Styrk lokaldemokratiet - stans Høyres bydelsreform

Høyre- og Venstre-byrådet vil tvinge igjennom en omveltende tvangssammenslåing av Oslos bydeler og kaller halveringen av antall bydeler for bydelsreform.

Rødt er positive til en gjennomgang av hvordan kommunen og bydelen er organisert – med et mål om sterkere lokaldemokrati, mer makt og ressurser til bydelsutvalgene og mindre byråkrati og sløsing Men forslaget fra byrådet eret makkverk av en kutt- og sentraliseringsreform med svakt kunnskapsgrunnlag og høy risiko.

Vi har ikke fått svar på det mest grunnleggende: Hva vil dette koste? Hvordan skal det gjennomføres? Hvem skal ta støyten hvis det går galt?

Høyre og Venstrebyrådet svarer: «Det skal utredes senere.»

Rødt er mot bydelsreformen fordi den bare byr på mer Høyre-politikk.

Det vil si:

• skyve ansvar over på lokalpolitikere uten reell makt
• sentralisere
• privatisere
• kutte
• svekke lokaldemokratiet

Høyre byr alltid på mer Høyre-politikk

Bydelsutvalga er ikke laga for å gi mer lokalt folkestyre. Det er laga for å skyve ansvarfor kutt i tjenester til folkevalgte uten reell makt.. I dag er det lokale handlingsrommet ofte begrenset til å avgjøre om det er seniorsenteret eller fritidsklubben som skal få redusert åpningstid, eller legges ned. Bydelsreformen endrer ikke på dette.

Samtidig gir byrådet skattelette til dem med de dyreste boligene, og nekter å gi bydelene ekstra tilskudd som kommer fra staten.

Byrådet prøver å selge inn reformen med mer nærhet og demokrati. Det motsatte  vil skje:

• En fjerdedel av de folkevalgte i bydelene forsvinner
• Bydelsutvalga får større ansvar og flere saker
• Det blir vanskeligere å sikre geografisk representasjon
• Det blir større avstander til  NAV, helsestasjon og andre tjenester
• Handlingsrommet blir mindre når bydelene skal standardiseres mer

At Arbeiderpartiet i Oslo nå åpner for å støtte en tvangssammenslåingsreform fra høyresida, er vanskelig å forstå.

Mer ansvar – mindre penger til bydelene

Byens minste bydel i dag, Grorud, har drøyt 28.000 innbyggere; den største, Grünerløkka, har over 66.000. Det er på størrelse med henholdsvis Horten og Sandefjord. Er disse byene uten evne til å betjene innbyggerne? Selvsagt ikke.

Bydelene vi har kan levere gode tjenester – dersom de får penger til det. Men i dag underfinansies bydelene, og går med titalls millioner i underskudd.. Og hvert år blir det verre på grunn av byrådets rammekutt.

Bydelsbyråd Saliba Korkunc sier at det blir mindre penger i åra framover. Og ved å overføre oppgaver over til allerede underfinansierte bydeler, kan byrådet stadig oftere komme med yndlingsfrasen sin: «Det er bydelenes ansvar å fordele midlene. Vi har stor tiltro til at de gjør det best mulig.»

Dårligere velferdstjenester

Det største grepet i reformen er å skyve ansvaret for helsehusa over til bydelene. Overføringa skal skje uten at det er bestemt hvordan finansieringa skal skje. Det er et generelt trekk ved byrådets forslag – flytt ansvaret først, finn pengene etterpå.

Byrådet sier at de skal opprette fire nye helsehus. Hvor er de regulerte tomtene? Hvor er byggeplanene? Blir det nødvendig å gjøre om sykehjem til helsehus? Dette skal skje i en by der det er desperat etterspørsel etter sykehjems­plasser, men der bydelene ikke har råd til å «kjøpe» plasser av kommunen.

Bydelene skal også få overført spesialiserte rehabiliteringstilbud som i dag ligger på Aker sykehus. Ansatte og fagfolkene varsler at dette betyr i praksis nedlegging av Forsterket Rehabilitering Aker (FRA).

Den kommunale tannhelsetjenesten skal også over til bydel. Byrådet sier selv at dette vil gi mindre gode og effektive tjenester.

Dette er Rødts politikk

• Skrot tvangssammenslåingsreformen
• Mer penger til de bydelene vi har
• Om oppgaver skal flyttes, må det utredes skikkelig før bystyret kan vedta noe
• Ingen flytting uten full finansiering