Presser på for krisepakke til industrien
– Så lenge verftene står tomme, arbeidsfolk går ledige og det finnes samfunnsnyttige oppdrag, bør staten stille med milliardene som trengs for å sette det hele i sving. Rødt krever derfor en egen krisepakke for leverandørindustrien, sier nestleder Marie Sneve Martinussen.
Foto: Eirik Sverdrup.
Koronakrisa og uenigheter mellom oljeproduserende land har sendt oljeprisen i gulvet og gjort solide innhogg i ordrebøkene til leverandørindustrien. Oljeselskapene opprettholder egen aktivitet, men kutter i planlagt vedlikehold, utbedringer og investeringer som skulle skapt arbeid for norske verft og maritim industri langs kysten. Rødt vil erstatte disse investeringene med statlige oppdrag i ekspressfart.
– Dette er akkurat det markedsstyrte krasjet Rødt har advart mot, hvor oljeinvesteringene stuper ukontrollert uten at en aktiv næringspolitikk har bygd opp industri som kan ta over, sier Marie Sneve Martinussen.
Trenger akutt krisekur
– Vi har tatt til orde for å investere i grønn industri i lang tid, men utviklinga har gått motsatt vei. Norge er fortsatt avhengig av oljesektoren, og de nye industrisatsingene er for langt unna til at det redder dagens arbeidsplasser gjennom krisa.
– Vi skal selvsagt sette fart på den grønne industripolitikken, med økt videreforedling av fornybare råvarer som skog og fisk, utvikling av havvindteknologi, storskala testanlegg for karbonfangst- og lagring og forskning på hydrogen.
– Men uansett hvor raskt dette går vil ikke arbeidsplassene stå klare til høsten, eller til vinteren, når verftene står uten oppdrag og permitteringstida har utløpt. Derfor trenger vi en akutt krisekur her og nå, som sikrer leverandørindustrien gjennom krisa. Det er spesielt viktig fordi det nettopp er i disse industrimiljøene viktig kompetanse for nye klimaløsninger finnes.
Foto: Norsk olje og gass.
Dyrt å la være
Martinussen påpeker at den gode nyheten er at Norge har penger å investere og oppgaver som må løses.
– Til vanlig er argumentet at store statlige investeringer i Norge kan bidra til press i økonomien og inflasjon. Slik er det ikke nå, med store ledige arbeidskraftressurser vil det være dyrere å la være. For samfunnsøkonomien er kostnadene ved ledighet og langvarig økonomisk krise stor, og for de familiene og lokalsamfunnene det gjelder er kostnaden enorm.
– Så lenge verftene står tomme, arbeidsfolk går ledige og det finnes samfunnsnyttige oppdrag, bør staten derfor stille med milliardene som trengs for å sette det hele i sving.
– Det viktige her er tempo og størrelsesorden. Du redder ingen industri på å sette ut anbud på én båt om ett år. Det må opprettes en særlig ordning med rask anbudsprosess, og stilles kriterier som gjør at man unngår sosial dumping og bruk av innleid arbeidskraft og enterprise. Og investeringene må være store nok til å monne.
– Et viktig premiss for krisepakken må være at oppdragene tilfaller norsk industri, for å holde på arbeidskraft og kompetanse i avgjørende industrimiljøer. De siste dagene har vi sett eksempler på at skip som skal bygges med støtte fra statlige Enova blir delvis utført i Spania. I dagens situasjon må virkemidlene brukes målrettet, hvis ikke eksporterer vi både arbeidet og kompetansen, og mister samtidig muligheten til å stille krav til miljø- og arbeidsforhold under produksjon, sier Sneve Martinussen.
Rødt har, basert på innspill fra blant annet leverandørindustrien, satt sammen en pakke med oppdrag som allerede er under planlegging og kan settes i verk raskt. Samtidig må jobben med å utvide pakken med oppdrag som kan komme til neste år starte.
Rødts forslag til krisepakke for leverandørindustrien
- Sette i gang byggingen av Stad skipstunnell, prosjektet er grundig planlagt, det ligger inne i Nasjonal Transportplan for 2017 - 2021, og venter kun på bevilgning.
- Bygge to nye kystgående forskningsfartøy, som er under planlegging hos Havforskningsinstituttet
- Gjennomføre ekstraordinært vedlikehold på alle skip i offentlig eie (i forsvaret, sjøforsvaret, kystvakta, los-båter, ambulansebåter, forskningsskip)
- Statlig tilskudd til ettermontering/oppgradering av miljøteknologi på skip, blant annet NOx-rensing, batteridrift og filtreringsteknologi for limvann på fiskebåter.
- Sikre at alle prosjekter som får offentlig støtte, for eksempel gjennom Enova, ikke sender oppdragene ut av landet
- Nærskipsfarten kan gjøres mer miljøvennlig gjennom eksisterende ordninger i Enova, Innovasjon Norge, GIEK og Eksportkreditt Norge.
- Framskynde prosjektene i Nasjonal transportplan knyttet til havner og farled, blant annet sikre innseiling, bygge ut kaianlegg og mudre/grave sånn at havna blir dypere. I tillegg er det et stort vedlikeholdsetterslep på Kystverkets lykter og sjømerker.
- Forsere planer om flere anbud på lavutslippsferger
- Sette i gang storstilt arbeid med permanent plugging av oljebrønner basert på forskningsprosjektet NORCE.
- Statlig investering i retur- og resirkulasjonssystem for opphugging og gjenvinning av skip og skrog
- Innføre vrakpant på store skip, for å gi incentiv til å kvitte seg med gammel tonnasje
- Forsere investeringsbeslutning på prosjekt for karbonfangst- og lagring
- Utvide mandat og ramme for ENOVA for å fange opp de som har søkt på konkrete ferdig planlagte prosjekter de siste årene, uten at de har fått støtte, dette er prosjekter som ligger klare.
- Utvide permitteringstida til 52 uker
- Øke støtten til bedriftsintern opplæring, og åpne for flere aktiviteter i permitteringstida
- Opprette nye studieplasser på fagskolene og videregående skoler, rettet mot yrkesgrupper næringa etterspør, som for eksempel industrimalere og sveisere.