Program


Valgprogram 2023-2027

Nesodden Rødt vil at kommunen vår skal være et fellesskap som evner å ivareta alle innbyggerne og naturen rundt oss, og hvor solidaritet og frihet er viktige verdier. Rødt vil arbeide for en robust kommune som yter gode tjenester, gir plass til innbyggernes initiativ og skaperkraft, men som også ivaretar en bærekraftig utvikling.

Nesodden har et variert og rikt naturlandskap. Nesodden er attraktivt fordi vi lever midt i det grønne, nær skog og sjø, og samtidig i nærheten av hovedstadens kultur- og servicetilbud. Å leve på et sted der en menneskelig målestokk har formet samfunnsstrukturen, gir innbyggerne en følelse av stedstilhørighet. Dette opplever vi som «Nesoddens sjel». For å ta vare på innbyggernes følelse av stedstilhørighet, ønsker Rødt at Nesoddens innbyggere skal være aktive i beslutningsprosessene som bestemmer Nesoddens framtid.

I desember 2022 gjorde verdens land en historisk naturavtale, som sier at minst 30 prosent av land og hav skal bevares, og at artsutryddelsen skal stoppes innen 2030. Disse målsetningene må kommunen allerede nå innarbeide i sine planer. Miljø og boligpolitikk bør innrettes etter disse målsetningene og befolkningens behov. Ikke etter profittorienterte markedskrefter.

Stramme økonomiske rammer pålagt av staten begrenser kommunens handlingsrom. Samtidig som flere tjenester føres fra staten over til kommunene. Det foregår en stor omlegging av offentlig virksomhet i Norge fra velferdsordninger som er for alle, til betalte tjenester.

For øyeblikket utgjør trange statlige rammer, høye strømpriser og økende rentenivå en alvorlig hemsko for at Nesodden kommune skal kunne realisere nødvendige investeringer og samtidig tilby tjenester som svarer til befolkningens økende behov. Dette skjer samtidig som Norge tjener billioner på salg av olje, gass og elektrisitet. Rødt ser det som sin oppgave å mobilisere folk til å forsvare velferdsgodene våre. Vi ønsker at kommunene skal få større andel av skattepengene og reiser dette kravet overfor Stortinget.

I det følgende vil du kunne lese om Nesodden Rødts overordnede visjon for samfunnsutviklingen i kommunen. For en mer inngående beskrivelse av alle tiltak vi ønsker for de forskjellige kommunesektorer, se vårt detaljert arbeidsprogram på nesodden.roedt.no

Rødt vil kjempe for å bevare Nesoddens egenart og samtidig utvikle kommunen som:

1. En grønn kommune

Vern mot arealendringer

Nesodden har et unikt naturlandskap og et rikt biologisk mangfold. Den største trusselen i dag er nedbygging av naturareal. Rødt har bidratt til å sette prinsippet om arealnøytralitet på dagsorden i Nesodden kommune.

(Arealnøytralitet betyr at man bestreber seg på kun å bygge der det allerede er gjort inngrep i naturen. Hvis man gjør inngrep et sted må man restaurere et annet tilsvarende område). Arealplaner og reguleringsplaner er det viktigste verktøyet for å sikre at naturen ikke bygges ned.

Rødt vil i sitt arbeid legge til grunn målene i naturavtalen fra Montreal . Avtalen sier blant annet at minst 30 prosent av all natur på land skal vernes, og at 30 prosent av delvis ødelagt natur skal restaureres innen 2030. Dette skal sikre artene som ennå lever.

Men utbyggingspresset på Nesodden er stort. Utbyggerne står klare til å sette i gang med utbyggingsprosjekter hvor størst mulig profitt er drivkraften. Ofte på bekostning av naturvern, biologisk mangfold og innbyggernes ønsker. Vi har sett dette på Spro, Bomansvik, Tangentoppen, Berger og mange andre steder.

Nesodden har også mange beboere på uregulerte områder. Her må kommunen starte arbeidet med arealplanlegging. Beboere må få anledning til å oppgradere vann og sanitæranlegg, slik at de får bedre bostandard samtidig som miljøforurensningen unngås.

Miljø handler ikke bare om det grønne, men også det skjønne. Å ivareta estetikken i vårt bomiljø er minst like viktig. Rødt ønsker en balansert utvikling, som ivaretar Nesoddens stedsidentitet og egenart, som ivaretar marka, grønne korridorer, kystområder og hundremeterskoger.

Vern av natur

Rødt vil at:

  • Nesoddmarka skal bli lagt under markaloven.
  • Flere utvalgte naturtyper skal få juridisk beskyttelse (hule eiker, kalklindskog, kystlynghei, slåttemyr m.fl.). Dette er naturtyper som ikke har noen juridisk beskyttelse i kommunen vår til tross for at naturmangfoldloven krever det.

Oslofjorden

Rødt vil at:

  • Nesodden kommune må arbeide aktivt med tiltak for restaurering og rehabilitering av Oslofjorden:
  • Opprettholde høy satsing mot marin forsøpling.
  • Beskytte sårbare arter og utvalgte naturtyper, blant annet gjennom hummerfredningsområder eller fiskeforbud.
  • Redusere tilførsel av miljøgifter gjennom strenge krav til forurensende virksomheter.
  • Sikre allmenhetens tilgang til strandsonen.
  • Kommunen må stille krav til Cirkel K om miljøopprydding på sjøbunnen utenfor «statoiltomta»
  • Opprette samarbeid med aktuelle kommuner og instanser for å redusere utslipp fra passasjerskip i fjorden.

Redusere utslipp og god utnyttelse av ressurser

Ca. 70% av klimagassutslippene kommer fra veitrafikk. Til tross for at kommunen har et klart mål om å redusere bilbruk, gir politikerne grønt lys til flere massive boligpro-sjekter som fører til mer bilbruk.

Rødt vil:

  • Arbeide aktivt for å innføre elektriske busser.
  • Ha på plass tiltak for å bedre kildesortering og resirkulering av avfall.
  • Oppmuntre til gjenbruk ved bl.a. å utvide og forbedre gjenbruksstasjon på Teigen.
  • Pålegge næringslivet til å gradvis fase ut unødvendig plastemballasje, støtte lokal matproduksjon og verne matjordsområder.
  • Støtte innkjøp av økologiske varer til kommunens virksomheter.
  • Redusere matsvinn ved å inngå avtaler med dagligvareforretninger om gratis levering av mat som nærmer seg “best før” dato til andre virksomheter i kommunen.
  • Installere miljøvennlig oppvarming og energisparing i alle kommunale bygg. Alle nye kommunale byggeprosjekter skal etablere fornybare løsninger for energi og oppvarming, som fjordvarme, jordvarme, solpanel og lignende.
  • Ta i bruk ny teknologi og avløpssystemer, som skiller gråvann fra svart vann, som bidrar til redusert vannforbruk, resirkulering av næringsstoffer og bedre utnyttelse av ressurser.
  • Opprette ringbussruter, slik at interntrafikken på Nesodden blir enklere. Senkebillettpriseneog utvide ungdomskortet til 21 år.
  • Etablere båtforbindelse fra Fagerstrand, gjenåpne Bunnefjordsruta, og restaurere bryggene
  • Arbeide for gang- og sykkelvei langs alle fylkesveier
  • Få på plass sykkelsti fra Fjellstrand til Alvern så raskt som mulig

2. En nærings- og kulturvennlig kommune

En næringsvennlig kommune

Nesoddens menneskelige kapital er kommunens mest verdifulle ressurs. For at folk skal kunne etablere seg som næringsdrivende på Nesodden, trenger man en næringsrettet kommune

Rødt vil:

  • at boligtomter over 10 mål vurderes for omregulering til næring eller kombinerte formål.
  • å kreve utbyggingsavtaler som sikrer rimeligere pris/leie for næringslokaler.
  • å utvikle næringsbygg som kan samle enkeltpersonforetak og småbedrifter (jobbhotell).
  • en plan for å utvikle næring innenfor (kyst)kultur, turisme, helse og intellektuelle yrker.
  • at ny vei til Nesodden (gjennom Frogn) ikke blir bompengebelagt.

En kulturvennlig kommune

Kultur er alt menneskeskapt som danner våre omgivelser. Man kan derfor ikke skille kultur fra for eksempel skole og oppvekst, plan og bygg eller politikk og demokrati.

Vårt bomiljø er våre nærmeste omgivelser. Kommunens planer og arealbestemmelser må sørge for at god arkitektur preger Nesoddens miljøet.

På Nesodden er vi så heldige å ha det største prosentvise antall kunstnere i landet. Allikevel er kunst og kulturpolitikk prioritert bare på papiret, ikke i virkeligheten.

Rødt vil:

  • øke tilskuddsordningen for kunst og kulturprosjekter. Herunder egen pott til det profesjonelle kunstfeltet
  • arbeide for større gjennomsiktighet i alle tildelingsprosesser (både tilskuddsordninger, atelierplasser m.m.)
  • øke bruken av kunstnernes kompetanse ved at de er representert i styrer og råd
  • gi støtte til vedlikehold av Vanntårnet, Nesoddparken m.m
  • arbeide for profesjonalisering av visningssteder
  • etablere flere produksjons- og øvingslokaler til musikk, og scenekunst
  • videreutvikle biblioteket som sosialt senter og kulturarena
  • ruste opp og bevare scenene vi har (samfunnshuset, grendehuset, kirkene osv)
  • bidra til etablering av Jazzlåven ved Nesoddtangen gård som musikk- og teaterscene
  • utvikle området ved Nesoddtangen brygge til et utstillingsvindu for kunst og kultur med sosiale møteplasser tilknyttet dette
  • rehabilitere Linaro
  • bruke kulturminneplanen aktivt for å ta vare på historien vår
  • overta Varden leir som kultur- og friluftsarena
  • bruke Nesodden Kulturråd aktivt som dialogpartner ved kompetanseutvikling av kunst og kulturliv
  • utvide ordningen til kunst i offentlig rom til også å gjelde investeringsprosjekter. Minst 1% av investeringsprosjekter skal brukes til kunst i det offentlige rom
  • gjenopprette innkjøpskomité for kunst
  • ytringsfrihet for kunstnere skal ivaretas

3. En varm og solidarisk kommune

Solidaritet er en av grunnverdiene til Rødt. De siste årenes utvikling har bidratt til økende sosiale forskjeller. Gjennom solidaritet i praksis vil Rødt forebygge sosial nød og redusere inntektsgapet mellom rike og fattige. Rødt vil alltid sette befolkningens interesser foran lydighet mot storting og regjering.

Bolig

En god boligpolitikk er et av de beste tiltakene for å redusere sosiale forskjeller.

Kommunen må gjenreise en sosial boligbygging.

Rødt vil at:

  • kommunen i alle skolekretser skaffer seg flere utleieboliger med plass til barn og at husleiene reduseres til et nivå som bare dekker byggekostnadene.
  • kommunen legger til rette for husleieregulerte borettslag ved å tilby billig kommunal tomt og samarbeide med Husbanken.
  • kommunen må få til utbyggingsavtaler ved alle større boligfelt hvor minst 30 prosent av boligene organiseres som borettslag med husleieregulering.
  • kommunen må inngå tilvisningsavtaler med profesjonelle aktører
  • det skal bli enklere for flere å få grunnlån fra Husbanken.
  • kommunen setter av arealer til fremtidsrettede alternative prosjekter som bl.a. minihus, økohus og lignende og gir tilskudd til selvbyggere.

Skole og barnehage

En god og inkluderende skole er det som best forebygger sosiale problemer.

Det er nå en prosess i kommunen for å slå sammen små barnehager. Det betyr å gå bort fra visjonen om nærbarnehage. Rødt ønsker ikke store barnehager, og mener grensen bør ligge på fire avdelinger per barnehage for å skape et trygt og oversiktlig miljø, både for barn og ansatte..

I barnehagene bør tallet på barn per avdeling ikke overskride ni for små barn og 18 for de over tre år. Den fastsatte bemanningsnormen må gjelde hele dagen.

Rødt vil:

  • bevare den nåværende skolestrukturen.
  • Påskynde totalrehabiliteringen av Nesoddtangen skole og flerbrukshall
  • Følge opp vedtaket om totalrehabilitering av Myklerud skole
  • rett til barnehageplass i barnets skolekrets
  • løpende barnehageopptak med plass til alle barn fra de fyller ett år
  • utbygging av Blomsterveien barnehage til tre eller fire avdelinger, delvis til erstatning for den provisoriske i Munkestien
  • øke grunnbemanningen i barnehagene og pedagogtettheten på skolene
  • tilstrekkelige midler til videreutvikling av barnehagepersonalets kompetanse
  • flere støttepedagoger med pedagogisk utdannelse
  • at det ikke etableres nye kommersielle barnehager, men ivareta de små ideelle private barnehagene som allerede er etablert i kommunen vår
  • sterkere gradering av betalingssatsene for barnehagene og SFO
  • at ingen barneskoler skal være større enn 3-parallell
  • bemanningsnormen skal gjelde på skolenivå og ikke for hele kommunen
  • arbeide for konkurransedyktige lønns- og arbeidsforhold
  • økte midler og muligheter for videre- og etterutdanning for lærerne
  • minst 25 kvadratmeter uteareal per elev

Ungdom

Rødt vil:

  • etablere utekontakt for ungdom på Nesodden
  • styrke skolehelsetjenesten og utvide helsestasjonstilbudet for unge og øke kunnskap hos ungdom om seksuelle overgrep
  • få etablert flere selvstyrte ungdomsklubber nær skole og bosted som skal være åpne for all ungdom
  • bedre forebyggende arbeid i forhold til rus, blant annet ved tettere samarbeid mellom frivillige organisasjoner, helsestasjonen for unge og øvrige kommunale instanser
  • en kampanje mot mobbing som elevene skal utvikle og styre selv for å inkludere alle («40 åringer» som kommer og holder foredrag om nettmobbing blir ikke tatt seriøst»)
  • gjeninnføre ordningen med gratis aktivitetskort slik at alle har mulighet til å delta på fritidsaktiviteter
  • studentpris på enkeltbilletter til buss og båt

Idrett

Frafallet fra organisert idrett er stort fra 14-15 års alder. Det er nødvendig med idretts-tilbud også for den ikke-organiserte ungdommen.

Rødt vil arbeide for:

  • økt satsing på tilbud for barn og ungdom ved bedre tilrettelegging av lokale nærbaner og rullebrettbaner
  • opprusting av eksisterende anlegg, gratis halleie, gratis heiskort for barn og unge i slalåmbakken, tilbud om ulike sosiale aktiviteter for de som ikke er medlem av idrettslag.
  • ny flerbrukshall på Tangen samt drift på bassengene på Alvern og Myklerud
  • at kommunen holder vedlike skiløyper, skøytebaner og ridestier

Helse og omsorg

Regjering etter regjering har underfinansiert helse Norge over lang tid.. Helseforetaksreformen fra 2002 skulle få fart på sykehusene. Nå ledes sykehusene hovedsakelig av ikke-medisinsk personell og drives etter markedsprinsipper.

Resultatet av en reform som ikke fungerte, var å komme med enda en reform. Samhandlingsreformen ble introdusert i 2012. Denne skulle gi økt innsats med en bedre samhandling. Dette har ikke skjedd og har bl.a. ført til at fastlegeordningen er i knest-ående.

Disse mislykkede reformene møtes nå med et nytt tiltak, en ny «reform» - helsefellesskap. Dette er en tvangsramme mellom de kommunene som hører til et helsefore-tak og helseforetaket. Tvangen ligger i at kommunene må fortsatt ta imot såkalte ut-skrivningsklare pasienter, mens det pakkes inn i et mer formalisert samarbeid som skal gi en illusjon om at kommunene vil få overført mer kompetanse.

Rødt støtter ikke disse reformene.

Rødt vil jevne ut sosiale forskjeller ved å tilby Nesoddens befolkning gode kommunale tjenester og et sammenhengende helse- og omsorgstilbud for befolkningen fra vugge til grav.

Rødt vil bl.a. arbeide for:

  • øke satsene for livsopphold fra NAV.
  • søke om mer midler til startlån fra Husbanken.
  • flere psykologer med avtale fra Helse sørøst.
  • flere fastleger (kommunale) og kommunale lokaler til dette.
  • BPA som et likestillingsverktøy for aktiv deltagelse utenfor hjemmet på lik ligne med funksjonsfriske.
  • spesialist- og primærhelsetjenesten kjenner brukerens reelle og faktiske behov best, og vi vil at vurderinger derfra erstatter dagens system der tildelingsteamets overprøver disse ved tildeling av tjenester i kommunen.
  • alle skal ha rett til en individuell plan (IP). Samarbeidet mellom NAV, spesialisthelsetjenesten, fastleger og tildelingsteamet forbedres.
  • styrke lavterskeltilbud til psykisk helse og rus.
  • opprettholde tilbudet på Nesoddtangen Gård.
  • styrke rusarbeidet i kommunen for å forebygge kriminalitet, vold, og helseskader.
  • forbedre innsatsen i arbeidet mot vold i nære relasjoner.
  • hjemmesykepleie, praktisk bistand, sykehjem, og barneverntjenester skal ikke privatiseres.
  • velferdsteknologi må være valgfritt, og ikke erstatte menneskelig kontakt/hjemmesykepleie.
  • valgfrihet for eldre, og andre som mottar kommunale tjenester, mellom å få tjenester i institusjon, omsorgsboliger, eller i hjemmet.
  • mulighet for lønn under etterutdannelse for helsefagarbeidere.
  • økt bemanning i hjemmesykepleien.
  • flere faste stillinger i helse og omsorgstjenesten.
  • nytt sykehjem på Fagerstrand med sansehager, istedenfor utvidelse på Nesoddtunet.
  • grendebaserte lett tilgjengelige tilbud for eldre og andre som trenger møtested og aktiviteter på dagtid.
  • styrke tilbudet for demente, åpne avdelinger som i dag er stengt på grunn av mangel på bemanning.
  • ivareta tjenestemottakeres rettssikkerhet og medvirkning ved saksbehandling

Arbeid og velferd - Inntekt til å leve av

Rødt ønsker et samfunn med like rettigheter for alle, der enkeltmennesker og marginaliserte grupper ikke og settes opp mot hverandre. Vårt mål er et Nesodden der alle har en inntekt som er til å leve av og hvor folk føler at det er bruk for dem.

Rødt vil derfor arbeide for:

  • at kommunen aktivt arbeider mot sosial dumping og styrking av arbeidsmiljøloven. Kommunen må minske bruken av bemanningsbyråer og ha streng kontroll av kontraktører
  • at kommunen legger Statens Institutt for Forbruksforskning sine satser for sosialhjelp til grunn, og at det opprettes arbeidspraksisplasser for mennesker som sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet

Sats på de ansatte – ikke på privatisering og anbud

Rødt vil arbeide for:

  • Økt grunnbemanningen i kommunens virksomheter
  • At alle nye stillinger utlyses som heltidsstillinger. Unntak kan gjøres etter avtale med fagforening
  • Å støtte opp under fagforeningenes innflytelse på budsjettering og driftsvilkår for kommunens virksomheter
  • Å gå mot såkalt OPS, offentlig privat samarbeid, som binder kommunen til langsiktige dyre leieavtaler framfor å eie selv
  • Kjempe mot «bestiller-utførermodellen», en modell som etterlikner markedsprinsipper og tilrettelegger for å sette stillinger og oppgaver ut på anbud
  • Forsøk med sekstimers arbeidsdag
  • At kommunen ikke skal bruke vikarbyråer
  • At kommunen kjøper tjenester fra arbeidsplasser der det er ordnede arbeidsforhold gjennom tariffavtale.
  • Å øke antallet lærlingplasser i kommunen
  • Å innføre kompetansetillegg for alle yrkesgrupper

4. Visjoner for Fagerstrand

Fagerstrand står foran omfattende utbygging.Det kan skje kontrollert og etter innbyggernes ønsker og behov eller styrt av utbyggere og deres jakt etter profitt.Rødt ønsker å legge opp til sterk innbyggerstyring og har disse visjonene:

Fagerstrand skal bygges ut som en kortreist bygd. Arbeidsplasser er nøkkelen til indre liv i bygda. Det skal være skoler, barnehager, eldreinstitusjoner, kommunal service, ungdomstilbud, butikker og utesteder i gåavstand, så langt det er mulig. Dette i kombinasjon med gode og rimelige boliger som tar hensyn til omgivelsene og god estetikk kan sikre at Fagerstrand blir et godt sted å bo i framtida.

Myklerud skole har måttet vente mange år på rehabilitering. Rødt vil fortsette å presse på for at skolen rehabiliteres raskest mulig. Vi ønsker en skole som skal være et samlingssted og aktivitetssted for barn også utenom skoletid. Med sport-, idrettsanlegg, svømmehall og rom som kan brukes til forskjellige aktiviteter på kveldstid. Vi ser for oss at kommunen kan etablere en bibliotekavdeling for Fagerstrendinger i tilknytning til Bakkeløkka skole.

Rødt ønsker at Fagerstrands sentrum skal bli et levende sted med åpne møteplasser og servicetilbud, hvor det føles godt å være for både eldre og unge. At uteområdene preges av grønn natur og inviterer til aktiviteter og lek. At sjøsiden skal være åpen for allmennheten, og bør anlegges med promenader, uteserveringsteder og åpne plasser for lek og rekreasjon. Sjøsiden bør forbeholdes næringer, fortrinnsvin maritim- og sjønæring. Det skal innføres rekkefølgebestemmelser som krever næringsarealer utbygd før boliger. Rekkefølgebestemmelser og kommunal planlegging skal også sikre at all nødvendig infrastruktur er på plass før boligbygging.Kollektivtrafikk må utvikles både med båt mot Oslo, og busstilbud som binder Follo sammen.

Mer konkret vil vi foreslå:

  • Avsette sjøsiden til næring og offentlig fellesarealer
  • Sykehjem og omsorgsboliger bygges på Fagerstrand framfor utvidelse på Nesoddtunet.
  • Veiløsning, inklusive Skogheimkrysset må være på plass før utbygging på sjøsiden og i sentrum
  • Myklerud skole renoveres/nybygges som tre-parallell raskest mulig, start 2025
  • Ny kommunal barnehage bygges
  • Kommunen arbeider med Ruter for å få til sammenhengende bussruter Nesoddtangen, Fagerstrand, Drøbak City, Ås, Ski, Vinterbro, Nesoddtangen og motsatt, samt betydelig utvidet båtforbindelse.
  • Fagerstrand får sin egen bibliotekfilial
  • Deler av kommunens administrative arbeidsplasser flyttes til Fagerstrand

5. Åpenhet og gjennomsiktighet.

Rødt ønsker en åpen kommune hvor innbyggerne har lett innsyn i alle viktige beslutningsprosesser bl.a. via kommunens hjemmeside. I Pressens Offentlighetsutvalg sin «Åpenhetsindeksen» kom Nesodden kommune dårlig ut. Rødt krever at kommunen må etterleve offentlighetsloven.

Rom for demokrati og deltagelse

Befolkningens engasjement er den viktigste ressursen en kommune har. Vi ønsker derfor at innbyggerne skal ha reell innflytelse på beslutningene i kommunen. Åpen dialog mellom velgere og politikere i forkant av beslutninger er en forutsetning for et reelt demokrati.

Vi ønsker at kommunestyret skal være mer åpent og lyttende til folkelige initiativ og interesseorganisasjoner på Nesodden.

Rødt ønsker at:

  • Det skal innføres et system med høringer for organisasjonene, slik at innbyggerne kan få politikerne i tale i forkant av beslutninger i kommunestyret.
  • Det skal være innbyggermedvirkning helt fra oppstart i planlegging av et prosjekt.
  • Utvide muligheten innbyggerne og lokale organisasjoner har til å få møte utvalg og kommunestyret
  • Kommunen skal lytte til innbyggerne og blir bedre til å nyttiggjøre seg innbyggernes initiativ og drivkraft
  • Ventetiden i telefon skal innrettes slik at 80 prosent av alle henvendelser normalt kan besvares innen to minutter (samme krav som til fastleger)
  • Forvaltningslovens må følges, særlig når det gjelder midlertidige svar
  • Rødt vil gjeninnføre retten til å kreve folkeavstemning dersom 10% av de stemmeberettigede krever det.
  • Rødt vil gjeninnføre retten til å kreve folkeavstemning dersom 10% av de stemmeberettigede krever det.