Program


Valgprogram for Rødt Rana 2019 - 2023

Demokrati og åpenhet

Rødt vil:

  • Styrke demokrati og åpenhet i kommunen
  • Sikre gode prosesser og samhandling med fagforeningene
  • Skape gode rutiner på habilitetsjekk
  • Sørge for reell ytringsfrihet for arbeidstakere
  • Styrke politisk styring framfor administrativ styring
  • Styrke førsteleddet økonomisk – hindre topptung administrasjon
  • Gi folk tilbake tilliten til politikken

Rødt Rana vil styrke demokrati og åpenhet i kommunen, og ønsker å bygge sterke fellesskap, gjennom invitasjon til dialog og åpne prosesser. De folkevalgte skal lytte til folket, og Rødt vil støtte sin politikk på folke­bevegelsene: fagbevegelsen, kvinnebevegelsen, miljøbevegelsen og antirasisme­bevegelsen, på samme måte som Rødt støtter grupper som aksjonerer for gode lokalsamfunn. Folket skal delta aktivt i beslutningsprosessene, og da må politikerne sikre dialog med folket de er valgt av.

Habilitet

Demokrati forutsetter åpenhet og tillit. Da er det viktig at politikere og ­administrasjon ikke gir seg selv privilegier, samt at kommunen har rutiner for å sikre innsyn og oversikt over de folkevalgtes og administrasjonens egeninteresser i saker som besluttes i kommunen. Rødt vil få på plass et register over eierinteresser og bindinger som hver folkevalgt og administrasjon har i økonomiske sammenhenger. Rødt vil utvikle en praksis der kommunestyret gjennomgår habilitet i hver relevant sak. Slik vil Rødt styrke tilliten til kommune­demokratiet.

Debatt og dialog

Dialogen mellom folk og politikere har i inneværende periode vært for dårlig, sakene har kommet for sent og vært for mangelfullt forberedt, og ­utredningene har vært for svake. Eksempler er budsjettoppsettet i 2018, HAF-saken, skole­saken, Nordlandsparken, veiomlegging og byplanlegging samt nedskjæring i brannetaten. Konsekvensen er kommunal sløsing fordi ­beslutningene blir tatt ut fra mangelfull informasjon. Dette vil Rødt endre.

Innsyn og ytringsfrihet

Ytringsfriheten er en grunnlovsfestet rett, og Rødt ønsker å sørge for en praksis med full ytringsfrihet i kommunen, under et ytringsansvar, i tråd med Lichtwarck-dommen. Ansatte har varslingsplikt når de mener kritikkverdige forhold skjer i kommunen.

De folkevalgtes rett til innsyn bør styrkes slik at de kan føre kontroll med ­administrasjonen og de ulike etatene. Rødt ønsker å skjerpe kommunens plikt til å informere om egen virksomhet og virksomheter som utfører oppgaver på vegne av kommunen. Utvalgene må ha rett til å be inn fagpersoner fra hele etatsrekka for å svare på spørsmål. Fagpersoner og tillitsvalgte skal også kunne be om å bli invitert inn for å forklare dilemma og behov. Rødt vil utvikle et sterkere elektronisk innsyn. Ikke minst ønsker Rødt å styrke makta til politikerne gjennom delegasjonsreglementet – i tråd med intensjonene i lokaldemokratiet – slik at vi unngår for sterk makt til administrasjonen.

Helse og omsorg

Rødt vil:

  • Kjempe for retten til en aktiv og meningsfylt alderdom
  • Gå imot privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester
  • Arbeide for to akuttsykehus på Helgeland
  • Jobbe for at kommunehelsetjenesten og sykehusene må være bygd på medisinske kriterier, ikke økonomiske
  • Styrke barnevernet med flere stillinger, utvikle gode samarbeids­forhold med barnehager, helsesøstertjeneste, skolene. Rekruttere flere avlastnings­hjem/fosterhjem
  • Styrke rus- og psykiatriomsorgen. Gjennom Helseteamet kan flere få lavterskeltilbud
  • Styrke ettervernet
  • Bygge flere kommunale boliger for ulike grupper med ulike behov
  • Passe på at kommunens bygg, anlegg, veier og arrangement har ­universell utforming

Eldreomsorgen

Eldre er en sammensatt, men resurssterk gruppe. Rødt vil benytte seg av den ressursen som de eldre utgjør, og sørge for at eldre får delta i samfunns­livet med sine ressurser, men også få støtte ut fra sine behov. Eldre ønsker i stor grad å bo i eget hjem så lenge det er mulig. Rødt Rana har tro på å ha ­varierte tjenester, og ønsker å satse på ny teknologi og nye samarbeids­former for å gi pasientene tidlig og helhetlig hjelp. Det er viktig å utvikle gode tilbud slik at de eldre får en aktiv og meningsfylt alderdom. Rødt ønsker at eldreomsorgen skal være offentlig styrt, og ønsker ikke ­kommersialisering av eldreomsorgen.

Forebygging framfor krisetiltak: rus og psykiatri

Rødt Rana vil satse på forebygging framfor krisetiltak innenfor rus- og psykiatrifeltet. Per i dag mangler kommunen en tydelig plan for å ­motvirke at mennesker havner i rus- og psykiatrifeltet. Rødt Rana ønsker å sette fokus på denne delen av helse- og omsorgssektoren i kommunen. I dag er inntakstiden ved rus- og psykiatrikontoret lang.I venteperioder kan de trengende miste motivasjon til å ta imot hjelp. Rødt Rana ønsker som tiltak å bygge ut Helseteamet, der man kan søke hjelp uten timebestilling. Tidlig innsats, tilgang på gode og fungerende lavterskeltilbud samt det bolig­sosiale må tillegges stor vekt i kommunen.

Rødt ønsker en egen boligplan for denne gruppa. Nå tilbys folk som er ute i aktivt rusmisbruk, psykiatriske pasienter som ikke motter behandling, personer som kommer rett fra rehabiliteringsinstitusjoner samt personer som løslates fra fengselsopphold, leiligheter i samme bomiljø. Å bosette en nylig rehabilitert rusmisbruker sammen med tunge rusmisbrukere, er dårlig politikk, både menneskelig og økonomisk.

Rødt Rana vil jobbe for at kommunen skal jobbe fram et fungerende ­ettervern, og skille ulike pasientgrupper, slik at det ene tiltaket ikke ­ødelegger for det andre. Rødt vil dessuten at kommunen må arbeide fram en systematisk, gjennomtenkt plan for å skaffe fornuftige bosted for disse gruppene, delt jevnt i kommunen, slik at grupperinger i et begrenset område unngås.

Tidlig innsats og forebygging er de viktigste faktorene på sikt. Rødt Rana ønsker derfor å styrke helsesykepleier-tjenesten i skolene, ansette flere miljøarbeidere og styrke skolens mulighet til å følge opp den enkelte ungdom. Rødt anser skolen som den aller viktigste forutsetningen til å drive målrettet, forebyggende arbeid.

Helsetjenester for alle - sykehusdebatten

Rødt sentralt jobber for å endre helseforetakene – som per i dag er styrt som foretak ut fra lønnsomhetskriterier med forretningsregnskap som styringsredskap – tilbake til tradisjonelle sykehus som er demokratisk styrt og der helsefaglige prioriteringer dominerer. Partiet jobber for at det ­sentraliserte mål- og resultatstyringsregimet må avvikles, at de ansatte gis tillit og mulighet til å gjøre jobben ut fra sine faglige vurderinger.

I vår egen region er strukturen i helseforetakene en viktig årsak til krav om endringer i sykehussektoren. Samtidig sliter regionen med rekruttering av kompetansearbeidskraft. Stadig hurtigere medisinfaglig og teknologisk utvikling gjør det nødvendig med mer spesialisering og sentralisering. Dette må ikke gå ut over helsetilbudet til folket i regionen. Rødt erkjenner at ­avstandene på Helgeland gjør ett-sykehusløsning lite tilfredsstillende. Derfor støtter Rødt Rana kommunes to-sykehusløsning: Ett i Rana og ett i Sandnessjøen. Dersom den endelige konklusjonen likevel faller på ett sykehus, må det legges til Rana. Nord-Norges tredje største by med 26 000 innbyggere og tungindustri, kan ikke være uten akuttsykehus.

Samtidig mener vi at folket på Helgeland må få innsyn i hva som ­planlegges i de distriktsmedisinske sentrene, (som skal supplere akuttsykehuset/ene). Folket må få innsyn for å kunne påvirke innholdet i DMS-ene, slik at de trygges på at de får gode tjenestetilbud også i framtida. På den ­måten kan ­befolkninga på Helgeland få et medisinsk tilbud som vil være ­tilfredsstillende både i nord og sør, på kysten og i innlandet.

Barn og oppvekst

Rødt vil:

  • Ha sterkere fellesskap – bekjempe forskjells-Norge
  • Hindre velferdsprofitører å få innpass i barnehagesektoren i Rana
  • Bekjempe fordommer, rasisme og fremmedhat offentlig - i politiske debatter og markeringer.
  • Beholde og bygge trygge og helsefremmende barnehager, barne- og ungdomsskoler i bydelene
  • Styrke lærertettheten, og vil derfor ikke prioritere skolemat ved Rana ungdomsskole ved oppstart høsten 2019
  • Gå til valg på en felles skoleplattform med SP, V, KrF og FrP
  • Styrke voksenopplæringa og språkopplæringa til minoritetene
  • Vil jobbe for å få tilbake industriteknologi Vg2 til industrikommunen Rana
  • Jobbe for fortsatt lærerutdanning på Nesna, og for å beholde syke­pleier-, ingeniør og IKT-utdanninga i Rana

En solidarisk og inkluderende kommune

Kampen mot forskjells-Norge er en viktig hovedsak i Rødt, fordi vi mener det er en av vår tids største utfordringer som samfunn. Det siste tiåret har forskjellene økt kraftig, med en dobling av barnefattigdom. Dersom dette får fortsette, vil vi om få år stå overfor enorme utfordringer menneskelig, sosialt, økonomisk og miljømessig. Utviklinga må ses i et internasjonalt, ­nasjonalt og lokalt perspektiv, - og må bekjempes med solidaritet. Løsningene Rødt foreslår handler om å ta vare på medmennesker, gi folk likeverdige ­muligheter og bygge opp et trygt samfunn som alle kan delta i.

Kultur

I Rana blomstrer kulturlivet. Rana museum, Nordland teater, Kulturskolen og idrettslagene er ulike kunnskapsarena for utvikling av kulturlivet i Rana. Sammen med frivillige lag, organisasjoner, festivaler og arrangement er ­kulturen blitt en nøkkel for et levende Rana og er for mange ­avgjørende når de velger hvor de vil bosette seg. Spennet i tilbud er vesentlig for hvor ­mange som involverer seg i lokalsamfunnet. Slik skaper kultur livsglede, mestring og gjør at folk føler tilhørighet og fellesskap. Kulturlivet er ­avhengige av frivillige, og derfor må denne typen arbeid støttes av ­kommunen. Kommunen må gi støtte til de frivillige etter en rettferdig og ­omforent modell. Kommunen må vise særlig ansvar for kultur for ­minoriteter, og være der for å favne bredden av aktiviteter. For Rødt er det viktig med gode prosesser – i alle lagene i kulturfeltet – når vi skal velge retning for framtidas kulturliv.

Barnehage

Rødt mener Rana kommune for tiden har gode barnehager med et bredt ­tilbud for foreldre med små barn, og der foreldrene gir gode ­tilbakemeldinger om fornøydhet. Samtidig vet vi at frafall i skolen starter allerede i barnehageårene. Derfor må barnehagene ha økt fokus på trivsel, inkludering og deltakelse i lek for alle barn i tidlig innsats mot mobbing. Kommunen må ha gode systemer for å sikre at barnehagenormen faktisk følges, og kommunen må oppfylle kravet om full barnehagedekning.

I Rana fungerer balansen mellom kommunalt eide barnehager og små eller ideelle private aktører i sektoren. Rødt er tilhenger av små, oversiktlige barnehager i nærmiljøene, og vil unngå mer sentralisering. Ikke minst vil Rødt Rana fortsette å jobbe for å hindre etablering av de store kommersielle aktørene som preger barnehagetilbudet i de store byene i landet.

Nyankomne minoriteter

Rana kommune har spesialisert mottaket rundt nyankomne minoritetsspråklige til Lyngheim skole, Rana ungdomsskole og Rana voksenopplæring (RAVO). Det er en nødvendig sentralisering basert på behov for bygging av kompetansesentre. RAVO bør i Rana ha hovedansvaret for opplæringa av nyankomne til Norge, gjennom introduksjonsprogrammet. De skal også gi ekstra oppfølging slik loven krever, og institusjonen bør derfor styrkes, ikke bygges ned. Opplæringa må ivaretas av faglærte lærere, og på sikt bør RAVO besitte så brei kompetanse at de kan bidra inn i de ulike distrikts- og bydelsskolene. God oppfølging av språklige minoriteter, gjør at samfunnet får tilbake godt kvalifiserte mennesker til kommunen.

Skal innvandrerungdom lykkes i skolen, må de beherske språk, og Rødt mener det er helt nødvendig å satse på kompetanseheving for alle som jobber med minoritetsspråklige. I tillegg må kommunen styrke morsmålsopplæringen. Rana har behov for arbeidskraft og innbyggere, og mener at bosetting av familier fra ulike kulturer er en styrke for samfunnet vårt.

Overgangen til videregående skole

Det gjøres et godt arbeid mellom grunnskolen og den videregående skolen med deling av informasjon om elevene for å sikre den enkelte elev og få god gjennomføring. Skal Rana beholde eller få tilbake sine ungdommer, må kommunen og næringslivet å ta ansvar sammen for å skaffe lærlingeplasser til veie: i helse og omsorg, i bygg og anlegg, i elektronikk og automasjon, i industrien og i restaurant– og turistnæringen. Det politiske miljøet i Rana må dessuten jobbe for å få tilbake industriteknologi til Rana. Det er ei forutsetning for kommunen og industrien at de unge vil utdanne seg til de største næringene i kommunen.

Det at næringslivet selv har ønsket en enda tidligere spesialisering av ­yrkesutdanningen, gjør at næringene må være beredt på å ta mer av ­ansvaret for utdanningen fra høsten 2021: både i privat- og offentlig ­sektor. Rana-­regionen trenger også elever med universitets- og høyskole­utdanning, og Rana-politikerne må sørge for å påvirke fylkespolitikerne til å opprettholde de studieforberedende linjene: drama, media, kunst, ­design og arkitektur samt idrettsfag og påbygging i kombinasjon med den ­tradisjonelle studiespesialiserende modellen som også innehar forskningslinje. Muligheter til å velge ut fra interesser, skaper bedre motivasjon for læring og bedre gjennomføring.

Lærerutdanninga på Nesna og Campus

Helgeland beholder flere unge i regionen om vi har gode utdannelses­muligheter lokalt. Gjennom utdanning får regionen kompetanse til å ­etablere et breiere arbeidsliv og flere kompetansearbeidsplasser. Rødt ­mener den sterke sentraliseringsbølgen vi ser landet over er en konsekvens av ideen om New Public Management: der målstyring, profitt og utbytte overskygger den egentlige verdien i det offentlige: produksjon av blant annet kunnskap og helsetjenester. En nedlegging av lære­rutdanningen på Nesna er en ­undergravning av Nesna som lokalsamfunn, samtidig som det vil dette svekke studenttilbudet for hele Helgeland. Rødt Rana støtter ­kampen for å opprettholde lærerutdanningen på Nesna og Campus i Sandnes­sjøen. Samtidig Rødt vil jobbe for å beholde den nedleggings­truede sykepleierutdanningen, IKT og ingeniør ved Campus i Mo i Rana.

Felles skolepolitisk program for V, SP, Rødt, KrF og FrP

Bakgrunn

Felles forpliktende samarbeid for Rana-skolens fremtid. En ny og fremtidsrettet skole i Rana skal utvikles, fundamentert for fremtiden på fire solide hjørnesteiner: foreldre, elever, lærere og arbeidsgiver/folkevalgte. Vi ønsker å gjenopprette tilliten mellom befolkning og beslutningstakere i kommunen.

Vår visjon

Skolen i Rana skal preges av trygghet, trivsel og tilhørighet for alle elever, lærere og foreldre. Skolen i Rana skal være en av de viktigste vekstfaktorene for Rana, og et viktig virkemiddel for at unge i etableringsfasen flytter hjem til Rana.

Vår visjon er klar. Den innebærer rehabilitering av eksisterende bygg, eller nybygg av nylig revne bygg. Investeringer i skoler vil bli tatt skritt for skritt, etter gode prosesser, og der behovet er størst – til vi er i mål.

Kultur og kvalitet

Vi mener at nærskoleprinsippet gir det beste utgangspunktet for god ­kvalitet i skolen, fordi relasjoner og trygghet er avgjørende fundament for god læring.

Skolebygget i nærmiljøet utgjør en viktig samlingsarena for bygd og bydeler, og fungerer som en katalysator for aktivitet og samhold.

Vi ønsker å bevare fokus på unike egenskaper og kvaliteter ved den enkelte skole, samtidig som skolene samarbeider på tvers der det er hensikts­messig (f. eks fremmedspråk).

Ved å legge til grunn pedagogisk forsvarlige klassestørrelser og lovkrav om tidlig innsats, vil ikke vedtatt skolestruktur gi de estimerte besparelser. Vi mener kvalitet i skolen må være styrende for valg av struktur.

Struktur

Vi går til valg på følgende grunnskolestruktur i Rana:

Barneskoler:

  • Lyngheim skole
  • Gruben skole (alternativt 1-10 sammen med Gruben u)
  • Hauknes skole
  • Selfors skole
  • Ytteren skole
  • Båsmo skole
  • Alteren skole
  • Skonseng skole

Ungdomsskoler:

  • Mo ungdomsskole
  • Gruben ungdomsskole (alternativt 1-10 sammen med Gruben b)
  • Nordsida ungdomsskole (Ytteren U)

1-10-skoler:

  • Storforshei barne- og ­ungdomsskole
  • Utskarpen barne- og ungdomsskole

Denne strukturen mener vi er den optimale både for å sikre trygghet, ­trivsel og tilhørighet, samt for å sikre at skolen i Rana også fungerer som en ­katalysator for vekst og attraktivitet for unge i etableringsfasen

Klima, arbeid og næringsliv

Rødt vil:

  • Ha samarbeid mellom Rana-industrien og forskningsmiljøene i fylket
  • Jobbe for en bedre og mer samordnet kollektivtrafikk i Rana
  • Øke utbygging av gang- og sykkelstier
  • Si nei til utbygging av vindkraft i Rana
  • Aktivt støtte tiltakene i Ranas miljø- og klimaplan
  • Ha tettere samarbeid om energi-, klima og miljøtiltak
  • Støtte flyplass på Hauan, men finansiering av flyplass kan ikke skje ­gjennom kommunale driftsmidler
  • Ha aktivt samarbeid med fagforeningene
  • Jobbe for heltidsstillinger i helse- og omsorgssektoren
  • Jobbe mot arbeidslivskriminalitet og stoppe bruken av vikarbyråer

Klima

Å skape bærekraftige samfunn er vår tids viktigste kamp. Klima og ­naturendringer står i konflikt med vekst i den gamle typen industri og arbeidsliv. Det er først og fremst gjennom et enormt arealforbruk at ­menneskene har ødelagt svært mye natur allerede før klimaendringene får full effekt. Det er en utfordring Rødt tar på alvor, og derfor går Rødt mot ­bygging av vindkraftverk på land. Skal vi nå klimamålene og målet om et lavutslippssamfunn, må vi dessuten få til politiske bindende vedtak og ­redusere utslippene også lokalt i Rana. Enkeltmenneskenes tiltak alene vil aldri være nok. Det er selve organiseringa av samfunnet og politiske tiltak som avgjør om lykkes med å ta ned utslippene.

Rana kommune må lage en helhetlig plan for sin miljøsatsing. I Rødt mener vi en grønn industri er en nøkkelfaktor i Rana. Da må kommunen alliere seg med næringsaktørene og sette fokus på utvikling av teknologi og stille miljø­krav til både etablerte bedrifter og nyetableringer.

Tiltak er å bygge opp sykkel- og gangveier for å stimulere folk til å sykle og gå til jobben. Rødt vil styrke kollektivtilbudet slik at det blir et reelt ­alternativ. Rødt vil satse på nærskoler, der barna går, sykler eller sparker til skolen, der ungene videreutvikler identiteten til og bruken av nærområdene. Rødt ønsker å bidra til at offentlige bygg bygges som klimahus, og at kommunen bidrar med å utvikle gode tiltak for etterisolering av eksisterende boliger. Rødt vil få tiltak for å rense Mobekken og skape en helthetlig plan for miljøtiltak i kommunen.

Økonomi

Rana kommune har god økonomi. SSB-nøkkeltall for Rana viser et ­positivt driftsresultat på 5,5% i 2019, kommunen har lav renteeksponering, og har over 34% egenfinansiering i investeringsprosjekter. I tillegg er Rana den eneste ­kommunen på Helgeland som har befolkningsvekst kombinert med fødsels­overskudd. Kraftinntekter alene gir årlig 200 millioner i tillegg til sstatlige overføringer. De to siste årene har ­kommunen hatt over 200 ­millioner i overskudd. Overskuddet er satt i fond for å dekke statlige oppgaver. Rødt mener kommunen står godt rustet til å gjøre nødvendige prioriteringer for å skape det lokalsamfunnet ran­væringene ber politikerne om.

Et bedre arbeidsliv

I samråd med Fellesforbundet lanserte Rødt «Skiens-modellen», som ­kommunestyret vedtok. Dette er implementert i kommunens innkjøp­s­reglement. Rødt interpellerte og la fram forslag mot søndagsåpne butikker og mot regjeringas angrep på Arbeidsmiljøloven i 2015. Begge forslag ble vedtatt. EØS-avtalen har ført til økt arbeidsinnvandring fra Øst-Europa. Dette har ført til sosial dumping i Rana, grov utnytting av arbeidskraft, dårlige lønns-, arbeids- og boforhold.

Derfor støtter Rødt LO i Rana sin sommerpatrulje, der de avslører juks med ansettelsesvilkår og lønn. Rødt berømmer det viktige arbeidet som Fellesforbundet, Transportarbeiderforbundet, Utdanningsforbundet og Fagforbundet driver for et bedre arbeidsliv i Rana. Det fortjener oppmerksomhet og full støtte fra kommunestyret. Samtidig støtter Rødt opprettelsen av A-krim-senteret i Bodø, der politiet i samarbeid med NAV, Arbeidstilsynet og Skatteetaten, står sterkere i å avsløre brudd på lover, regler og avtaler i arbeidslivet.

Rødt arbeider for heltid i helse- og omsorgssektoren, bedre rekruttering av fagpersonell – og arbeider for å stoppe bruken av vikarbyrå, og for å sikre rettighetene og sikkerheten til ansatte i offentlig sektor som jobber med tungt belastede mennesker innen rus- og psykiatri.

Flyplass på Hauan

Rødt Rana støtter bygging av ny Polarsirkelen lufthavn på Hauan, og vi er glade for at storting og departement ser ut til å gjøre det samme.Rødt ­håper flyplassen kan realiseres så fort som mulig.Mo i Rana er Nord-­Norges tredje største by, med et variert næringsliv og blomstrende kulturliv. Det foregår også stor og viktig verdiskapning i nabokommunene våre, og samferdselsbehovet i regionen har forandret seg og økt vesentlig siden Røssvoll ble åpnet på 60-tallet.En ny, stor flyplass vil være en viktig faktor i etableringen av nye bedrifter, og bidra til økning i f.eks. en bærekraftig opplevelsesturisme, der Rana og omliggende områder (på begge sider av grensen) har et stort potensial.Vi tror med andre ord at flyplassen vil kunne være en viktig og positiv faktor for næringsutvikling og samferdsel på Helgeland som helhet.

Samtidig er dette et område der Rødt Rana ser det som viktig å innta vår tradisjonelle rolle som «vaktbikkje». Rødt Rana vil stille kritiske spørsmål til finansieringsmodellen kommunen velger, og vil kreve tydelige økonomiske konsekvensanalyser. Rødt kan ikke delta uten forbehold og mener kommunen ikke kan ta hele risikoen selv. Rødt opptatt av å klargjøre hvor stor risiko kommunen er villig til å ta, og om kommunen må svare også for de private aktørenes innsats, om prosjektet mislykkes. Det er avgjørende å ha fullt innsyn i hele prosjektet: Hvem bidrar, med hvor mye, og på hvile betingelser? Er næringslivets bidrag en ren støtte til prosjektet, eller forventer man å få bidragene tilbake? Rødt forventer at dette er forhold som er klart redegjort for, når spaden settes i jorda.

Finansieringen av flyplassen er som kjent blitt beskrevet som et spleiselag, der Rana kommune går inn med 300 millioner og lokalt næringsliv med samme sum.Dette i påvente av at pengene fra Nasjonal Transportplan skal utløses, og for å få komme i gang så fort som mulig. Da kommunen valgte kommunal delfinansiering av flyplassen, ble det hentet fram penger fra fond. De to siste årene ser vi at kommunen henter finansiering også fra drift. Dette har ikke Rana kommune råd til.

Rana er i en situasjon med en sentralisering, nedgang i driftsbudsjetter i de fleste sektorer og nedlegging av skoler. Etter sigende har ikke kommunen råd til å opprettholde bydelsskoler.Folk i Rana er forespeilet en nær framtid der undervisning og helse- og omsorgssektorene vil måtte slåss om knappe midler. I denne konteksten mener Rødt staten skal finansiere statlige oppgaver. Til slutt vil Rødt understreke at vi vil støtte og holde fast på fylkestingets vedtak: realisering av Polarsirkelen lufthavn på Hauan betyr ikke at man legger ned kortbaneflyplassene på Kjærstad og Stokka. Det tjener Rana at hele Helgeland er levedyktig.