Hold dere til fakta, MDG

MDGs Sigrid Heiberg forsøker å avlede diskusjonen om mistillitsforslaget mot Lan Marie Berg ved å sverte Rødt. Men en usannhet blir ikke sann av at den gjentas mange ganger.

Rødt stemte ikke for mistillit fordi vi er mot arbeidet som skjer med ny vannforsyning. Tvert imot er Rødt og MDG enige i at byen trenger ny vannforsyning. Derfor stemte vi for reguleringsplanen og kostnadsramme i 2019, og på nytt denne uka. Slik sikret vi flertall for et prosjekt store deler av bystyret ønsket å utsette.

Vår vurdering av mistillit handlet heller ikke om strukturell diskriminering. Rødt, med Eivor Evenrud i spissen, har vært krystallklare mot hetsen og hatet som Lan Marie Berg har vært utsatt for. Samtidig mener vi at det ikke styrker kvinnekampen å anklage andre feminister for å ha patriarkalske fordommer når vi stiller maktpolitikere til ansvar. Politikk må aldri reduseres til å handle om personene som utøver den.

Vi stemte ikke for mistillit fordi vi har doble standarder, men fordi vi måler byråder etter samme standard: Ville vi felt en byråd fra Frp eller Venstre for de samme feilene som er gjort i denne saken? Svaret var et klokkeklart ja. Vi hadde sviktet vår rolle som folkevalgte og som feminister ved å stille lavere krav til Berg enn vi ville gjort til en annen.

Vi er bekymret for at MDG i denne saken forsøker å skape en farlig presedens. Ved å sause sammen saklig kritikk med hetsen i kommentarfeltet, prøver de unndra Berg fra å stilles til ansvar. Det er et uredelig spill. Personifisering av politikken er en uting og svekker demokratiet.

Det er usant at Rødt opererer etter et mønster der vi fremmer mistillit mot MDGs byråder. Vi har aldri fremmet et mistillitsforslag mot Berg eller andre fra det sittende byrådet. Vi varslet mistillit mot byråden under Veireno-skandalen, fordi vi ikke hadde tillit til en byråd som på tross av alvorlige lovbrudd og i strid med egen byrådserklæring, valgte å videreføre kontrakten med Veireno. Da byråden ryddet opp, fremmet vi heller ikke mistillitsforslaget.

Det er uredelig å trekke fram Rødt som en sabelrasler da det gjaldt mistillitsforslaget om brudd på arbeidsmiljøloven høsten 2020. Vi stemte det ned fordi problemet er strukturelt i hele kommunen, og fordi byråden hadde startet oppryddingen.

Rødt støtte til mistillitsforslaget mot Berg i denne saken kom ikke som følge av at vi «diltet etter urimelig kritikk fra ytterste høyre fløy». Vi gjorde våre egne vurderinger, basert på fakta og prinsipper. Vi har ikke beskyldt MDG for å dilte etter ytterste høyre fløy de gangene de har sikret flertall for sine saker med Frp. AP, SV og MDG gjorde for eksempel en budsjettavtale med Frp i fjor. Så vidt vi vet ble ikke MDG et borgerlig bilparti over natta, til tross for at de stemte sammen med Frp om millioner til asfalt i Oslo i fjor.

I denne saken støttet Rødt forslaget om mistillit hovedsakelig av to årsaker; brudd på informasjonsplikten og lite tillitvekkende styring av prosjektet.

Den nå avgåtte byråden har gjentatte ganger unnlatt å informere bystyret om viktige saker. Det gjaldt i Veireno-saken, i spørsmål om brudd på arbeidsmiljøloven og i saken om ny vannforsyning til Oslo. Gjentatte ganger har byråden fått beskjed om å informere tidlig, og gjentatte ganger har hun valgt å ikke gjøre det.

Bruddet på informasjonsplikten i denne saken har vært grundig belyst. Kjernen er at de folkevalgte vedtar rammene for prosjekter. Når rammene formelt overskrides, er det bystyrets anliggende. I flere måneder var en milliardsprekk bystyrets anliggende. Men det fikk ikke bystyret vite om.

Mistillit skyldes også byrådens styring av prosjektet. Bystyret har fått to referater, fra et møte i desember og et i februar. Disse referatene ble skrevet 31. mai. Ut over disse to referatene oppgir byråden at det ikke finnes noen kommunikasjon om kostnadssprekken. I bystyremøtet denne uka fikk vi vite at det har vært over 100 møter mellom byrådsavdelingen og vann- og avløpsetaten. Men det finnes altså ikke skriftlig dokumentasjon som sakslister eller innkallinger. Heller ingen eposter, SMS-er eller oppfølgingsspørsmål fra byråd til etat. Byråden har ikke fulgt god forvaltningsskikk og vanlige, enkle, rutiner for skriftliggjøring og saksbehandling. Dette gjør at bystyret ikke kan passe på at byråden forvalter sin tillit og sitt ansvar på en god måte.

MDG søker politisk makt – og med makt følger også ansvar. Det er derfor uansvarlig av MDG å møte kritikk av politisk maktutøving med usaklige angrep mot avsenderen. Det er usaklig å møte saklig kritikk av en byråds feil håndtering med anklager om «spill». Det framstår som et politisk spill å karakterisere våre grundige begrunnelser som «sverting». Og det er uredelig å redusere politisk debatt til skittkasting med ubegrunna anklager om «mugne patriarkalske fordommer».

Sofia Rana og Ylva Holm Torsteinson fra Rødt Oslo bystyregruppe hadde denne kronikken på trykke i Klassekampen fredag 18. juni som et svar på en kronikk skrevet av MDGs Sigrid Z. Heiberg.