– Norske kommuner trenger en krisepakke

– Dårlig kommuneøkonomi gjør at vi bryter med et viktig prinsipp i velferds-Norge; nemlig at du har rett på likeverdige tjenester helt uavhengig av hvor du bor og hvor mye penger du har i lommeboka. Når det blir store forskjeller i kommuneøkonomien blir det store forskjeller i grunnleggende velferdstilbud fra kommune til kommune, som hvor mange ansatte det er på sykehjemmet, antall miljøterapauter på skolen og så videre, sier hun.

Therkelsen er nestleder i Rødt og ordfører i Kragerø, som etter flere år med økonomiske problemer har blitt satt på Robek-lista, et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse, og som ikke klarer å levere de nødvendige tjenestene til innbyggerne innafor rammen staten har gitt.

Maktforskyvelse

Er svak kommuneøkonomi i ferd med å bli et demokratisk problem?

– Politikere og administrasjon i en kommune med dårlig økonomi har ikke samme muligheter til å omsette innbyggernes vilje til praktisk politikk som man har i en kommune med bedre økonomi. I de kommunene som er dårligst stilt blir man satt under statlig kontroll gjennom Robek-lista. Det betyr at statsforvalteren må godkjenne alt politikerne foretar seg og at lokaldemokratiet blir tilsidesatt.

– Når nå flere og flere kommuner meldes inn i Robek-registeret vil det si at en større og større del av det norske kommunale selvstyret overgis til statsforvalteren og at innbyggerne mister sin makt over lokalpolitikken.

I forbindelse med de kontroversielle skolenedleggelsene i Innlandet uttalte Høyre-leder Erna Solberg til VG: «Noen ganger må politikere ta tøffe, men nødvendige, beslutninger. Selv om det er upopulært. Hvis ikke er det ingen som styrer, og da vil på sikt alle tape.»

Hva syns du om et slikt syn på demokrati?

– For det første: Lokalpolitikere tar vanskelige beslutninger hele tiden, og til forskjell fra Erna Solberg kan de ikke gjømme seg på Løvebakken, men møter dem de tar beslutninger på vegne av på butikken og på den lokale kafeen hver dag. Kommune-Norge har kutta og lagt ned og effektivisert i alle de 17 åra jeg har vært med i lokalpolitikken, men nå er det av et omfang som er større enn vi noen gang har sett.

– Hvor nødvendige beslutningene om å kutte så dypt som det vi har sett i Innlandet nå er kan Solberg være med å bestemme gjennom å styrke overføringene til kommuner og fylker. Vi har vel ikke sett noen tegn til at Høyre har tenkt å redde kommunene enda.

Dyrt å være fattig

Rødt har etterlyst en krisepakke til kommunene, både med kortsiktige krisetiltak og noe som kan bedre økonomien på sikt. Therkelsen er særlig opptatt av at staten ikke skal tjene på kommunenenes problemer.

– KS sine siste beregninger spår at kommunene vil gå med 15 milliarder i underskudd i 2024, så det aller første vi trenger er ikke overraskende mer penger. Og vi trenger det nå. 157 kommuner gikk i minus eller null i fjor og har brukt opp fonda sine. Det vil si at vi får se et ras inn på Robek-lista neste år om ikke det gjøres noe.

– Statseide Kommunalbanken er kommunenes største kreditor, og gjennom høye renter og påfølgende høyt utbytte vil det i praksis si at staten skor seg på kommunenes velferdskutt. Kommunalbanken kan brukes som verktøy for å lette situasjonen for kommunene gjennom lavere renter og gunstige kortsiktige lån. Nå lever mange kommuner på dyr kassekreditt noe som igjen fører til høyere utgifter. Det er dyrt å være fattig, sier ordføreren.

Først publisert i Rødt Nytt #2 2024.