En konsekvent antirasistisk linje i møte med høyrebølgen

Rødt Oslo ser med stor uro på hvordan innvandrere og minoriteter i økende grad gjøres til syndebukker i norsk politikk og offentlig debatt. Motstand mot innvandring, mistenkeliggjøring av minoriteter og kollektiv skyldlegging normaliseres, ofte forkledd som «bekymring» eller «realpolitikk». Dette skjer ikke i et vakuum, men parallelt med framveksten av ytre høyre og fascistiske krefter, i Norge, i Europa og globalt.

Den såkalte integreringsdebatten er ikke nøytral. Den brukes aktivt av høyresida til å flytte oppmerksomheten bort fra systemsvikt og over på «kultur» og enkeltgrupper. Når ulikhetene øker og velferden bygges ned, pekes det på minoriteter i stedet for på nyliberal politikk. Økonomiske problemer gjøres om til kulturkrig, et klassisk grep for ytre høyre.

Begreper som «gettofisering» og «manglende integrering» brukes for å legitimere stigmatisering og strengere kontroll. Segregering framstilles som et moralsk problem, ikke som et resultat av klasseforskjeller, fattigdom og diskriminering. Kriminalitet brukes på samme måte: ikke som et resultat av sosiale forhold, rasisme og manglende framtidsmuligheter, men som et påskudd for autoritær politikk, mer overvåking og hardere straff. Slik flyttes samfunnet steg for steg i en mer reaksjonær og udemokratisk retning.

Historien viser at når minoriteter gjøres til problemet, står alltid flere grupper for tur. Fascisme vokser ikke frem over natta, den bygges gjennom normalisering, mistenkeliggjøring og politisk ettergivenhet fra venstresida.

Venstresida kan ikke være antirasister i ord, og samtidig tilpasse oss et debattklima satt av Frp, ytre høyre og fascistiske strømninger. Antirasisme handler om å ta et tydelig oppgjør med strukturene som skaper klasseforskjeller, utenforskap og rasisme.

Negativ sosial kontroll og patriarkalske strukturer finnes – i enkelte minoritetsmiljøer, men også i majoritetssamfunnet. Kampen mot kvinneundertrykking og sosial kontroll er universell, og må føres av hensyn til dem som rammes. Den kan aldri instrumentaliseres for å stigmatisere hele grupper eller legitimere rasistisk og innstrammende politikk. Hvis venstresida mener alvor med å være antifascister og antirasister, må det få konsekvenser i politikk og praksis.

Photo by Edgar Chaparro on Unsplash