Ingen nedbygging eller skyggelegging av elvene i Oslo!

Denne regelen må håndheves på samme strenge måte som Oslo kommune håndhever forbudet mot bygge- og anleggstiltak i Oslomarka. Elvene, bekkene og grøntområdene rundt sikrer byens innbyggere tilgang på viktige friområder, og er et viktig bidrag til bo- og oppvektsmiljøet i byen. Samtlige bekker og elver må opp og frem igjen fra rør og tunneler for å sikre naturmangfoldet, grøntarealer og verne oss mot et villere klima.

Oslo må stoppe tapet av naturmangfoldet

Det internasjonale naturpanelet (IPBES) vedtok i starten av mai den mest omfattende tilstandsrapporten om jordas natur og biomangfold. Den beskriver relasjonen mellom menneskelig aktivitet, økonomisk utvikling og naturen gjennom de siste femti årene. Rapporten viser at vi går en mørk fremtid i møte dersom vi ikke gjør store endringer i hvordan vi tar vare på naturressursene våre. Tapet av naturmangfold akselererer, og flere arter er truet av utryddelse nå enn noen gang i menneskets historie. Forskerne advarer om at tapet av natur er en like stor trussel som klimaendringer.

I dag er den største trusselen mot biologisk mangfold at vi bygger ned arealene hvor artene lever. Da handler det om å ikke tillate store byggeprosjekter i intakt og verdifull natur sånn som vi nå ser i Oslo langs marka, sjøfronten, parkene, elvene og bekkene. I rapporten «Botanisk diversitet ved Akerselva», skrevet av Oddmund Ytrehorn og Siri Rui i 2006 understrekes viktigheten av å ta vare på og bygge opp igjen de naturlige grøntområdene langs elva. Dette for å sikre naturmangfoldet i Oslo. Derfor må den 20 meter brede byggefrie sonen langs elvene våre bli behandlet like strengt som markagrensa.

Åpne elver og brede grøntdrag gjør oss klimarobuste

Oslos elver og bekker ble fra gammelt av forurenset av ulike sorter avfall og kloakk, og hele 70 % av byens elve- og bekkestrekninger forsvant under veier og anlegg for boliger og bedrifter fram til langt ut på 1900-tallet. Rødt jobber for at disse elve- og bekkestrekningene nå kommer frem igjen, ikke bare for å ta vare på og styrke naturmangfoldet, men også for å legge til rette for lokal og naturlig overvannshåndtering langs elvene og bekkene – blant annet ved bruk av grøntareal for å fange opp overvann.

I Oslo ser vi allerede et varmere og våtere klima med hyppigere ekstremvær. Økt nedbør og mer intens nedbør resulterer i mer overvann. I de siste årene har det vært en omfattende utbygging ved vannkanten i Oslo og langs elvene. Fortetting fører til flere tette flater, ofte på bekostning av byens grøntområder. Det naturlige arealet for absorbering og drenering av overvann reduseres og gjør at selv mindre nedbørsmengder kan skape flomlignende tilstander i byen. Vannet klarer ikke å trenge ned i bakken slik det naturlig ville gjort. I stedet samles vannet på overflaten og belaster avløpsnettet som har tungt belastede rørsystemer fra før.

Avløpsnettet i Oslo er ikke dimensjonert for å ta imot de økte mengdene vann som følge av fortettingen og klimaendringene. Ved store nedbørsmengder i Oslo blir belastningen så stor at kloakk og vann går urenset ut i fjord, elver og sjø, og vi får store forurensinger. Flom og oversvømmelser i Oslo resulterer også ofte i store og kostbare skader på bygninger, infrastruktur med mer. Det er svært dyrt å utvide kapasiteten på avløpsnettet, derfor vil vi i Rødt bygge opp igjen og restaurere de naturlige grøntområdene i byen, langs fjorden, elvene og bekkene, for å sikre naturmangfoldet, og hindre forurensing, oversvømmelser og skadene av et villere klima.

Elva som deler dalen

Alnaelva er Oslos lengste elv. 15 km strekker den seg helt fra Alnsjøen i Lillomarka til den renner ut i fjorden i rør. Alnaelva er den elva i Oslo som sliter mest med forurensning, og dessverre er store deler av elva lagt under bakken. Alnaelva byr i dag på en helt spesiell variasjon, der den renner gjennom kulturlandskap, boligstrøk, industrifelt og skogsområder. Det er bevist at det lever ti pattedyrarter, 57 fuglearter, to amfibiearter, 370 plantearter og 400 sopparter langs Alnaelva. Med andre ord en ekte urskog midt i Groruddalen.

Rødt jobber for en full restaurering og naturlig åpning av hele Alnaelva og grøntdragene rundt, til glede for byens naturmangfold og innbyggere. Vi ønsker en gjenoppretting av den nå utdødde laksestammen i elva og få fart på oppryddingen av gamle forurensningskilder langs vassdraget. Alna renner ut i fjorden via en tunnel på Loenga nedenfor Ekeberg, og allerede i dag står det en del ørret i utløpet av Alna. Ørreten vandrer fra innsjøer i Lillomarka med strømmen ned Alna, men kommer ikke opp i elva igjen. Rødt vil at de skal klare det, derfor må det lages laksetrapper, slik at fisken kan komme opp fra Oslofjorden til gyteplassene i elva.

Frysja

Frysja industriområde står foran store endringer. Området som grenser til Akerselva i øst, Brekke gård i vest og til Kjelsåsveien i nord og Svensenga i sør, er nå i hovedsak et industriområde. I Kommuneplanen 2015 «Oslo mot 2030» er Frysja industriområde utpekt som ett av flere utviklingsområder i ytre by. Rødt mener at all byutvikling her må ta hensyn til Akerselva, og at det grønne beltet langs elva må opprettholdes. Utbygging i dette området må også ta hensyn til den verneverdige krattskogen langs elva. Spesielt har sumpområdet i den sørlige delen flere relativt sjeldne arter.

Nydalen

Eiendomsselskapet Avantors planer om å bygge en 70 meters høyblokk helt inntil og delvis over Akerselva i Nydalen må stoppes. Rødt mener at Avantors forslag om å bygge på Gullhaug torg er et stort skritt i feil retning. Planforslaget, som nå ligger til politisk behandling hos byrådet, vil gjøre det umulig å gjenåpne denne delen av Akerselva. Mesteparten av høyhuset legges innenfor det 20 meter brede byggefrie beltet langs Akerselva, og deler av bygget havner oppå Akerselva. Rødt mener at man i Nydalen har nedbygget nok av Akerselva nå, de gjenværende områdene må derfor sikres på en naturlig måte.

Grønland

Eierne bak Galleri Oslo og Bussterminalen vurderer å rive dagens bygg og bygge høyt og stort. Disse forslagene går Rødt imot. Samtlige arkitektkontor har levert skyskrapere som vil legge hele nedre del av Akerselva ved Grønland i en evig skyggedal, og samtlige forslag ligger innenfor 20-meters grensen. Rødt mener at hvis Galleri Oslo fjernes, så må også hele Nylandsbrua forsvinne. Akerselva må åpnes i en bredde på opptil 25 meter i et bredt og naturlig grøntdrag på begge sider av elva, både fra Oslo Plaza ned til nordsiden av sporområdet og fra Dronning Eufemias gate opp til Trelastgata på sørsiden av sporområdet. Ingen bygg skal skyggelegge for elva.

Sukkerbiten

Hav eiendoms planer om å etablere Fotografihuset AS på Sukkerbiten og innenfor 20-meters grensen til Akerselva der elva renner ut i fjorden, må stoppes. Sukkerbiten må opparbeides som et naturlig delta- og friområde for Akerselva, til glede for byens fugler, fisker, insekter og innbyggere. Rødt er derimot positive til at kommunen etablerer et informasjonssenter om Akerselva miljøpark med glassvinduer under vann, så besøkende kan følge med på og forstå det som skjer under elveoverflaten og starten på laksens vandring oppover elva.

Rødt mener at Miljøhovedstadsåret er en ypperlig anledning til å styrke vernet av Oslos bekker og elver, samt en naturlig oppgradering av rekreasjonsområdene rundt vassdragene for å sikre befolkningen gode tur- og friområder i en stadig tettere by.