– Offentlige tjenestepensjoner raseres

– På grunn av endringene i alderspensjonen i folketrygden, blant annet innføring av levealdersjustering, er det nødvendig å endre de offentlige tjenestepensjonsordningene. Det har imidlertid ikke vært en forutsetning at de skulle endres til å bli usolidariske, der de friske høytlønte skulle belønnes, mens de lavtlønte sliterne skulle miste sikkerheten, sier Hansen.

I praksis er pensjonsalderen hevet

– Offentlig tjenestepensjon er tilpasset ny folketrygd ved å gjøre den like urettferdig. Partene kunne valgt å tilpasse ved å kompensere for urettferdighetene i ny folketrygd, men de valgte å forsterke dem, sier Hansen.

Bruttogarantien som ga alle med 30 års opptjening 66% av lønna i pensjon er gjort om til en påslagsmodell hvor alle tjener opp en prosentdel av lønna hvert år.

– Nå er det sånn at det som er dårlig i folketrygden også blir dårlig i tjenestepensjonen. I praksis betyr det at pensjonsalderen økes. Der hvor alle tidligere var garantert 66% ved full opptjening, er det nå mest til dem som står lengst. Den som må gi seg før 67 år vil få mindre. De som må gi seg ved 62 år vil kunne ende med 40% av lønna i pensjon, forklarer Hansen.

– Dette betyr at tidligpensjonsordningen som har sikret en anstendig pensjon til de som måtte gi seg i arbeidslivet før 67 år blir fjernet. Tilleggspensjonen som kommer istedenfor, er noe som gis til alle, også de som kan jobbe til de er 75 år. Det er ikke lenger et tiltak for dem som må gi seg før 67 år, men et tillegg for å bøte på at pensjonene blir lavere som følge av levealdersjustering, og som gis til alle uavhengig av om de trenger det.

Ingen sikring for sliterne som er født etter 1970

Arbeidstakerorganisasjonene har fått et lite plaster på AFP-såret.

– De som er født fra 1963 til 1970 vil få et tidligpensjonstillegg som er 14 000 i året for 1963-kullet og som så blir gradvis mindre til det er null for 1971-kullet. For å få hele tillegget må du ha 40 års opptjening av pensjon, har du mindre enn 15 års opptjening, får du null. Alle som er født etter 1970 må selv klare å kompensere for levealdersjusteringa ved å jobbe til de passerer 67. Alternativet er svært lave pensjoner, sier Hansen.

– I dag får offentlig ansatte full pensjon etter 30 år, i det nye forslaget trengs det langt flere år. I offentlig sektor er det slik at de store utdanningsgruppene begynner sent i arbeidslivet, og av den grunn ikke får mange års opptjening i pensjonen, mens de som begynner tidlig oftest har tunge jobber der de blir tvunget til å gi seg tidlig i arbeidslivet. Begge grupper taper i ny ordning. Bruttogarantien gis etter sluttlønn. Lønnssystemet i det offentlige er slik at den er langt høyere enn gjennomsnittslønna. I ny ordning er det gjennomsnittslønna som gir pensjon. Det betyr at det kreves enda flere år i arbeid.

Ingen sikring for uføre og de med særaldersgrenser.

Halvparten av alle offentlig ansatte blir uføre før de fyller 67, eller har særaldersgrense, med både rett og plikt til å gå av med pensjon tidligere fordi jobben er tung, eller det stilles spesielle krav.

– De må nøye seg med vage formuleringer. Erfaringen fra privat sektor tilsier at dette vil de tape på, sier Hansen.

Fantasipensjoner til de høyest lønte

Det er én ulempe i den nye folketrygden som blir godt kompensert i den nye tjenestepensjonsordninga. I den gamle folketrygden tjente man opp pensjon for inntekter helt opp til 1,1 million (12 G), i den nye folketrygden er taket satt til rundt 660 000 (7,1 G).

– Dette har selvsagt vært et tap for det mindretallet av befolkninga som har lønn over 660 000 kr. Jo mer du er lønnsvinner, jo høyere har tapet vært. Det tapet får de høytlønte i offentlig sektor nå hjelp til å dekke. Mens alle med inntekt under 7,1 G får opptjening får pensjonsopptjening på 5,7% av lønna, får de høytlønte i tillegg 18,1%, til sammen 23,8 % av den delen av lønna deres som ligger mellom 7,1 G og 12 G.

– Arbeidsgiversida har fullstendig sviktet sin oppgave ved å kreve en rasering av de offentlige tjenestepensjonene. Med statsråd Anniken Hauglie i spissen har de forhandlet fram en løsning som er omvendt Robin Hood i stor stil. Høytlønte toppledere med millionlønninger som kan stå i jobb til de er over 70 år, kan sikre seg pensjoner som på over 800 000 kr. Lavtlønte slitere som må gi seg ved 62 år, kan etter 40 år i full jobb bli avspist med minstepensjon, avslutter Hansen.