Ikke svekk lokaldemokratiet med en hastverksreform

Byrådets forslag til bydelsreform handler ikke bare om streker på et kart. Det handler om makt. Om hvem som faktisk skal ha innflytelse over velferden, nærmiljøene og utviklingen av Oslo.

Høyre/Venstre-byrådet hevder at større bydeler skal gi «mer robuste tjenester». Det finnes ikke troverdig dokumentasjon på at færre og større enheter gir bedre velferd eller sterkere demokrati. Det vi vet, er at større enheter betyr større avstand. Når bydeler slås sammen til enheter på 80–100 000 innbyggere, blir det færre folkevalgte per innbygger og større avstand mellom folk og beslutninger. Lokalkunnskap og delbydelsutfordringer risikerer å drukne i store budsjetter og pene gjennomsnittstall.

Samtidig advarer samtlige sykehus i Oslo mot at reformen splitter lokalsykehusenes opptaksområder. Flere bydeler kan få to lokalsykehus å forholde seg til. Det bryter opp etablerte samarbeidslinjer i helse- og omsorgstjenestene og øker risikoen for svikt i overgangene mellom sykehus og kommune, særlig for skrøpelige eldre og pasienter med sammensatte behov. Det som er bygget opp over mange år, kan ikke reorganiseres uten kostnader, risiko og flere år med sårbarhet.

Fagforbundet Oslo peker samtidig på at kostnader, konsekvenser for ansatte og omstillingsbehov er svakt utredet. Erfaring viser at slike reformer blir dyrere og mer krevende enn antatt. Helse- og omsorgstjenestene utgjør rundt 40 prosent av bydelsøkonomien. Å reorganisere denne sektoren uten en helhetlig kost/nytte-analyse og uavhengig kvalitetssikring er en betydelig økonomisk og faglig risiko.

Når kommunen bygger en skole, kreves ekstern kvalitetssikring. Når man vil bygge om demokratiet og reorganisere store deler av velferdstjenestene, skal strukturen vedtas først og konsekvensene utredes etterpå. Det er bakvendt.

Oslo er en by med store levekårsforskjeller. Større bydeler gjør det lettere å skjule fattigdom bak gode gjennomsnittstall og vanskeligere for sårbare stemmer å bli hørt. Å flytte oppgaver uten å flytte reell myndighet og full finansiering er ikke styrking. Det er å skyve ansvar nedover og beholde kontrollen sentralt. Oslo trenger ikke en hastverksreform. Oslo trenger mer demokrati, mer nærhet og mer makt til folk.

Derfor vil Rødt:

1. Gi bydelsutvalgene reell makt Full frihet til å prioritere innenfor egne budsjetter og lovpålagte oppgaver, mindre detaljstyring fra byrådet. Rett til å ansette egen bydelsdirektør innenfor felles arbeidsgiverpolitikk.
2. Rydde opp i økonomien før vi endrer strukturen Strukturendringer skal ikke vedtas før oppgavefordeling og finansiering er helhetlig avklart. Full kostnads- og konsekvensanalyse med ekstern kvalitetssikring før vedtak. Gjennomgang og korrigering av fordelingsmodellen. Slette gammel gjeld kombinert med realistiske rammer fremover. Et lokalt investeringsfond innenfor kommunens samlede investeringsrammer.
3. Gi fagfolk og innbyggere mer innflytelse En ekte tillitsreform som gir ansatte større tid og handlingsrom. Reell og systematisk involvering av ansatte, tillitsvalgte og vernetjeneste. Ingen svekkelse av lønns- eller livsfaseordninger ved strukturendringer. Redusere dobbelt- og unødvendig rapportering fra byrådet.
4. Flytte beslutninger nærmere folk Beslutningsmyndighet i reguleringssaker i pilotbydeler (bystyret som klageorgan). Lokal kontroll over beboerparkering og inntektene. Full lokal myndighet over skjenkepolitikken. Små og spesialiserte fagmiljøer må fortsatt holdes samlet på bynivå der det er nødvendig for kvaliteten.
5. Stanse forhastet sentralisering Ingen strukturelle endringer før valget i 2027. Rådgivende folkeavstemning før store grep vedtas.