Rødt Oslos konklusjon i saka om mistillit mot byråd for miljø og samferdsel juni 2021

Hver enkelt byråd er avhengig av tillit fra bystyrets flertall for å sitte i sin posisjon. Det er bystyrets 59 representanter som er Oslos folkevalgte, og som står ansvarlige overfor folket som har valgt dem inn. Byrådet er ikke valgt av innbyggerne – de har fått sin makt og sine posisjoner av byrådslederen og med utgangspunkt i styrkeforholdet mellom partiene i bystyret.

Kort tidslinje

Allerede i desember 2020 fikk byråden en presentasjon fra egen etat som viste at prosjektet lå milliarder høyere enn forventa og at bystyrets vedtatte kostnadsramme høyst sannsynlig ville ryke. Det ble ikke offentliggjort noe informasjon om dette, og de folkevalgte ble heller ikke informert.

18. februar i år trykka byråden for miljø- og samferdsel på den røde knappen for en sprengladning som markerte starten på bygginga av selve tunellen.To uker før dette hadde byråden fått vite fra etaten at kostnadssprekken var på minst 3 milliarder. Byråden ga ingen informasjon til de folkevalgte.

7. april i år presenterte byråden årsberetningen fra Vann- og avløpsetaten for bystyret. På dette tidspunktet hadde byråden for miljø og samferdsel i lang tid visst om milliardsprekken som ville komme, og hadde også bestilt ekstern gjennomgang av kostnadene. Heller ikke her ga byråden de folkevalgte noen informasjon om det som foregikk i kulissene.

Først 20. mai ble bystyret informert.

Informasjon og åpenhet

Byråden har ment at hun ikke kunne dele informasjon om kostnadsoverskridelsene med de folkevalgte før informasjonen var kvalitetssikret av en ekstern tredjepart. Vi mener at informasjonen fra kommunens egen etat om en sannsynlig kostnadssprekk burde være mer enn god nok til at byråden kunne informert de folkevalgte om dette. Byråden har senere selv innrømmet at hun kunne gitt bystyret informasjon unntatt offentligheten.

Et flertall i bystyret bestående av Ap, MDG, SV og Rødt påpekte 11. november 2019 at: «dette er et stort og komplekst prosjekt, og [flertallet] understreker viktigheten av jevnlig rapportering til bystyret som synliggjør framdrift og eventuelle utfordringer. Dette bør også inkludere utførte avbøtende og kompenserende tiltak knytta til støy, trafikksikkerhet, naturmangfold, og liknende.»

Uten riktig informasjon, kan ikke vi folkevalgte vite hva slags handlingsrom vi har. Og det er ikke opp til en byråd å bestemme hvilken informasjon de folkevalgte skal få. Eller å bestemme at bystyret ikke har handlingsrom, og at det derfor ikke er så farlig om de folkevalgte informeres eller ei.

Dette er bakgrunnen for Rødts standpunkt

Byråden har nok en gang brutt informasjonsplikten til de folkevalgte ved å ikke informere de folkevalgte om kostnadssprekken så tidlig som mulig og har heller ikke fulgt opp bystyrets pålegg om å rapportere jevnlig om prosjektet.

Byråden har ikke fulgt god forvaltningsskikk i saken. Utenom referatene fra de to møtene i desember og februar, som ikke ble skrevet før 31. mai, oppgir byråden at det ikke finnes noen kommunikasjon om kostnadssprekken. Ingen e-poster, ingen SMS-er, ikke et eneste oppfølgingsspørsmål fra byråd til etat.

Byråden har ikke sørget for løpende ekstern kvalitetssikring av prosjektet, på tross av at byråden lovet dette i 2019. Ekstern kvalitetssikring ble ikke bestilt før i april 2021.

Som punktene over viser, har byråden vist manglende styring og ledelse i denne saken.

Konklusjon

En byråds tillit og makt henger nært sammen. Oslo skal bruke flere milliarder på ny vannforsyning, og det prosjektet må styres, ledes og informeres om av en byråd vi har tillit til. Rødt anmoder byråden for miljø og samferdsel om å trekke seg fra sin post, og konkluderer med at vi ikke lenger har tillit til Lan Marie N. Berg som byråd for miljø og samferdsel.