Rødt og antirasistisk aktivisme

På gårsdagens lederplass skriver Bjørgulv Braanen om lørdagens markering mot SIAN, der han blant annet påsto at "noen Rødt-folk var blant de mest aktive for å hindre voldelige konfrontasjoner, mens andre sto på motsatt side". Dette blir heldigvis behørig dementert i dagens avis. Ingen Rødt-folk sto på motsatt side når det gjaldt å hindre voldelige konfrontasjoner på lørdag.

Braanen var selv til stede på lørdagens markering, og kunne tydelig se mange Rødt-folk, både tillitsvalgte og vanlige medlemmer, som bidro med en intens innsats for å få til en fredelig markering. Vi jobba hardt for å hjelpe folk å roe seg ned. SIAN spydde ut hat og rasisme gjennom to timer. Dette rammer hardere de av oss som har litt mørkere hud. Det er vi som blir umenneskeliggjort.

Vi legger ikke skylda på politiet for bråkmakernes handlinger, og vi tar sterk avstand fra det bittelille mindretallets bruk av vold på lørdagens markering. Klassekampen beskriver dem som brøt sperringene som «antirasistiske aktivister», men dette var en gruppe unge menn som opererte på egenhånd. De ble stoppet mange ganger, men lyktes altså til slutt.

Framstillingen av Rødt-folk som tilhengere av vold i den antirasistiske kampen er for oss uforståelig. Vi har aldri gitt uttrykk for at saken vår skal vinnes eller utkjempes med scener som vi de siste ukene har sett i Oslo og Bergen, vi kjenner heller ikke igjen dette standpunktet fra andre antirasistiske aktivister. Det er en selvfølge at antirasistiske markeringer skal være trygge, inkluderende, samlende og ikkevoldelige.

På lørdag gikk partikameratene våre, i ulike aldre og med ulik bakgrunn, sammen med andre i fredelige menneskelige barrierer for å forhindre at de mest intense av demonstrantene skulle nå politiet. Vi ønsket å vise politiet at det var folk med åpenbart fredelige hensikter som sto i front. Dessverre var politiets bidrag ved flere anledninger at flere av dem som sto og satt rolig ble utsatt for tåregass og pepperspray. Våre kamerater, og mange andre, fortsatte å jobbe for å roe ned situasjonen.

Lørdagen var alt i alt en positiv opplevelse for de aller fleste som møtte opp. Vi opplevde sterkt samhold mellom hundrevis av ulike mennesker i alle aldre, med et felles mål om å vise fredelig motstand mot hat og rasisme. Og det var fantastisk å oppleve fagbevegelsens fine faneborg med slagord som "sterkere sammen", "samhold gir styrke" og "solidaritet". Vi er mange som er forundra over at Klassekampen «venstresidas avis» ikke makter å lage en balansert nyhetssak der man viser fram alt det positive i markeringa mot rasistene i SIAN.

Nå er det viktig at fagbevegelsen, frivillige organisasjoner og andre miljøer samler seg for å diskutere hvordan vi i framtida kan legge til rette for trygge og fredelige motmarkeringer. Vi er tjent med å bygge en stor, brei bevegelse mot rasisme, hat og høyreekstremisme.

Siavash Mobasheri, leder i Rødt Oslo

Rosmin Mathew, nestleder i Rødt Oslo