Lek og lekser – et anliggende også for folkevalgte
Gunnar Aarstein er nå pensjonist etter et langt yrkesliv som lærer og som rektor, som kommunestyrerepresentant i Vågan for Rødt, er nå nestleder i Rødt Nordlands Organisasjonsutvalg, og står på 2.plass til årets kommunestyrevalg for Rødt Vågan, og på fylkestingslista til fylkestingsvalget. Her kan du lese hva han mener om leksefri skole.
Rødt kommer ikke til å foreslå i kommunestyret å gjøre skolene i Vågan leksefrie. Vi er for leksefrie skoler, men omlegginga må komme som et ønske fra skolesamfunnet selv, fra lærere, foreldre og elever, med vedtak i SU. Rødt vil derimot foreslå at kommunen stiller faglige ressurser til rådighet for skoler som ønsker å undersøke muligheten for å bli leksefri. En rekke hensyn må da sikres, som repetisjonsarbeidet i ”pugggeemnene” og informasjon til og medvirkning fra foreldrene.
I en kronikk i Våganavisa tidligere i sommer skreiv jeg at lekser er en levning fra en skole som ikke lenger finnes, og at det er gode grunner for at skolene bør vurdere å kutte leksene. Tankene fikk støtte fra flere av lokalpolitikerne i Vågan. Nancy Voll Lyster, skolekontoret, oppfordrer derimot politikerne til å ikke blande seg i opplæringa i skolen. (Våganavisa 16. august).
Jeg har forståelse for at lærere reagerer dersom andre vil bestemme hvordan de skal utføre jobben sin. Skolens virksomhet er fra før strengt regulert av politikere gjennom lov og forskrift, men metodene for å nå læringsmålene er opp til skolen å bestemme. Lekser er imidlertid mer enn en metode for læring: Lekser utvider skoledagen i form av pålagt planlagt overtid for barn, lekser forutsetter at foreldre organiserer leksetida og i noen tilfeller hjelper barna med oppgavene. Effekten av lekser er svært forskjellig for de ulike elevene, for noen nyttig, for andre skadelig. I noen tilfeller er lekser en kilde til konflikt i heimen. Derfor er lekser, som ikke er regulert av lov eller forskrift, også et anliggende for alle barnefamilier, representert av folkevalgte politikere.
I grunnskolen, der undervisningstid og testregimer er kraftig utvidet, i den grad at skolevegring er blitt et økende problem, bør vi være forsiktige med å frata barn, og særlig de minste, enda mer av den viktige tida til lek. Leken er ei forutsetning for evnen til å lære.
Stortinget vedtok i Reform 97 å utvide grunnskolen fra ni til ti år og senke skolestartalder fra syv til seks år. Leken skulle være sentral for elevenes opplæring fra 1. til 4. trinn, og første klasse skulle ha et klart førskolepreg med læring gjennom lek. Leseopplæringen skulle ikke starte før på 2. trinn.
Slik er det ikke i dag. Ifølge første delrapport i evalueringen av seksårsreformen publisert av OsloMet 13. desember 2022 er skolen i dag mindre preget av lek og mer av formell, faglig læring enn da seksårsreformen ble innført. Og skoleprestasjonene gikk ned – på tross av nesten to års økt skolegang.
Seksåringenes skole bryter altså med intensjonen med seksårsreformen. OECD slår fast at «en stor mengde funn peker på den avgjørende betydningen av barnestyrt frilek i små barns utvikling.» OECD viser til studier fra New Zealand som sammenlikner barn som begynte formell lese- og skriveopplæring ved fem eller syv års alder. Da barna var blitt elleve år, var det ingen forskjell i leseferdigheter mellom de to gruppene, men barna som startet da de var fem, utviklet mindre positive holdninger til lesing og viste mindre leseforståelse enn barna som startet da de var syv.
Lekens betydning kan knapt overvurderes. Den er små barns foretrukne læringsform og har stor betydning for hjernens utvikling. Fri lek er avgjørende for å utvikle indre motivasjon, oppleve mestring, lære seg å ta beslutninger, løse problemer, utøve selvkontroll og følge regler. Gjennom lek lærer barn best å regulere egne følelser, etablere vennskap, komme overens med andre og oppleve glede. Leken skaper et nødvendig grunnlag for å kunne ta imot den formelle, akademiske læringen i skolen på en god måte og beholde en naturlig lærelyst i møte med faglige krav og utfordringer utover i skoleløpet og arbeidslivet. Å ta fra barna leken er med andre ord ikke noe man kan gjøre uten å risikere betydelige negative konsekvenser, slik professor i nevrobiologi Per Brodal og lege Charlotte Lunde understreker i den ferske boken «Lek og læring i et nevroperspektiv. Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst» fra Universitetsforlaget.
Seksårsreformen har gjort at barna mister nesten et helt år med fri lek i en spesielt sårbar alder preget av stor fysisk og psykisk utvikling. Norge og Island er de eneste landene i Norden som har ordinær skole for seksåringene. Finland, som ikke bare er best i Norden på skoleresultater, men helt i toppen globalt, starter skolen ved fylte syv år. I Sverige og Danmark er det obligatorisk førskole for seksåringene, mens 1. klasse er for syvåringene.
Lokalt kan vi ikke endre seksårsreformen, men vi kan gi leken tilbake til barna, øke trivselen og skolemotivasjonen, og redusere skolevegring og psykiske problemer ved å kutte leksene, i alle fall for de små. Og så oppfordrer jeg skolene til å gjøre diskusjonsopplegget for leksebevisste skoler i Vågan fra 2021 til en del av skoleutviklinga.