Rødt Oslo støtter den kvenske minoriteten

Det blåser en varm vind over Norge, og med den følger en storstilt revitalisering av kvensk språk, kultur og identitet. Vi står midt i en kvensk vår. Den en gang «usynlige minoriteten» blir stadig synligere på flere arenaer, og storsamfunnet har for alvor begynt å se verdien av å løfte frem og synliggjøre det kvenske.

Kvenene har en lang historie i de nordiske områdene, som strekker seg lenger enn den eldste skriftlige kilde om Norge, Ottars beretninger på 800-tallet. Utover fra de første folkevandringene mellom dagens Nord-Sverige, Finland og Norge på Nordkalotten fra 1400-tallet, gjennom århundrene siden og frem til nyere tid, har kvener satt et uvurderlig preg på Norge.

Siden årtusenskiftet har kvener, sammen med jøder, skogfinner, rom og romani vært anerkjent som Norges nasjonale minoriteter. Dette er folkegrupper med århundrelange tilknytninger til landet, som har bidratt til å forme den norske kulturarven. Dette er ikke noe som staten har bestemt for å være snille, men et resultat av de nasjonale minoritetenes harde kamp for anerkjennelse, og mot den århundrelange fornorskningspolitikken staten, skoleverket og kirken har stått for – en politikk som har hatt som mål å undertrykke og utrydde folkegruppenes språk, kultur og historie.

I dag tar stadig flere barn, ungdom og voksne kvenbegrepet tilbake, og både materielle og immaterielle deler av kulturen utvikles. For storsamfunnet ellers er det viktig å øke kunnskapen om kvenenes historie, språk og kultur i skolen og samfunnet ellers. Historien om kvener, er også historien om Norge, og det er på tide at både det offentlige og private tar på alvor kvenfolkets kamp for anerkjennelse og synliggjøring. Et nøkkelpunkt i denne kampen er at vi støttespillere må utforme politikken vår i samarbeid med det kvenske miljøet, og sikre demokratisk innflytelse gjennom effektiv deltakelse i saker som berører dem.

Rødt Oslo viser sin fulle støtte til den kvenske våren, og det kvenske folket i deres kamp for å synliggjøre sin historie, deres språk og deres kultur.

Rødt Oslo vil:

• At kvensk språk oppgraderes til nivå 3 i Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (Minoritetsspråkpakten).

• Opprette et eget forvaltningsområde for kvensk språk og kultur.

• Offentlig utrede kveners stilling, rammebetingelser og juridiske og politiske rettigheter basert på kvenenes historie, og opprette en statssekretær med ansvar for kvenske forhold.

• Sikre økt statlig finansiering av kvenske språksentre og kultursentre, og at prosjektmidler til kvenske tiltak skal forvaltes av Kulturdepartementet.

• At kvenene får et eget fond som erstatning for fornorskningspolitikken, og at det bli gitt tilstrekkelige statlige tilskudd til revitalisering av kvensk språk og kultur.

• Øke støtten til bokutgivelser på kvensk, og sikre finansiering av kvenske ukeaviser, magasiner og radioprogram på kvensk.

• At elever med kvensk som andrespråk på videregående skole får studiepoeng ved språkstudier på universitet og høgskole, samt styrke kvensk tolkeutdanning i Norge.

• Sikre at skoler og barnehager tilbyr undervisning i kvensk, og at det tilrettelegges for at kvensk kan være reelt førstespråk gjennom hele grunnopplæringen.

• Endre opplæringsloven slik at rett til kvenskopplæring blir en individuell rett for elever i hele landet, og videre utvide retten til å også gjelde på videregående skole.

• At kvensk likestilles med samisk i grunnskolen og i videregående opplæring, samt få kvensk inn som språkfag på flere nivåer i skolen med tilhørende læreplaner, tilsvarende som for samisk 37 med samisk nivå 1, 2 og 3.

• Videreføre pilotprosjektet «Kvääniluusit – Kvenske loser», tilsvarende de jødiske og samiske veiviserne, og sikre stabil finansiering av prosjektet. Det bør også se på mulighetene for å koble dette prosjektet opp mot det kvenske studieprogrammet til UiT, og gi studiepoeng for deltagelse.

• Vedta Kvenfolkets dag, 16. mars, som offisiell flaggdag, og offentlig vedta det kvenske flagget (Kvääniflaku).