere Arbeiderparti-leder Oddvar Nordli har sagt «Et langt liv har lært meg at markedskreftene har ennå ikke løst ett sosialt problem, men du verden hvor mange de har skapt».

Februar 1981 ble han erstatta av Gro Harlem Brundtland, før Kåre Willoch og Høyre tok makta den høsten.

Jeg ble født 19. desember 1981, inn i et Norge på vei ut av sosialdemokratiet, i retning et markedssamfunn.

Mamma og pappa, de kom til sjukehuset seint om kvelden 18. desember. Jeg kom til verden klokka tre på natta.

Den gangen var det vanlig å få bli 5 dager på sjukehuset, så mamma og jeg kunne bli til vi skulle feire jul hos mormor. Nå er gjennomsnittet 2,5 døgns liggetid - det halve.

Det skjedde en totalforandring av samfunnet på 80-tallet.

Da Høyre kom til makta begynte de å fjerne både husleie- og prisregulering og Husbank-støtte til vanlig boligbygging. 40 år seinere ser vi hva som skjer når politikerne slipper markedet løs: Skyhøye boligpriser gjør det vanskelig for folk med vanlig jobb å både leie og eie. Sånn kan vi ikke fortsette, det trengs en boligpolitikk for innbyggerne, ikke utbyggerne!

I 1991 begynte kuttene i folketrygden: Lavere pensjonsopptjening og vanskeligere å få sykepenger og uførepensjon. Siden kom pensjonsreformen.

I 2001, da jeg ble 20, hadde markedstenkninga nådd tvers gjennom velferden. Foretaksmodellen gjorde sjukehusene om til butikk.

Innsatsstyrt finansiering gjør at en vanlig, ukomplisert fødsel, gir sjukehuset et lavt tilskudd. Fødsel- og barselstilbud blir derfor nedprioritert, sommerstengt og nedlagt.

Denne markedsrettinga i vår levetid er det motsatte av det arbeiderbevegelsen kjempet for i forrige århundre.

En sterk velferdsstat, med helsevesen, utdanning og sosialt sikkerhetsnett, er også grunnlaget for sysselsetting og bosetting i hele landet, for et produktivt næringsliv. Og det er definitivt ikke milliardærene som skaper arbeid. Det er arbeidet som skaper milliardærene. Dette har vi visst siden den radikale arbeiderbevegelsen i Norge ble til. Og vi jobber fortsatt for et samfunn der arbeidsfolk har hånda på rattet. Et demokratisk, sosialistisk samfunn.

***

Valget ga, som dere veit, et historisk stort flertall for et skifte og en historisk sterk venstreside.

Rødt ble første nye parti til å komme over sperregrensa siden den ble innført, ogjeg fikk med meg Marie, Geir, Hege, Mímir, Seher, Sofie og Tobias inn på Stortinget!

Men siden da har det, som dere også veit, vært flere store skuffelser. Og det er god grunn til å frykte at en høyrebølge skyller over Norge - både i 2023 og i 2025. De som ble sendt rett ut av regjeringskontorene i sist stortingsvalg, kan få makt i kommune etter kommune - og føre den samme gamle Høyre-politikken.

Men vi kan stoppe høyrebølgen. Da må vi ta et grunnleggende oppgjør med nyliberal politikk og markedstenkning. Vi må ta tilbake kontrollen over samfunnsutviklinga.

[TA TILBAKE KONTROLLEN OVER VELFERDEN]

For velferd skal ikke være butikk. Det er forskjell på revmatisme og Rema 1000.

Milliarder av skattekroner, som skulle gått til felles velferd, går nå heller ned i lommene på velferdsprofitører. Og taperne? Alle vi som trenger en sterk felles velferd, og alle dere som jobber i velferden.

Fordi, for å tjene penger så kutter velferdsprofitørene i lønn og pensjon. Når Oslo kommune overtar Oppsalhjemmet fra det kommersielle konsernet Norlandia 1. mai, så går 62 ansatte titusener opp i lønn.

De pengene der, de vil Høyre ta fra de allerede lavtlønte og hardtarbeidende ansatte på sykehjem.

Høyre vil kommersialisere Norge, stykke for stykke. Høyrepolitikk er å la kommersielle konserner stikke av med penger som skulle gått til barna våre i barnehager og besteforeldrene våre på sykehjem.

Kjære venner: Vi må stoppe Høyre-bølgen, for å unngå at lokalvalget blir et privatiseringsskred!

Rødt er den sterkeste motkrafta. Den første jobben er å hindre at høyresida får styre. Det neste vi må få til, er et sterkest mulig Rødt. For det er dét som avgjør hvor langt vi kommer i kampen mot velferdsprofitørene og for styrka velferd i felles regi: I barnevern og skole, renhold, renovasjon og kollektivtransport, og i barnehagene og helsevesenet.

Aleris etablerer nå helkommersielle sjukehus i Nord-Norge. På våre felles sjukehus skal den som har det største behovet få behandling først. I et kommersielt helsevesen er det den som har privat helseforsikring eller mest på konto som får behandling først. Vi får et todelt helsevesen etter amerikansk modell.

Så sier Høyre at vi trenger de kommersielle for å løse bemanningskrisa. Sånn er det ikke. Det blir ikke en eneste ny helsearbeider, sykepleier eller lege av at Aleris overtar dem.

Vi må ta tilbake kontrollen over helsevesenet. Og belastninga for dem med de tyngste jobbene må ned. Så må vi ha likelønn og forsøk med 6-timers arbeidsdag. De ansatte i kvinnedominerte yrker må sikres en lønn å leve av og en arbeidstid å leve med!

Over hele landet har Rødt gått først i kampen mot velferdsprofitørene. I Oslo så sørga vi for full stans for nye kommersielle barnehager og i Bergen har vi vært med på å ta tilbake barnehager til fellesskapet.

Jeg er ikke synsk, men jeg skal prøve meg på en spådom.

I Oslo er Anne Lindboe Høyres ordførerkandidat. Før hun ble dét, så var Lindboe de kommersielle barnehagekjedenes fremste lobbyist. Min spådom er at hvis Høyre kommer til makta i Oslo, blir det igjen fritt fram for velferdsprofitører.

Og det er dette som står på spill.

Et sterkt Rødt vil ta tilbake kontrollen over barnehagene.

Da må vi holde høyresida unna makt i kommuner og fylker i høstens valg!

[GJENNOMSLAG]

Vi har sterke motkrefter. Fram til Rødt tok kampen, fikk velferdsprofitørene berike seg på innbyggernes skattepenger i fred.

Men vi er jo ikke fornøyd med bare å løfte debatten, vi vil påvirke samfunnsutviklinga. Vi vil ta tilbake kontrollen.

På byggeplasser på Østlandet er det ikke lenger lov med innleie fra bemanningsbyråer. Dette er en viktig seier for fagbevegelsen. Og for oss.

Bemanningsbransjen er sosial dumping satt i system. Samtidig som bedriftenes omsetning går opp, kuttes det i faste ansettelser. Arbeidsgiverne får billig arbeidskraft. De innleide må jobbe lange skift uten overtidsbetaling, får lavere lønn enn de fast ansatte, og må jakte vakter uten mulighet til å si nei. Få blir med i en fagforening.

Det aller første forslaget Rødt og jeg stilte på Stortinget var byggfagforeningenes krav om et forbud. De hadde avdekka hva som skjedde på byggeplassene. Fagbevegelsen la press på partiene. Arbeidsfolk gikk til streik. De som jobber på byggeplassene, gikk først i kampen.

Innleie-forbudet trådte i kraft 1. april, og nei det er ingen aprilsnarr.

Arbeidsfolk skal ikke - som for hundre år sida - stå med lua i hånda.

Derfor vil Rødt også forby bemanningsbyråene i helsevesenet, i industrien, i hele Norge,

bemanningsbransjen skal ut, og de faste stillingene inn.

[UKRAINA]

Nordahl Grieg er kanskje mest kjent for ordene om å stanse «granatenes glidende bånd» med ånd, og at «Krig er forakt for liv. Fred er å skape.»

Ifølge forfatter Håvard Rem så skreiv Nordahl Grieg «Til Ungdommen» i sørlandsk sommeridyll på 30-tallet. Krigssommeren 1942 var derimot Grieg utstasjonert på den arktiske øya Jan Mayen. Det eneste norske territoriet som forble fritt. Med tyske fly sirklende over, skreiv han:

«Mørk står en øy av hav,

ensom og kald og bar.

Dette er Norges land.

Dette er alt vi har.»

Han skreiv om hvordan norsk land var tapt «fra hav til fonn» og det ikke lenger var ånd som kunne stanse krigen, men den militære motstanden Grieg nå var del av:

«Slik at en annen slekt

åpen og varm og fri

kan, mellom løv og korn,

slippe å bli som vi.»

Igjen er det mørke og utrygge tider.

Teateret i Mariupol eksisterer ikke lenger. Over 600 mennesker ble drept i et russisk luftangrep 16. mars 2022. De hadde søkt ly for bombene i teateret.

I Butsja møtte ukrainerne døden i gatene. Mennesker med skuddskader i hodet, tegn på tortur, hendene bundet sammen. Hundrevis av sivile drept.

For å tvinge ukrainerne i kne bomber Russland sjukehus og skoler, naturreservat og infrastruktur, leiligheter og landsbyer.

Putin kaller invasjonen en militær spesialoperasjon. Den propagandaen lurer ikke oss. Det er sånn imperialistmakter alltid pakker inn sine angrep på andre land.

Russlands krig er en ulovlig, folkerettsstridig angrepskrig som undergraver nabolandets territorielle integritet. Ukraina fører en legitim forsvarskamp mot invasjonen og for nasjonal selvråderett - det er dette som er hovedsaken!

Det som ikke er oppe til diskusjon i Rødt, det er:
- Den entydige fordømmelsen av Russlands angrepskrig.
- Støtten til målretta sanksjoner mot Kreml og oligarkene.
- Og den politiske, økonomiske og humanitære støtten til Ukraina.

La det ikke være noen tvil: Rødt ser forskjellen på offer og angriper. På okkupert og okkupant!

Og vi er krystallklare på at Putin-regimet har det fulle ansvaret for krigen. Vårt krav er klart: Folkerettsstridig angrepskrig skal forfølges og straffes!

Mange undervurderte faren for en russisk invasjon. De fleste undervurderte ukrainernes forsvarsevne. Motstanden mot aggressoren var og er sterk.

Krigen har samtidig vist at de sikkerhetspolitiske institusjonene, som skal sikre fred i Europa og verden, ikke fungerer etter formålet.

Derfor skjønner jeg ikke de som mener at krigen er beviset på at det nå bare er å slutte NATO-rekkene. Nei; krigen viser med all tydelighet at det trengs en ny sikkerhetsarkitektur, som er i stand til å skape og bevare fred. Og vårt mål om en forsvarsallianse som styrker vår nasjonale sikkerhet og selvstendighet, og ikke styres av stormaktsinteresser, ligger fast.

Og Rødts antiimperialisme må være prinsipiell.
At andre partier har støtta folkerettsbrudd fra USA og NATO, og først med denne krigen kritiserer Russland for det samme, er ikke noe argument for at vi skal være hyklerske.

En antiimperialisme som kun kritiserer vestlige overgrep er enøyd og prinsippløs. Der andre er dobbeltmoralske skal Rødt være prinsippfaste, mot all imperialisme.

Vi bestemmer politikken vår, på våre egne premisser, uavhengig av hva de andre partiene og Washington og Kreml står for. Vi skal jo ikke på autopilot alltid mene det motsatte av dem - men tenke sjæl.

Vi er enige om politisk, økonomisk og humanitær støtte til Ukraina, så er det ulike syn på våpenstøtte.

Det viktige er at vi er antiimperialister i praksis. Når en stormakt invaderer et annet land stiller vi oss solidarisk med dem som blir angrepet og kjemper, og støtter etter beste evne. Vi stiller oss ikke nøytrale.

Vi veit at Norge har mye å bidra med når det kommer til luftvern mot russiske bombeangrep. Uten militær motstand hadde Ukraina vært overkjørt.
Deres legitime forsvarskamp avhenger av våpenstøtte.

Og de har bedt oss om den støtten.

Rødt ville aldri lagt landet forsvarsløst for en stormakt som ønsker kontroll over oss. Vi ville tatt imot den våpenhjelpa vi kunne få. Derfor gir det ikke mening for meg at Rødt skal være mot all norsk våpenstøtte til Ukraina, når vi ser at Norge ikke har blitt en medkrigerstat, som vi frykta.

Så skal våpenstøtte aldri skje ukontrollert og ubetinga: Stortinget konsulteres forsendelse for forsendelse. Derfor kan vi ta stilling til ulike donasjoner hver for seg. I dag skjer våpendonasjonene direkte av Norge eller i samarbeid med andre land, ikke av NATO. Det m�� fortsette, for å begrense faren for stormaktskrig.

Nordahl Grieg var ikke pasifist. Under den spanske borgerkrigen kritiserte han landene som sendte ambulanser, og ikke våpen, til ofrene for Franco, Mussolini og Hitlers bomber. Grieg skreiv: “La oss i stedet reise folkekravet: Luftvernkanoner til Barcelona (...) nå må vi redde noen levende.” Alternativet til våpenstøtte er ikke fred, men å overlate ukrainerne til seg selv og russisk okkupasjon.

Så er detingen motsetning mellom våpenstøtte og støtte til fredsforhandlinger. Og hvis vi går bort fra et nei til enhver våpenstøtte, gir det også større rom til å løfte fredsinitiativ.

Norge må bruke all vår diplomatiske kapasitet til å bidra til å få en slutt på krigen. Krig skaper enorme menneskelige lidelser og ekstreme skader på lokalsamfunn og miljøet. Vi må jobbe nasjonalt og gjennom FN for en rettferdig og varig fred i Ukraina.

Vi står sammen med sosialister og fagbevegelsen i Ukraina som slåss for rettigheter i arbeidslivet og demokratiet.

Sammen for en rettferdig gjenoppbygging av Ukraina.

Forutsetninga for det er at krigen tar slutt. La det derfor ikke være noen tvil:

De som prøver å rettferdiggjøre den russiske invasjonen har ingenting til felles med Rødt!

I Rødt står vi sammen om et krystallklart budskap:

Russland ut av Ukraina nå. Vi står med det ukrainske folk. For nasjonal suverenitet. Og internasjonal solidaritet.

[HÅP FOR VENSTRESIDA]

Vi er snart halvveis i stortingsperioden.

Jeg tror mange hadde langt større forventninger til samfunnsstyring til fordel for vanlige folk - ikke kapitalkreftene. Et stort flertall stemte jo for et skifte, for forandring.

Selv om regjeringspartiene har mista oppslutning, har ikke alle mista motet. Rødt ligger godt over valgresultatet på målingene. Det er bare ikke nok aleine.

Det er ingen her som ønsker Erna Solberg og Sylvi Listhaug tilbake i regjeringskontorene.

Venstresida må ta styringa. Så Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum, vi må vise folk at de får noe langt bedre med oss enn med Erna Solberg!

Vi kan ikke fortsette på hver vår tue. For Senterpartiet er det tydeligvis viktig å si at dere ikke er på venstresida, det har vi hørt. Men Vedum:

Du har snakka, på inn- og utpust, om å få ned de sosiale og geografiske forskjellene. Og Rødt er jo med da, på desentralisering av offentlige tjenester og en aktiv næringspolitikk for hele Norge. Det er fullt mulig å få til masse sammen. Også innafor Arbeiderpartiets ønsker om ansvarlige rammer.

Og Støre: Du vil vel ikke heller gi fra deg regjeringsmakt til Høyre, enn å få til politisk styring sammen med Rødt?!

Det vi kan få til sammen, er et handlekraftig flertall. Vi er villige til å strekke oss, hvis dere har viljen til å imøtekomme krav fra Rødt. Så kan vi sikre at flertallet ikke glipper i første sving, men holder over tid. Om to år må vi stå mer samla og sterkere enn i dag.

Og heldigvis må vi ikke vente helt til stortingsvalget.

Erna Solberg gikk til forrige lokalvalg på at 1 av 2 skulle bo i en Høyre-styrt kommune. Fasit ble at Høyre tapte nesten alle de mest folkerike kommunene og store deler av landet. Rødt ble med på å samarbeide og styre fra Alstahaug i Nordland, til Fredrikstad i Østfold, og Stavanger her vest!

Vi skal bruke kommunevalget til å sikre røde kommuner som motorer for forandring. Etter valget skal Rødt ha rekordmange folkevalgte. Dere skal gå i spissen for å lytte til folk, samarbeide med fagbevegelsen og drive fram forandringene som folk vil ha, men regjeringa ennå ikke leverer på.

Sånn som vi har gjort her i byen, hvor Rødt styrer sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og de som nå kaller seg Folkets parti. En real folkefront for forandring, etter 24 år med Høyre-styre.

Fortsatt er det dobbelt så mange som sitter på gjerdet enn som har gått til Høyre - flere hundre tusen.

Det er et tomrom i norsk politikk. Det rommet har oppstått fordi Høyre ikke får sterk nok motstand. Og fordi Arbeiderpartiet har slått ring rundt markedsliberal politikk i flere tiår.

Det tomrommet må fylles. Vi må ta tilbake kontrollen:

Vi skal ta tilbake kontrollen over krafta fra strømbørs og EU, med en makspris på strøm.

Vi skal ta tilbake kontrollen over velferden med et sterkt felles sikkerhetsnett, uten velferdsprofitører.

Rødt bygger en folkebevegelse mot Forskjells-Norge, som forener. Hvor arbeidsfolk står sammen, uavhengig av kjønn, hvem du elsker, hvilken gud du tror på eller ikke, eller hvor du kommer fra. Sammen mot milliardærene. Vi skal bygge demningen som stanser Høyre-bølgen. Og sammen skal vi ta tilbake kontrollen over samfunnsutviklinga.

Godt landsmøte!