Rødt kan få en hånd på rattet i mange nye kommuner
– Det går historisk bra med Rødt, sier en optimistisk partisekretær Benedikte Pryneid Hansen i forkant av partiets landsmøte.
LANDSMØTET: Rødts viktigste demokratiske verksted. Foto: Ihne Pedersen
Til helga samles rundt 200 delegater fra landet rundt til Rødts landsmøte på Clarion Energy Hotel i Stavanger. Og det er ikke noe tvil om at hovedsakene for Rødt er den pågående strømpriskrisa og kraftfulle tiltak mot Forskjells-Norge.
– Gjennom hele 2022 og så langt i 2023 har vi ligget stabilt over 6 prosent på snittet av meningsmålingene for stortingsvalg. Det vil si en 30 prosents vekst siden forrige valg.
– Jeg tror veksten skyldes at Rødt betyr noe i folks hverdag. Rødt er den tydeligste stemmen for å ta tilbake kontrollen over krafta, med en makspris på strøm, og for å løse forskjellskrisa som folk står i, med et sterkere sikkerhetsnett for alle. Og lokalt er Rødt med å styre flere steder i Norge.
– Til høsten kan vi få en hånd på rattet i kommuner over hele Norge og vi kommer til å få rekordmange folkevalgte. Vi er partiet som stiller flest nye lister siden forrige valg, når vi ikke teller med helt nye partier. Rødt har økt med over 30 og stiller nå egne lister i 171 kommuner. Aldri før har så mange kunnet stemme på Rødt der de bor! sier Pryneid Hansen.
Få Norge ut av forskjellskrisa
– Og det trengs, stemmer partileder Bjørnar Moxnes i.
– For første gang i manns minne opplever ikke flertallet i Norge økonomisk trygghet. De økende prisene treffer alle, men det rammer ulikt. Samtidig som det har vært lederlønnsfest, har vanlige folk fått mindre kjøpekraft. Derfor streiker nå titusenvis av arbeidsfolk.
– Vi må ta tilbake kontrollen over prisene, og vi må få Norge ut av forskjellskrisa. På landsmøtet ligger det an til at Rødt skrur til politikken - den blir både mer konkret, og den blir skarpere, i møte med de tøffe tidene for mange, sier Moxnes.
– Før påske la Rødt fram vårt utspill til hva en ny skattereform i Norge bør inneholde, for å sikre at de rikeste ikke skal ha lavere skattenivå enn en rørlegger, sier nestleder Marie Sneve Martinussen.
– Her viste vi også hvordan vi med å trappe opp selskapsskatten - overskuddsskatten på bedriftene - og finansskatten - tilsvarende for finansnæringa - kan gjennomføre to viktige velferdsreformer: en tannhelsereform med mål om gratis tannhelse for alle og en opptrappingsplan for å løfte minstesatsene for pensjon, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger over fattigdomsgrensa.
– Vi går foran og viser hvordan, og vil jobbe for å få med de andre partiene, sier Sneve Martinussen.