Regionreformen betyr sentralisering og større forskjeller
– Denne våren skal Stortinget presse gjennom en regionreform som nesten ingen vil ha. Dette er i realiteten en sentraliseringsreform der vi skal gå fra 19 fylker til om lag 10 regioner, og utover dette er det helt i det blå hva som skal være oppgavene til de nye regionene, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.
Så langt er det kun seks fylkesting som har sagt ja til å slå seg sammen. En spørreundersøkelse gjengitt i Klassekampen 2. januar viser at nesten 58 prosent av de spurte mener at fylket de bor i, bør bestå som i dag. Rødt-lederen peker blant annet på at helt sentrale spørsmål som valgkretsene ved Stortingsvalg, og ikke minst hvordan de nye regionale folkevalgte organene skal utformes, er uavklart.
– Venstre og KrF mener det ikke spiller noen rolle hva folk mener. Med tanke på at de begrunner regionreformen med behovet for å styrke demokratiet framstår dette som et paradoks i seg selv. All erfaring viser at det slett ikke er styrking av demokratiet som vil bli utfallet av denne reformen, men økt sentralisering, sier Moxnes.
– Store folkegrupper vil miste sin folkevalgte representasjon. Dette vil svekke folks innflytelse på avgjørelsene. Et desentralisert folkestyre knytter beslutningstakere og de som blir berørt sammen. Flere tar del i folkestyret, noe som også er ei forutsetning for et godt fungerende demokrati i Norge som helhet, mener Moxnes.
Sentralisering og større forskjeller
– På område etter område kjemper lokalpolitikere og befolkning mot sentralisering og maktkonsentrasjon, enten det handler om politi, sykehus, utdanning, samferdsel og annen infrastruktur eller kontroll over naturressursene. Ingen ting tyder på at regionreformen vil motvirke denne utviklinga. Tvert imot er det grunn til å tro at større regioner vil gi dårligere tjenestetilbud for mange ute i distriktene og større avstand mellom befolkningen og de som tar avgjørelsene.
– Dette øker forskjellene og vil først og fremst være til fordel for de sterke kapitalinteressene som driver fram denne utviklinga. Det passer som hånd i hanske for deres ønske om store enheter som gjør det lønnsomt med privatisering av offentlige velferdstjenester. Det er også helt i tråd med innholdet i TISA-avtalen som regjeringa fører hemmelige forhandlinger om.
– I år er det stortingsvalg, og Rødt vil ha denne saken høyt på dagsorden. Distriktene trenger nærdemokrati, ikke sammenslåing av fylker til regioner med enda større avstand for folk til de politiske og administrative maktorganene. Det er en stadig større motstand mot regionreformen og med Rødt på Stortinget vil folk ha pålitelige allierte i kampen for størst mulig folkelig innflytelse, og mot en utvikling som vil endre Norge dramatisk og skape enda større forskjeller.