Farlig opptreden av politiet da de slo ring rundt SIAN

«Islamsk teologi befaler muslimer å oppføre seg voldelig.»

«De mest vanlige typene islamsk atferd i vår tid er trakassering, det er intoleranse, hat, vold, voldtekt og plyndring.»

«Islam befaler muslimer å være det som i vår kulturkrets kalles en drittsekk.»

Dette er bare noen utdrag av Thorsens tale. Tidligere i år ble Thorsen dømt til 30 dagers betinget fengsel for hatefulle ytringer mot nettopp muslimer. Men i ytringsfrihetens navn får Thorsen og hans meningsfeller igjen og igjen politibeskyttelse for å spre hatet sitt. I Oslo har de lagt sin elsk på å møte opp i boområder der det bor mange med minoritetsbakgrunn.

SIAN har vært på Tøyen og Mortensrud. De har blitt møtt med motmarkeringer. På Furuset på lørdag var det et massivt politioppbud. Det var som å komme til en annen verden. Det var hester, hunder, hjelmer, skjold, gassmasker, panserbiler og mange politifolk. Noen politifolk i vanlige uniformer delte ut løpesedler med informasjon om at politiets rolle var å sikre at alle fikk mulighet til å ytre seg. Politiet var altså der for å verne om ytringsfriheten.

Synd at ingen av de mer enn 60 politibetjentene hadde i oppgave å verne om straffelovens § 185, som også kalles rasismeparagrafen. Uttalelsene ovenfor bør rammes av denne paragrafen, og da kunne SIAN sine hattaler avsluttes ganske raskt. Men sånn var det ikke.

Synd var det også at politiet bare brydde seg om ytringsfriheten til de som var kommet til Furuset for å plage lokalbefolkninga. Før demonstrasjonen var i gang ransaket politiet antirasister og tok fra dem megafoner, rytmeinstrumenter og annet folk hadde tatt med for å bidra til støydemoen. Over 350 mennesker hadde møtt opp for å vise sin motstand mot SIANs hatprat. De fleste av dem var lokale. Det var 70-åringer og 10-åringer. Noen i rullestol og noen som snakka tegnspråk. Det var bråkete, men de aller fleste var helt fredelige. Sinte, provoserte, kanskje oppgitt over at dette hatet fikk slippe til, men fredelige.

En liten gruppe ristet i sperringene som var satt opp 100 meter fra SIANs hatspredende høyttalere. Ristinga laget bråk, og det så ut til å overraske alle da et av gjerdestykkene ga etter. Situasjonen var ikke på noen måte ut av kontroll. Det var massivt med politi ved sperringene og dette ville politiet ha klart å roe ned hvis det hadde forsøkt. Men politiet valgte å øke konflikten. Tåregass ble sprayet rett i ansiktet på de som sto nærmest. Etter dette ble situasjonen kaotisk og uoversiktlig, med politiet som en pådriver.

Det er et komplett kaos, og kun en gruppe som er godt organisert – Oslopolitiet. Politiet bruker gass igjen og igjen, de sender hester og etter hvert biler i høy fart inn mellom folk, de flytter bjeffende hunder fram mot gjerdene. Flere beskriver det som rein flaks at de ikke blei kjørt ned eller ridd over. Etter hvert begynner noen ungdommer å kaste stein og slå mot politibiler. Andre prøver å forhindre dette.

Sinnet til ungdommene er etter hvert rettet like mye mot politiet som mot SIAN – og mange vil si med rette. Det er verdt å huske på at dette er en bydel hvor politiet fra før av nyter lite tillit hos minoritetsungdom grunnet vilkårlig stopp og ransaking av hovedsakelig mørkhudede unge menn. Mange prøver å bidra til å roe ned, få de yngste vekk, prøve å forhindre at folk blir skadet, men det er ingen grupper som er godt organisert, og politiet bidrar stadig til at kaoset tiltar.

De som beskriver Furuset senter og nærliggende boligområder som en krigssone, tar ikke mye feil. Tåregass hang i lufta, politiet brukte gjentatte ganger sjokk/røykgranater som smalt voldsomt, grupper av ungdom løp rundt.

Hvem har så ansvaret? Vi mener at antirasistiske markeringer i Oslo må bli bedre organisert, og det ansvaret hviler på oss alle – frivillige organisasjoner, partier, idrettslag og fagforeninger, men kaoset på Furuset ble i hovedsak skapt av to faktorer:

1) SIAN sine hatefulle og målretta provokasjoner over et lydanlegg som bar langt utover senterområdet.

2) Oslopolitiet som valgte en strategi som var konfliktøkende, ikke konfliktdempende. Både gjennom maktmisbruk og at de lot SIAN fullføre selv om det var framsatt åpenbart hatefulle ytringer.

Hvis Oslopolitiet skal gjøre sitt for å roe situasjonen må ikke antirasister (det er faktisk de aller fleste av oss) oppleve å bli sett som fiender. Hvis politiet velger å håndheve forbudet mot hatefulle ytringer ville det hjulpet. Og deres vern om ytringsfriheten kan ikke bare gjelde en håndfull mennesker hvis lydanlegg høres over en hel bydel, mens det store flertallet av de frammøtte skal ties i størst mulig grad.

Lørdag 15. august var ikke en god dag. Det var ikke godt å se politiets framferd, og det var ikke godt å være vitne til at det var umulig å sørge for folks trygghet. Fortsettelsen på dette kan ikke være at vi lar SIAN spre hatet sitt i fred, for de vil alltid klare å skape utrygghet og provosere fram reaksjoner. Folk i Oslo har krav på et nærmiljø hvor man ikke blir trakassert av rasister når man tar lørdagshandelen. Fortsettelsen på dette må bli bedre organiserte antirasistiske markeringer hvor folk føler seg trygge og hvor vi sammen viser motstand mot hatet.