Et reisebrev fra sør

Dette reisebrevet skrev Rødt Oslos styremedlem Maria Orieta 20. oktober i fjor.

"I februar i år tok Rødt Oslo initiativ til å arrangere en solidaritetsmarkering foran Eidsvolls plass som het «Nei til Equinors oljeleting i Argentina". Bakgrunn for dette er at den argentinske staten har gitt konsesjon til det norske statlige selskapet Equinor for oljeleting (seismikkskyting) langs Argentinas kyst. Dette til tross for at flere offentlige høringer i landet har var svært negative til den planlagte offshore virksomhet.

Jeg er nå på ferie i Argentina og har vært to dager dager i Mar del Plata for å møte miljøaktivister fra «Asamblea Por un Mar libre de Petroleras» som kan oversettes til «Folkeaksjon for et hav uten Oljeplattformer». De feirer idag at søksmålet de vant tidligere i år fortsatt er gyldig, noe de fikk vite 18.okt. Søkmålet går ut på at det ikke skal drives med seismikkskyting og offshore virksomhet i Argentinahavet på grunn av det ikke finnes bevis på at det ikke vil være fare for forurensing og ødeleggelse av havets biologisk mangfold. Dagen før dommeren kunngjorde at søksmålet fortsatt er gyldig ankom et Equinorskip havnen i Buenos Aires. Dommen som gjelder nå gjør den norske båten ikke har tillatelse til å drive med seismikkskyting. Noe som er en stor sier for aktivistene.

«Folkeaksjonen for et hav uten oljeplattformers» krav

til den argentinske stat er at de må trekke tilbake alle konsesjoner til ny oljevirksomhet. I møtet med aktivisten hadde jeg mange fine samtaler med aktivistene som jeg ønsker å dele med dere. En av aktivistene jeg møtte, Fernanda, fortalte meg om Mar del Platas historie. Hun fortalte at befolkningen her lever hovedsakelig av turisme og fiske. Nå er turismen deres viktigste inntektskilde. De er avhengig av et rent hav for å kunne tiltrekke seg turister. Det positive med turismen her er at den er lokal. De som ferier her er for det meste folk fra arbeiderklassen i nærområdene som ønsker en rimelig ferie i sommermånedene.

Videre fortalte hun at Mar del Plata har den største og viktigste havnen for fiske i landet. Men det er også en trist historie som dessverre er likner mange andre historier i verden, om fisket som ble tatt over at store selskaper og som har blitt mindre tilgjengelig for folk flest. Det er store selskaper som tar det meste og som gjør store naturødeleggelser. Hun nevnte også at det er stor arbeidsledighet i området og at det er noe staten spiller på når de reklamerer for oljevirksomhet.

Noen av aktivistene jeg snakket med nevnte at det viktige for dem er å bevare det biologiske mangfoldet som finnes i havet fordi de tenker på framtiden til deres barn. De er også veldig tydelige på at gevinsten som de utenlandske oljeselskapene eventuelt vil få aldri vil gagne folket her. Argentina er et rikt land som eksporterer diverse naturressurser og som er rik på mineraler og jordbruk. Samtidig har det aldri vært så mye fattigdom som nå, halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen og resten jobber hardt for å ha en lønn de kan leve av.

Høringer som ikke er bindende

Mens jeg snakket med aktivistene og deltok på deres stand så jeg at de hadde masse støtte i folk som gikk forbi og ville skrive under deres opprop. Samtidig som standen foregikk var det også en ny statlig høring om oljeutvinningen. Den foregikk digitalt og var kun åpen for de som hadde meldt seg på. Alle de store selskapene deltok blant andre Equinor som holdt et 50 minutters innlegg om planene de har i havet. Folkeaksjonen deltok men har ingen tro på høringene kan endre statens standpunkter da høringene ikke er bindende på noen måte. Aktivistene fortalte meg at folk flest og mange i nærmiljøet ikke kan delta på høringene da de ikke har digitalt utstyr eller internett. For et år siden var 95 prosent av de som deltok på høringen imot oljeutvinning uten at staten har endret mening.

Lite tro på demokratiet og politikere.

Aktivistene snakker også om at de ikke har tiltro til verken det sittende regjeringen som er en sentrumsregjering eller den forrige høyreregjeringen. Det eneste de tror på er solidaritet, grasrot-arbeid og protester. Abortkampen som ble vunnet her for få år siden beviser dette. Det store flertallet av de folkevalgte ønsket ikke å gjøre abort lovlig men de ble presset og måtte gi etter til folkeopinion. Det kan også være en av grunnene til at dommeren i søksmålet har holdt med miljøorganisasjonen i saken om oljeutvinning i havet, han vet at lokalbefolkningen er imot den planlagte oljeutvinningen. Aktivistene forteller at de er veldig glad for at dommeren tørr å stå imot presset fra staten.

Andre viktige seire

Noen år tidligere vant også miljøaktivister i Mendoza en seier da de forsvarte en lov som sier at vannet ikke skal brukes til gruvevirksomhet, denne loven er noe som hele tiden står på spill da gruvevirksomhet er noe planlegges i stor skala.

En annen seier sør i landet var da miljøorganisasjoner fikk igjennom en lov som sier det forbudt å drive med lakseoppdrett i Patagonia. De som ønsket å starte lakseoppdrett der var den norske kongefamilien. Disse seirene er eksempler som gir håp. Dette er kamper som tas mot store selskaper som har staten på deres side.

Urfolkskamp og kvinnekamp

Men det er også mange kamper som må kjempes og der vi i Norge har et ansvar. Et eksempel er kampen mot Equinor fracking i Vaca Muerta, et området som er et urfolksområde sør i Argentina. Urfolk i Argentina som protesterer for å bevare sine områder blir undertrykt og forfulgt.

Tidligere denne måneden ble syv kvinner fra mapuchefolket fengslet, en av dem er gravid. Dette i Bariloche området sør i landet. De protesterte for å ha retten til å bo i områder som de rettslig sett har rett på men som staten ikke vil gi dem. Det ble en så stor skandale at ministeren for kvinner, kjønn og mangfold (en type likestillingsminister) gikk av. Dette fordi hun mente hun ikke kunne støtte sin egen regjering i hvordan mapuchekvinnene blir behandlet og at dette er klare brudd på menneskerettigheter. Den nye kvinnelige likestillingsministeren har aldri nevnt noe om de fengslede kvinnenes rettigheter eller noe om saken. Kvinnene er fortsatt fengslet, og noen av dem gjør nå et sultestreik. Dette er noe som er lite kjent i andre land, Argentinas brudd på menneskerettigheter under demokratiske regjeringer.

Den norske kolonialismen

For å avslutte dette lange reisebrevet vil jeg si at jeg tror at Rødt må fortsette å kjempe mot den norske kolonialismen. Inntektene fra norske selskaper i utlandet er ikke nødvendigvis noe som gagner folket i Norge. Videre vet vi at kampen for sosial rettferdighet og miljøkampen er den samme. Folk i Rødt må også stole på folket i sør når de protesterer mot at deres natur blir ødelagt for at noen få i nord skal bli rike. Vi må fortsette å bygge allianser med aktivister i sør og drive med solidaritetsarbeid fordi det vil gange folk både hjemme og i andre land. 

Rødt skriver i sine hjemmesider at vi ønsker å «Ta Equinor av børs, avvikle utenlandssatsingen i olje- og gassprosjekter og å gjøre selskapet til et industrilokomotiv for samfunnsbygging i hele Norge.» Dette er noe vi må snakke mer om, det dreier seg tross alt om overlevelsen til store deler av befolkningen i verden inkludert oss i vår lille rike land.

For dere som ikke kjenner meg så kan jeg fortelle kort at jeg ble født i Argentina og kom til Norge som flyktning sammen med mine foreldre på 80-tallet. Derfor min interesser for rettferdighet og Argentina. vennlig hilsen , Maria Eva Orieta"

Lenker for dere som vil lese mer;

Equinor - an oil company from the past

Equinor møter protester og søksmål mot oljeleting i Argentina