Hvorfor stemte mindretallet i Rødts bystyregruppe for å utsette Brynsbakken?

Vi har stor forståelse for at mange i Gamle Oslo er skuffa over bystyrets beslutning når det gjelder Brynsbakken. Det har vært en krevende sak for oss i Rødt Oslo, selv etter en grundig intern prosess i partiet og gode møter med aksjonsgruppene.

Vi kan slå fast at det er ulike meninger om saken i partiet, og uenigheten ble gjenspeilet i voteringa i bystyret på onsdag. Siavash Mobasheri, leder i Rødt Oslo og bystyrerepresentant og et mindretall i bystyregruppa, tok dissens i saken og stemte for en midlertidig stans av prosjektet og at Bane Nor en gang for alle gjør jobben sin og utreder lokk over sporene.

Slik lyder det alternative forslaget mindretallet i Rødts bystyregruppe gikk for i Brynsbakken-saken:

«Saken sendes tilbake til byrådet for videre utredninger av alternative traseer og lokkløsninger over sporene. Det skal stilles krav om økte statlige ressurser for å gjennomføre dette på kortest mulig tid, samtidig som Oslo kommune skal sette av ressurser til rask gjennomføring av det kommunale planarbeidet i saken».

Det er forståelig at flertallet av Rødts bystyrerepresentanter stemte for prosjektet som gir flere avganger på lokaltogene, noe vi i Rødt gikk til valg på. Dette et viktig miljøtiltak for mange i og utenfor Oslo, og særlig for folk i Groruddalen.

Sjøl om mange med gode grunner er misfornøyde med bystyreflertallets beslutning, så må det understrekes at forslagene som Rødt fikk flertallet for sammen med AP, MDG, SV og Venstre gjør at prosjektet har blitt noe bedre. Bane NOR pålegges å gjøre mange forbedringer på støy. Det holder ikke at det ikke skal bli verre enn nå, det bør bli bedre. Lokalmiljøet skal involveres både i støytiltakene og i et videre arbeid med lokkløsninger.

Bane NOR pålegges å samarbeide med skolen om støy og trygg skolevei i byggeperioden. Tranga og andre gangforbindelser skal bli raskere ferdig enn det som ligger i planen. Det skal finnes løsninger for alle de verneverdige husene. Vi har også fått flertall for at byrådet skal jobbe for at ingen i framtida skal bli så dårlig behandlet av statlige aktører som beboerne på Hylla har blitt av Bane NOR i denne saken.

Når det er sagt så er det også mange gode grunner til å sette prosjektet på vent for å utrede lokkløsninger over sporene.

Gamle Oslo ligger sentralt og det er naturlig at bydelen preges av mye gjennomgangstrafikk. Dette er både en velsignelse og et mareritt. Folk i Gamle Oslo bor gangavstand til regionale tog- og busstilbud. Men det betyr også mye trafikk og støy gjennom bydelen. Det er ikke å stikke under stol at togtrafikken er en belastning for alle som bor i bydelen, og spesielt de som bor nærmest toglinjene. Til alle døgnets tider transporteres det tusenvis av mennesker, men også tungtveiende gods, farlige kjemikalier, avfall og alt som kan transporteres gjennom jernbanen. Dette har folk i Gamle Oslo valgt å leve med, og de er klar over at det er nødvendig for at Norge skal gå rundt. Men da må det også tas ekstra hensyn til folk i Gamle Oslo når nye prosjekter øker ytterligere togtrafikken og følgende støybelastning.

Målet til Rødt Oslo er å løse klimakrisa på en rettferdig måte, og for å komme dit trenger vi et stort folkelig flertall med oss. Da må klimatiltakene være forankret gjennom åpne og troverdige demokratiske prosesser. Det er lite som tyder på at det i denne saken er blitt gjort nok for å oppnå det.

Ingen med et brennende hjerte for klimakampen ønsker forsinkelser i jernbaneprosjekter, og det er i transportsektoren hvor hovedtyngden av norske klimagassutslipper ligger. Få personer ville motsatt seg Brynsbakken om man hadde konkludert med at dette var eneste løsning etter en ordentlig utredning og en demokratisk prosess. Men slik har det ikke vært.

Når Bane Nor påpeker at dette vil føre til store forsinkelser bør man også se til andre prosjekter som allerede er forsinket i flere år, og dette til tross for at folk ønsker dem raskt gjennomført. Intercity banen skulle være ferdig i 2024. Per dags dato er det stor usikkerhet når den blir ferdigstilt. Østfoldbanen skulle ha dobbeltspor, men regjeringen mener at dette blir for dyrt og usikkerhet rundt kvikkleira i Moss gjør at man må regne med ytterligere forsinkelser. Åpningen av Follobanen er utsatt med ett år, men det er mulig at den blir ytterligere utsatt. Slik kan vi fortsette å nevne store og små jernbaneprosjekter som blir utsatt av tekniske, politiske og økonomiske årsaker.

Planprosessen for Brynsbakken startet i 2017.Fra første stund var prosjektet preget av manglende utredning og medvirkning, til tross for gjentatte innspill fra lokalbefolkningen og bydelsutvalget om lokk, støydempende tiltak og alternative traseer. Det rødgrønne byrådet kunne ha stilt krav om utredning av lokk og tiltak som bedre ivaretar lokalmiljøet da planprogrammet ble behandlet. Men her sviktet Arbeiderpartiet, SV og MDG tidlig i prosessen. Dette viser at planprogrammer for omfattende og konfliktfylte saker bør behandles i bystyret og ikke på delegert fullmakt. Ved en mer åpen, demokratisk prosess ville ønsket om mindre lokkløsninger kommet fram og andre alternativer ville kunne ha blitt utredet.

Realiteten var at Bane Nor jobbet hele tiden for de enkleste og mest kostnadsbesparende løsninger, selv om dette gikk utover lokalmiljøet. De foreslo blant annet å flytte de verneverdige husene til Vålerengaparken og bruke området rundt skolen til anleggsplass. Dette ble ikke noe av kun takket være en folkelig mobilisering som fikk partier i Oslo - midt under valgkampen - til å signere en avtale om at parken og skolegården ikke skulle røres. Likevel det som kjennetegner standpunktet til Bane Nor best var at de aldri var villig til å se på alternative løsninger, herunder lokk og alternative traseer.

Bane Nor jobber etter prinsippet «mest jernbane for pengene». Uansett hvem som sitter i regjeringen har staten og statlige organer som politikk at de styres etter nyliberale prinsipper hvor økonomiske interesser og behov for innsparing skal veie tyngre enn reelle samfunnsbehov. I likhet med andre prosjekter hvor folk overkjøres og demokratiske prinsipper legges til side var utfallet av denne planprosessen en varslet katastrofe, som ville skape stor motstand blant lokalbefolkningen. Vi kan plassere dette prosjektet i samme rekka som fylkes- og kommunesammenslåing, nedleggelse av lokalsykehus i distriktene og nedleggelse av Ullevål sykehus i Oslo.

Brynsbakken handler først og fremst om tusenvis av folk som bor i området og som vil til evig tid blir belastet av enda mer støy enn det de allerede må tåle. Det handler også om å sette en presedens for fremtidige prosjekter og at vi ikke aksepterer utspekulerte metoder og pressmidler for å få kontroversielle prosjekter realisert, uten at den har gått gjennom en grundig, troverdig og demokratisk prosess. Når bystyreflertallet godtar at Bane Nor bruker dårlig tid som et argument, godtar flertallet også at dette vil skje i fremtiden med lignende prosjekter.

Bystyreflertallet tok en hastebeslutning i en sak som er dårlig opplyst og utredet. Vi kan ikke skylde på noen andre enn regjeringen ved Samferdselsdepartementet, BaneNor og byrådet for en elendig og udemokratisk prosess.

Kampen for en mer demokratisk byplanlegging og mot kyniske utbyggere – det være seg statlige eller private aktører - fortsetter. Oslo skal ha plass til alle og innbyggernes behov skal gå foran interessene til utspekulerte utbyggere, spekulanter og den økonomiske eliten.

Til slutt vil vi sende en stor takk til aksjonsgruppene og Rødt Gamle Oslo for å ha stått på for lokalmiljøet sitt over mange år. Uten denne folkelige kampen og engasjementet så hadde det heller ikke vært mulig å få til noen få forbedringer