Boligkamp er klassekamp!

Uttalelse vedtatt på Rødt Oslos årsmøte 14. og 15. mars 2026

Boligkrisen i Oslo er resultatet av en markedsstyrt boligpolitikk der bolig behandles som en vare, ikke som en rettighet. Resultatet er høye priser, utrygge leieforhold og stadig dårligere boforhold for vanlige folk. Utbyggere, utleiere og banker tjener på et system som setter profitt framfor behov.


Med en gjennomsnittlig leiepris på 20 000 kr i måneden er Oslo en av de dyreste byene å leie bolig i. Sykepleierindeksen fra januar 2026 viser at en enslig sykepleier med full lønn bare har råd til å kjøpe 2,9 prosent av boligene i byen. For dem uten en godt betalt jobb er situasjonen enda mer utrygg.
Den kommunale boligsektoren er sprengt og strengt behovsprøvd, og for mange er terskelen høy i alle deler av boligmarkedet - både for å leie privat, få kommunal bolig eller eie egen bolig. Oslo er i en dyp boligkrise.


Boligprisene drives ikke bare av spekulasjon, men også av bankenes utlånspolitikk. Når stadig mer kreditt pumpes inn i boligmarkedet, presses prisene opp uten at det skapes flere eller bedre boliger. Kapital bindes i bolig og gjeld, i stedet for å brukes til produktive formål, arbeidsplasser og grønn
omstilling. Resultatet er høyere boligpriser, større ulikhet og mer privat gjeld. Når det i praksis er de med formue som har mulighet til å investere i bolig, konsentreres eiendom hos de som allerede har mest kapital, og bolignøden forsterkes. Samtidig samles enda mer kapital hos private utleiere, som
både får husleia betalt av folks arbeid, eller gjennom offentlig bostøtte for de som trenger det. Når selv kommunale leiligheter opererer med markedspris må leietakere søke offentlig bostøtte for å ha råd til bo der og blir dermed låst i fattigdom, fordi støtteordningene også er behovsprøvd. Slik bidrar
boligmarkedet og dagens leiepolitikk til å forsterke klasseforskjellene i høyt tempo.

Høyre/Venstre-byrådet foreslår løsninger som ikke angriper problemene, men forsterker dem. Nå åpnes det for leiligheter helt ned mot 30 kvadratmeter. Små boliger fremstilles som en løsning på markedet, men mindre plass gjør ikke boligene rimeligere. Uten regulering betyr dette at folk betaler like mye for mindre. Det normaliserer boligkrisen i stedet for å løse den. Dette er ikke boliger som kan romme et liv der behovene endrer seg, men boliger bygget for omsetning og profitt.


Rødt Oslo mener at boligpolitikken må styres politisk. Kommunen må ta ansvar for å bygge og tilby boliger uten profittmotiv, regulere utleiemarkedet, og spekulasjon i bolig og kreditt må begrenses. Bolig skal være for å leve i, ikke for å tjene penger på.

Rødt Oslo jobber for å:

Bygge en ikke-kommersiell boligsektor i byen
● Bygge og tilby rimelige boliger gjennom et ikke-kommersielt kommunalt boligselskap, og legge til rette for og legge til rette for boligbyggelag som bygger til kostnadsbaserte priser.
● Kreve at kommunen bruker egne tomter og eiendommer for å bygge ut en ikke-kommersiell boligsektor, eksempelvis Grønlikaia

Begrense spekulasjon i boliger
● Øke eiendomsskatten på sekundærboliger.
● Innføre boplikt i Oslo.
● Begrense korttidsutleie via plattformer som Airbnb til maksimalt 60 dager i året, slik at boliger ikke tas ut av det ordinære leiemarkedet.

Et tryggere og mer regulert leiemarked
● Gjeninnføre husleieregulering i utleiemarkedet.
● Innføre strenge reguleringer av det private utleiemarkedet i Oslo for å hindre
boligspekulasjon og oppkjøp av boliger til utleieformål.
● Avvikle systemet med markedspris, også kalt «gjengs leie» i kommunale boliger og fastsette husleien etter reelle kostnader til drift, vedlikehold og langsiktig avskrivning, slik at husleiene reduseres.

Flere veier inn i stabile boforhold
● Bruke kommunal forkjøpsrett for å gi beboere i leiegårder reell mulighet til å kjøpe egen bolig.
● Samarbeide med staten for å styrke Husbanken slik at førstegangskjøpere og
ikke-kommersielle boligløsninger får tilgang til rimelig kreditt.
Boliger for hele liv, ikke minimumsløsninger
● Styrke leilighetsnormen i Oslo for å sikre boliger som kan fungere gjennom ulike livsfaser og funksjonsnivåer.

Photo by Tanya Kukarkina on Unsplash