Bystyremøte 21. oktober

Tidlig i bystyremøtet kan representantene stille muntlige spørsmål til byrådet, og bystyrerepresentant Siavash Mobasheri stilte spørsmål til byråd Anita Leirvik North vedrørende Røabad-saken, og om byrådet har oppfylt sin informasjonsplikt overfor bystyret. Dette fikk vi ikke tilstrekkelig svar på.

Røabadet har vært stengt for blant annet skolesvømming og andre brukere siden mai, og saken har reist spørsmål om kommunens håndtering av avtalen og byrådens informasjon til bystyret. Bystyret skal få den informasjonen som trengs for å kunne holde byrådet ansvarlig.

Under spørretimen tok Mari Rise Knutsen opp byrådets manglende oppfølging av karbonfangstanlegget på Klemetsrud, et anlegg som koster 9,4 milliarder. Rødt ba om åpen rapportering om framdrift og kostnader framover. Et annet tema var trygge sykkelveier. Rødt vil ha mer sammenhengende sykkelinfrastruktur tilpassa lokale forhold, med trygge overganger og uten unødvendig ombygging av løsninger som fungerer godt i dag. Målet er at flere skal føle seg trygge nok til å velge sykkelen i Oslo.

Et annet viktig tema for Rødt under bystyremøtet var trygge sykkelveier. Rødt ønsker en mer sammenhengende sykkelinfrastruktur som er tilpasset lokale forhold, med trygge overganger og med vedlikehold av løsningene som fungerer godt i dag. Målet er at flere av Oslos innbyggere skal føle seg trygge nok til å sykle rundt i byen.

Kamp mot korrupsjon og bedre kontroll

En av de viktigste sakene på dagsordenen var Oslo kommunes rapportering på den overordnede tiltaksplanen mot korrupsjon. Deloitte har avdekket alvorlige mangler i Kulturetatens anskaffelser og internkontroll. Derfor fremmet Rødt flere konkrete forslag. Vi ba blant annet om at alle virksomheter i kommunen skal gjennomføre og dokumentere risikovurderinger av korrupsjon, og at ansatte skal få nødvendig opplæring. Vi ba også byrådet om å redegjøre for hvordan disse alvorlige svakhetene som har blitt avdekket i Kulturetatens anskaffelser og internkontroll skal følges opp videre, samt at vi ba om en samlet status fra byrådet for kommunens antikorrupsjonsarbeid.

Forslagene våre fikk ikke flertall fordi Fremskrittspartiet stemte de ned. For Rødt er dette likevel et viktig spørsmål. Når kommunen selv bryter regelverket, må det være en selvfølge at kommunen rydder opp etter seg.

Rødt sier nei til å selge "det gule huset".

Rødt stemte også mot å selge eiendommen i Kjelsåsveien 49C, også kjent som "det gule huset". Kjelsåsveien 49C ble kjøpt opp av kommunen i 2008 og har en betydelig kulturhistorisk verdi. Siden dette har huset begynt å forfalle, og det er dette som brukes som argument for å selge eiendommen.

For oss i Rødt er ikke dette et godt nok argument for å selge en kommunal eiendom, når kommunale bygg er en del av fellesskapet. Vi bør ikke ha en praksis der kommunen lar eiendommer forfalle, bare for å selge dem fordi de har blitt "for dyre til å sette i stand". Lokale innbyggere har dessuten argumentert for at huset skal bevares og har foreslått å bruke det som et nabolagshus og møteplass. Rødt mener at kommunen prinsipielt bør ta vare på muligheten til å bruke slike eiendommer til formål som er nyttige for fellesskapet.

Kamp mot rasisme og diskriminering

Bystyret behandlet også handlingsplanen "ord betyr noe: handlingsplan mot hat, fordommer og diskriminering 2026-2030". Rødt støtter i utgangspunktet denne handlingsplanen, men vi fremmet likevel flere forslag for å gjøre arbeidet mer konkret og målretta. Vi foreslo blant annet at byrådet skal legge frem en Oslostandard for å forebygge og håndtere rasisme og diskriminering i kommunens helse- og omsorgstjenester. Standarden skal blant annet inneholde konkrete rutiner for opplæring, håndtering av hendelse, brukt av kvalifisert tolk og oppfølging av de som rammes.

Rødts forslag fikk dessverre ikke flertall, selv om flere endringer i handlingsplanen ble vedtatt. Det avgjørende arbeidet mot rasisme og diskriminering handler ikke bare om pene formuleringer i en plan på papiret, men at arbeidet fører til faktisk endring i kommunens praksis.

Bydelsreformen og lokaldemokratiet

Bystyret behandlet også forslag til navn på de nye bydelene som følge av Høyrebyrådets bydelsreform. Rødt støtter ikke navneforslagene, og SIavash Mobasheri fremmet forslag om å bruke nummererte bydelsnavn istedet. Vi mener at selve bydelsreformen har fått for lite oppmerksomhet sammenlignet med diskusjonen om hva bydelene skal hete.

Rødt har fortsatt sentrale spørsmål om hvordan bydelsreformen faktisk skal gjennomføres. Hvor mye vil bydelsreformen koste? Hvordan skal den politiske myndigheten fordeles nå som antall bydeler halveres? I neste års budsjett er det satt av ca 200 millioner kroner til blant annet prosjektledelse, ekstern bistand og til IKT, men det er fortsatt stor uklarhet rundt den samlede kostnaden for reformen.

Rødt mener at dette først og fremst handler om lokaldemokratiet i Oslo. Når dagens bydelsutvalg avvikles, må innbyggerne vite hvordan de skal kunne påvirke beslutningene som angår sitt nærmiljø.

Skullerud må få et godt nabolag

Under bystyremøtet vedtok også bystyret en innstilling fra byutviklingsutvalget om en veiledende plan for offentlige rom på Skullerud. Skullerud skal få mange nye boliger, men når byen vokser er det viktig at vi også sørger for gode uteområder, møteplasser og aktivitetstilbud. Derfor mener Rødt det er feil å ta ut både basishall og aktivitetshus som tiltak i planen, og vi stemte imot byrådets innstilling om at dette skal fjernes som pålagte tiltak i den veiledende planen for Skullerud.

Rødts forslag som skulle bidra til å sikre at utbyggingen av Skullerud også fører til et godt nabolag ble stemt ned. Vi mener likevel at målet må være at Skullerud er et sted der folk har råd og plass til å bo.

Oslo skal være en by for folk flest

Gårsdagens bystyremøte viser at vi i Rødt jobber bredt med Oslopolitikk. Vi kjemper for bedre kontroll av fellesskapets penger, trygge nærmiljøer, sterkere lokaldemokrati og at kommunen vi bor i skal ta ansvar når noe går galt.✊🚩