Program


Kampen om ­Nesoddens sjel

Rødt Nesoddens lokalprogram 2019 - 2023

For solidaritet, miljø, kultur og ­mangfold

Nærhet til sjøen og marka og lett tilgang til Oslo er noen av de tingene som gjør Nesodden attraktiv for oss nesoddinger. Nesoddens ­befolkning har fra gammelt av hatt mange gardbrukere og arbeidere, etter hvert ­flyttet mange kunstnere ut hit. Kombinasjon av natur og det menneskelige ­mangfold har skapt et unikt kulturlandskap på halvøya. Nå trues det som er viktig for nye og gamle nesoddinger.

Rødt vil ha utvikling og samtidig vil vi bevare Nesoddens særpreg som er dens iboende kapital og grunnverdi. Rent profittorienterte markedskrefter må ikke få forme Nesoddens bo og oppvekstmiljø. Rødt ønsker derfor et mye lavere utbyggingstempo enn det kommuneplanen legger opp til.

Rødt vil kjempe for å bevare og utvikle Nesodden som:

En solidarisk kommune

Solidaritet er en av grunnverdiene til Rødt. Gjennom solidaritet vil Rødt ­forebygge sosial nød og fremme befolkningens helse.

Rødt vil investere i helse, skole og sosial politikk. Vi vil ha anstendige arbeids­vilkår for kommuneansatte, samt dem som jobber på oppdrag for kommunen.

Rødt er initiativtaker for sosial boligbygging. Vi støtter en inkluderende kultur som gir rom for annerledeshet både sosialt, kulturelt og etnisk, men også individuelt.

Nesoddens politikere står stadig oftere overfor en konflikt hvor man må velge mellom å være lydig mot de økonomiske rammene den borgerlige regjeringen setter for å gi de rikeste mer skatteletter, eller å vise lojalitet og solidaritet overfor befolkningen i kommunen. Rødt setter befolkningens interesser foran lydighet mot storting og regjering.

En grønn kommune

Rødt har en klar miljøstrategi hvor lokale og globale forhold sees i ­sammenheng. Vår politikk har som mål en samfunnsutvikling som ivaretar innbyggerne, miljøet og naturressursene. Naturødeleggelser og miljøkatastrofer er et resultat av en grenseløs profittorientert næringsutvikling med ensidig fokus på forbruk og endeløs økonomisk vekst. Rødt mener derfor at en miljøpolitikk som kun er opptatt av grønne tiltak uten å rette opp feilslåtte strategier innenfor økonomi og forvaltning av ressursene er strutsepolitikk. Vi må ikke la profittinteresser drive fram miljøødeleggende utvikling, men ha en plan for en bærekraftig utvikling av kommunen.

Den største trusselen mot Nesoddens samfunn og naturmiljø nå er den nærmest ukontrollerbare utbyggingen av dyre og massive boliger. Sterke pengekrefter har gjennom de siste åra stått bak denne utviklingen som truer sentrale verdier for Nesoddens befolkning. Gjennom AP og H støtte til den nye kommuneplanen er dette en utvikling som vil eskalere. Det er ­utbyggerne som tjener på den profittstyrte boligbygging, ikke vi som bor her.

Rødt vil arbeide for lovfestet vern av Nesoddmarka som per dags dato ikke er omfattet av annet vern en kommunestyrets omskiftelige areal- og regulerings­planer

Med begrepet Grønn Kommune mener vi også bevaring av lokalt landbruk, støtte til økologisk landbruk og en klar og konsekvent miljøstrategi som innbefatter miljøvennlig boligbygging og kollektiv transport og miljø­bevisst bruk av ressurser.

En mangfoldig og nyskapende kommune

Nesodden har i årenes løp tiltrukket seg et stort spenn av mennesker fra ulike sosiale klasser, profesjoner, livssyn og etterhvert etnisiteter. Noen kommer pga nærhet til Oslo og naturen andre har søkt en rimeligere bolig. Befolkningen er variert og vi trives her. Vi kan alle møtes som likemenn på i marka, i kystsonen eller på båten. Rødt vil bevare dette limet i Nesodd­samfunnet som holder oss sammen og som gir oss vårt unike bomiljø.

Nesodden har store menneskelige ressurser som har igangsatt ­mange gode initiativ til glede for lokalbefolkningen. Rødt vil bevare dette ­mangfoldet og legge til rette for at ideer og prosjekter får mulighet til å ­utvikles og skape en «vibrerende» næringssektor på halvøya. Nesodden med sitt særpreg har potensiale for å bli en livskraftig og virksom kommune og ikke bare en sovende forstad for hovedstaden.

Rom for deltagende demokrati

Demokrati som styrende prinsipp forutsetter at befolkningen har innsyn i kommunens anliggender. Rødt krever åpenhet og gjennomsiktighet i beslutnings­prosessene.

Vi ønsker at innbyggerne skal ha innflytelse på beslutningene i ­kommunen. Demokrati handler om mer enn å stemme hvert fjerde år. Åpen dialog ­mellom velgere og politikere i forkant av beslutninger er en forutsetning for et reelt demokrati.

Nesodden en solidarisk kommune

En solidarisk boligpolitikk

De siste årenes utvikling har bidratt til økende sosiale forskjeller. Både etterspørselen etter bolig og boligprisene har økt markant. Dette betyr at for en del av befolkningen blir drømmen om å eie sitt eget hus uoppnåelig. Kommunen må både ha bedre tilbud til mennesker i akutt bolignød og bidra til å gjenreise en sosial boligbygging for de mange som er utestengt fra boligmarkedet på grunn av de kunstig høye boligprisene.

Rødt vil at:

  • kommunen i alle skolekretser skaffer seg flere utleieboliger med plass til barnog reduserer husleiene til et nivå som bare dekker bygge­kostnadene.
  • kommunen legger til rette for husleieregulerte borettslag med tilbud om billig kommunal tomt og samarbeid med Husbanken. Boligprisen må her være så lav at husleieregulering kan forsvares.
  • kommunen må få til utbyggingsavtaler ved alle større boligfelt hvor minst 30 prosent av boligene organiseres som borettslag med husleieregulering. Kjøpsprisen må være så mye lavere at husleieregulering kan forsvares for disse boligene.
  • kommunen må inngå tilvisningsavtaler med profesjonelle aktører
  • grunnlån fra Husbanken må bli mer tilgjengelig
  • kommunen tilrettelegger (areal, tilskudd) for selvbyggere, fremtids­rettede kollektive prosjekter som bl.a. minihus, økohus og liknede.

Skole og oppvekstsvilkår

Rødt mener at en god og inkluderende skole er den beste forebygging mot sosiale problemer.Rødt vil bevare den nåværende skolestrukturen, bygge nytt der det trengs og renovere eller pusse opp der det er nødvendig.

Rødt mener at nærskolen er viktig for det psykososiale miljøet, reduserer stress, bidrar til integrering og sparer miljøet for utslipp.

Befolkningsveksten tilsier at i fremtiden kommer vi til å ha behov for flere skoler, ikke færre.

Grunnskole og SFO

Lærere og andre ansatte blir pålagt stadig flere oppgaver, som kommer på bekostning av lærernes viktigste jobb, undervisningen. SFO-satsene er nå like høye som satsene for fulltids barnehageplass. Økonomi skal ikke være avgjørende for hvilket tilbud barna skal få.

Rødt vil arbeide for:

  • at Nesoddtangen barneskole nybygges som 3-paralell og atdet bygges ny parallell barneskole på nordre Nesodden. Total rehabiliteringav Myklerud skole og Alværn skole og med nybygg der det er behov
  • ingen barneskoler skal være større enn 3paralell.
  • Trygge barn som blir sett
  • Lærertettheten økes til:
  • 15 barn pr. voksen i småskolen
  • 20 barn pr. voksen på mellom- og ungdomstrinnet
  • bemanningsnormen skal gjelde på skolenivå
  • økte midler og muligheter for videre- og etterutdanning for lærerne
  • ny flerbrukshall på Tangenåsen (ikke oppussing)
  • mer graderte satser og søskenmoderasjon på SFO og at SFO på sikt blir gratis
  • bedre kontakt mellom mottaksklassene og de andre elevene på ­skolene.

Barnehager

Barnetallet på avdelingene bør ikke overskride 9/18. Kommunen må bli konkurransedyktig på lønn og videreutdanning.

Den fastsatte bemanningsnormen må gjelde hele dagen. For at dette skal realiseres over tid må vikarbudsjettene utvides og det må kompenseres for pedagogenes plantid med ansatte i denne tiden.

Rødt ønsker ikke store barnehager, og mener grensen bør ligge på 4 avdelinger for å skape et trygt og oversiktlig miljø, både for barn og ansatte. over.

Rødt vil arbeide for:

  • rett til barnehageplass i barnets skolekrets
  • løpende barnehageopptak med plass til alle barn fra de fyller ett år
  • utvidelse av Blomsterveien barnehage
  • økt bemanning med gjeninnføring av kjøkkenhjelpstillinger i alle barnehager med mer enn to avdelinger
  • tilstrekkelige midler til videreutvikling av barnehagepersonalets ­kompetanse
  • flere støttepedagoger med pedagogisk utdannelse
  • at det ikke etableres nye kommersielle private barnehager
  • Sterkere gradering av betalingssatsene

Ungdom

Rødt ønsker også et bedre tilbud til ungdommen på Nesodden ved å skape flere møteplasser, og vi tror på at ved å gi mer ansvar og selvstyring, så vil også ungdomskulturen kunne endre seg positivt. Dette er ønsker ungdommene selv har uttrykt, og de vil også ha en kampanje mot mobbing som elevene ønsker å utvikle og styre selv for å inkludere alle. De ønsker ikke at voksne skal kontrollere tiltak mot mobbing, da de mener at dette ikke vil bli møtt seriøst og føre fram. Ungdommen har også gitt uttrykt at de ønsker et mer inkluderende barnevern.

Rødt vil lytte til ungdommenes ønsker. Kommunen og frivilligheten har fått på plass mange gode tiltak. Det gjelder f.eks ordningen med utlån av turutstyr, musikkstudio på Skoklefall med bl.a. Nesodden stumpgruppe og tiltakene på ISI-banen. Rødt vil fortsette med å arbeide for gode tilbud til ungdom. Til neste periode vil vi jobbe for:

å styrke skolehelsetjenesten og utvide helsestasjonstilbudet for unge og øke kunnskap hos ungdom om seksuelle overgrep

å få etablert flere ungdomsklubber nær skole og bosted som skal være selvstyrte (av ungdommene), åpent for alle ungdom

et bedre tilbud om fysioterapi, som ressurs i det forebyggende arbeidet mot stress og stressbetingede smerter

bedre forebyggende arbeid i forhold til rus, blant annet ved tettere samarbeid mellom frivillige organisasjoner, helsestasjonen for unge og øvrige kommunale instanser

kampanje mot mobbing som elevene skal utvikle og styre selv for å inkludere alle («40 åringer» som kommer og holder foredrag om nettmobbing blir ikke tatt seriøst)

Idrett

Frafallet fra organisert idrett er stort fra 14-15 års alder. Det er nødvendig med idrettstilbud også for den ikke-organiserte ungdommen.Å utvikle aktiviteter etter modell av bedriftsidretten for de som ikke ønsker å drive konkurranseidrett på høyt nivå er en stor utfordring.

Rødt vil arbeid for:

  • økt satsing på tilbud for barn og ungdom ved bedre tilrettelegging av lokale nærbaner og rullebrettbaner
  • opprustning av eksisterende anlegg, gratis halleie, gratis heiskort for barn og unge i slalåmbakken, tilbud om ulike sosiale aktiviteter for de som ikke er medlem av idrettslag.

Helse og omsorg

Rødt vil jevne ut sosiale forskjeller ved å tilby Nesoddens befolkning gode kommunale tjenester og et sammenhengende helse- og omsorgstilbud for befolkningen fra vugge til grav Tilbudene skal være lett tilgjengelig der folk bor. Skal vi lykkes med det, må vi ha en sterk offentlig helsesektor hvor det legges avgjørende vekt på lokalbefolkningens ønsker og behov. Å få på plass en lokal døgnlegevakt med akuttfunksjon er derfor svært viktig i denne sammenhengen. I siste kommunestyreperiode har viderforjobbet hardt for å få døgnlegevakta tilbake til Nesodden, men uten å lykkes.

Regjeringens politikk innebærer økt privatisering av helsetilbudene. Derfor er vi imot foretaksmodellens inntog i helsevesenet. Dette er en modell som bygger på en markedsliberalistisk tankegang hvor økonomi og inntjening overstyrer befolkningens behov.

Rødt vil arbeide for

  • å få flyttet heldøgns legevakt ogdenkommunale akuttdøgntjenesten til Nesodden og lagt til Nesoddtunet med fast ambulanse
  • at kommunens tjenestetilbud tar høyde for eldrebølgen ved at:
  • kommunens hjemmebaserte tjenester styrkes ved at antall ansatte økes i takt med antall nye brukere, men også til andre brukergrupper som har behov for slike tjenester.
  • at eldre og andre som mottar kommunale tjenester skal ha et reelt valg mellom å få tjenester i institusjon, omsorgsboliger eller hjemmebasert.
  • I steden for at det bygges et gigantsykehjem på Nesoddtunet, bygges nytt sykehjem på Fagerstrand.
  • sykehjemmenes økonomi må styrkes, slik at det kan driftes forsvarlig for både ansatte og pleietrengende
  • grendebaserte lett tilgjengelige tilbud for eldre og andre som trenger arenaer på dagtid
  • at tjenester som kjøpes privat av barnevernet, konverteres til faste kommunale stillinger, at kommunen utarbeider plan for å forebygge vold i nære relasjoner
  • at rusarbeidet i kommunen styrkes for å forebygge kriminalitet, vold og helseskader.
  • at den nye planen om psykisk helse og rus, innklusive lavterskeltilbudet som Stangehjelpa, blir realisert slik at den kommer hele befolkningen til gode.
  • at kommunen ivaretar tjenestemottakeres rettssikkerhet og medvirkning ved saksbehandlingen
  • at tildelingsteamet samarbeider nært med både fastleger og spesialisthelsetjenesten der det er nødvendig før tildelingen av kommunale tjenester.
  • at det vurderes om noen av tildelingsteamets oppgaver skal flyttes ut til utførende ledd.
  • flere fastleger, fysioterapeuter og psykologer med refusjonsordning i kommunen for å kunne tilby et godt tilbud til den økende befolkningsveksten
  • å hindre privatisering, konkurranseutsetting eller salg av hjemmebaserte tjenester eller sykehjem
  • et sterkere og mer inkluderende og forebyggende barnevern.
  • at alle offentlige bygninger og kollektive framkomstmidler skal tilrettelegges for funksjonshemmede

Arbeid og velferd

Inntekt til å leve av

Rødt vil kjempe mot et forskjells-Norge som rammer de mest sårbare i samfunnet. Rødt ønsker et samfunn med like rettigheter for alle, der ikke enkeltmennesker og grupper marginaliseres og settes opp mot hverandre. Vårt mål er et Nesodden der alle har en inntekt som er til å leve av, og hvor folk føler at det er bruk for dem. Inntekstgrunnlaget til folk er imidlertid blitt svekket de siste åra på grunn av bl.a. pensjonsreformen og innstramningen i regelverket for arbeidsavklaringspenger. Dette har ført til at mange utsatte grupper har fått reduserte ytelser fra folketrygden. I tillegg har økt sosial dumping undergravd lønns- og arbeidsvilkårene i arbeidslivet.

Dette er forhold som fører til økte utgifter for kommunene når det gjelder bl.a. sosialhjelp og viser at fattigdom er samfunnsskapt og ikke en egenskap ved individet.

Rødt vil derfor arbeide for:

  • at pensjons- og uførereformens svekkelse av folks pensjonsinntekter omgjøres
  • at kommunen aktivt arbeider mot sosial dumping og for vern og styrking av arbeidsmiljøloven
  • at kommunen legger Statens Institutt for Forbruksforskning sine satser for sosialhjelp til grunn, og at det opprettes arbeidspraksisplasser for mennesker som sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet
  • et tettere samarbeid mellom NAV og helse­tjenesten i kommunen
  • å bekjempe barnefattigdom ved å ikke beregne barnetrygden som inntekt ved beregning av sosialstønad, og etablere opplevelseskort slik at alle barn for muligheten til å delta på fritidsaktiviteter.
  • at ny vei til Nesodden (gjennom Frogn) ikke blir bompengebelagt. Rødt gikk imot dette da bompengefinansiering blei behandlet i kommune­styre

Sats på de ansatte – ikke på privatisering og anbud

Flertallet av de ansatte i Nesodden kommune jobber deltid.Kommunen er også en systematisk forbruker av timelistebasert arbeidskraft og vikarbyråer. Dette svekker de ansattes rettigheter og hindrer oppbygging av kompetanse hos egne arbeidstakere. I lengden blir dette dyrere og gir dårligere tjenester.Kommunens arbeidsplasser er ofte fysisk og mentalt krevende. Mange ansatte opplever altfor sterkt arbeidspress. Nesoddens kommunalt ansatte fortjener bedre arbeidsvilkår.

Rødt vil:

  • Øke grunnbemanningen i kommunens virksomheter og jobbe for at deltidsansatte skal få tilbud om hele stillinger
  • Støtte opp under fagforeningenes innflytelse på budsjettering og driftsvilkår for kommunens virksomheter
  • Gå mot såkalt OPS – offentlig privat samarbeid – som binder kommunen til langsiktige dyre leieavtaler framfor å eie selv
  • Kjempe mot «bestiller-utførermodellen», en modell som etterlikner markedsprinsipper og tilrettelegger for å sette stillinger og oppgaver ut på anbud
  • Støtte forsøk med sekstimers arbeidsdag
  • At kommunen ikke skal bruke vikarbyråer
  • At kommunen kjøper tjenester fra arbeidsplasser der det er ordnede arbeidsforhold gjennom tariffavtale.
  • Øke antallet lærlingplasser i kommunen
  • At brukerstyrte personlige assistenter skal ansettes i kommunen, med fulle rettigheter som arbeidstakere
  • Foreslå opptrappingsplan for å få likelønn mellom kjønnene i kommunen
  • Styrke planavdelingen, slik at kommunen kan utvikle kommune­planene og sørge for at private utbyggingsplaner blir underlagt kommunal ­strategi
  • Nei til privatiseringen av eiendomsutviklingen i form av et aksjeselskap.Flytt eiendomsutviklingen tilbake til kommunen og lag nye arbeidsplasser og økt kompetanse i kommunen.

Styrk kommuneøkonomien

Det pågår en stor omlegging av offentlig virksomhet i Norge fra velferdsordninger som er for alle til betalingstjenester etter privatøkonomi. Kommunestyrene er i stor grad statsstyrte, og presses i retning av å administrere nedlegging av velferdsordninger. At stadig mindre av våre skattepenger går til kommunene kombinert med stadig nye statlige pålegg presser kommunene til å akseptere utviklingen. Rødt ser det som sin oppgave å mobilisere folk til forsvar av og utvikling av velferdsgodene våre. Vi ønsker at kommunene skal få større andel av skattepengene og reiser dette kravet overfor Stortinget.

Vi er prinsipielle motstandereav eiendomsskatt på boliger og ønsker ­progressiv inntekts og formuesskatt i steden.

Slik det er i dag er eiendomsskatt den eneste skatten kommunen kan ­bestemme over selv.For å sikre akseptable velferdstilbud kan Rødt støtte en kommunal eiendomsskatt dersom den får en sosial profil, blant annet ved hjelp av store bunnfradrag og fritaksrett for lave inntekter. Eiendomsskatten bør i tilfellet øremerkes kommunale velferdsordninger.

En grønn kommune

Lovfestet vern av marka

Bevaring av Nesoddens egenart

Nesodden besitter et unikt naturlandskap og rikt biologisk mangfold som er av uvurderlig verdi for halvøyas befolkning. Vi ønsker å begrense aktiviteter i nærmiljøet som truer våre felles naturressurser. Rødt ønsker å utarbeide en egen kommunal naturvernsplan hvor rene profittinteresser underlegges politisk styring for å unngå lokale miljøødeleggelser. Gjentatte forslag fra Rødt om å legge Nesoddmarka under markaloven og lovfeste dens varig bevaring, har blitt nedstemt av de store partiene i kommunestyret. Per i dag er det opp tilkommunestyret å ivareta marka fra profittorienterte utbyggere.

I følge den nye kommuneplanen, som Rødt stemte mot legges det opp til 150 boliger hvert år med en tilsvarende økning av Nesoddens befolkning. Dette vil selvsagt medføre behov for sosial og teknisk infrastruktur som utvilsomt kommer til å true Nesoddmarka. Med denne usosiale boligutbygging og rasering av naturområder i et 20 års perspektiv vil Nesodden miste sin realverdi som boområde. Vi ønsker en lavere utbyggingstakt enn de andre partiene. Vi mener at også infrastrukturen (vann, avløp, skoler osv.) tilsier dette.

Rødt vil fortsette i kommende periode å verne om vårt biologiske mangfold og arbeide for lovfestet vern av Nesoddmarka, inklusive friluftsområdene langs kysten og forbindelseslinjer mellom disse og skogen. Vi skal arbeide for en planmessig og langsiktig boligbygging som bevarer Nesoddens ­særpreg uten å forringe naturen og overbelaste miljøet.

Miljøstrategi

Rødt har en klar miljøstrategi hvor lokale og globale forhold sees i ­sammenheng.

Vår politikk har som mål en samfunnsutvikling som ivaretar innbyggerne, miljøet og naturressursene.

  • Legge til rette for et kortreist samfunn hvor varer og tjenester (legevakt, post og banktjenester, politi osv) skal være tilgjengelige innenfor ­kommunens grenser. Kortreist samfunn betyr også næring og arbeidsplasser i kommunen.
  • Tilrettelegge for overgang til mer kollektivtrafikk og sykkelbruk. 74% av klimautslippene på Nesodden kommer fra transport. Arbeide aktivt for å innføre utslippsfrie busser
  • Rødt vil ha på plass tiltak for å bedre kildesortering og resirkulering av avfall. Oppmuntre til gjenbruk ved bl.a. å utvikle en fungerende gjen­bruksstasjon på Teigen.
  • Pålegge næringslivet til å gradvis fase ut unødvendig plastemballasje og støtte lokal matproduksjon og verne matjordsområder.
  • Støtte innkjøp av økologiske varer til kommunens virksomheter. ­Installere miljøvennlig oppvarming og energisparing i alle kommunale bygg.
  • Opprette ringbussruter, slik at interntrafikken på Nesodden blir enklere og at billettprisene skal settes betydelig ned, samt at ungdomskortet skal utvides til 21 år
  • Etablere hurtigbåt fra Fagerstrand, gjenåpne Bunnefjordsruta, samtidig som bryggene restaureres

En mangfoldig og nyskapende ­kommune

Næring og arbeidsplasser

Å utvikle Nesodden til en allsidig kommune vil innebære etablering av ­mange nye arbeidsplasser. Kultur- og kunstnerprosjektet på Sandvold er et eksempel på hvordan kommunen kan støtte opp om og utvikle lokale initiativ. Å skaffe næringstomter til overkommelige priser er svært vanskelig.

Eiendomsspekulasjon er det viktigste hinderet for utvikling av lokalt nærings liv. Boligbygging gir størst fortjeneste og prioriteres følgelig av eiendomsspekulantene, som har fritt spillerom i kommunen vår.

Rødt vil:

  • at boligtomter på over 10 mål vurderes for omregulering til næring.
  • sette av arealer til mange nye arbeidsplasser.
  • kreve utbyggingsavtaler som gir rimeligere pris/leie for næringslokaler.
  • utvikle næringsbygg innrettet på å samle enpersonsforetak og småbedrifter.
  • få utarbeidet en plan for næringsvirksomhet knyttet til kystkultur og turisme.
  • Fagerstrand brygge må utvikles for kystnæring og bli næringssenter for maritim virksomhet.

Kultur

Nesodden har den største konsentrasjon av kunstnere målt i ­forhold til ­innbyggertall. Kommunen bør i sterkere grad investere i denne ­menneskelige kapitalen for å gjøre Nesodden ikke bare en kunstner­kommune, men det som er viktigst, en kulturkommune, det vil si en ­kommune med stor kulturell aktivitet. Kunst og kultur bør være et gode som alle innbyggere har mulighet til å oppleve. Dette forutsetter at det skapes fysiske møteplasser for kunstutfoldelse, kulturopplevelser og utveksling av ideer. Slike møteplasser bør være gratis, og kan derfor ikke overlates til kommersielle aktører.

Kulturavdelingen i Nesodden kommune har forfattet en kulturplan med mange gode momenter. Rødt mener at fagmiljøet bør involveres i enda sterkere grad i kommunens planlegging av kunst og kulturplan. Rødt vil derfor jobbe for at

Nesoddens kulturråd, som er Nesoddens fellesorgan for det kunstneriske fagmiljøet bør styrkes med økte midler. Nesodden Kulturråd bør lyttes til i utformingen av kommuneplanen.

Kunstnerne på Nesodden bør få mulighet til å skape og utøve sin kunst i sin hjemkommune. Derfor må det opprettes flere profesjonelle øvingslokaler, utstillingsrom og verksteder.

De scenene vi allerede har må oppgraderes (Samfunnshuset, Grendehuset, Skoklefaldsalen m.fl.)

Rødt vil at området på Tangen brygge bør sees i en helhet. Dette er Nesoddens utstillingsvindu både for befolkningen som bor her, men også besøkende/tilreisende, og bør være et område som er estetisk og åpent for alle. Vi i Rødt ønsker at området blir et knutepunkt og samlingsted for kultur og kunstopplevelser.

Videre ønsker Rødt at:

  • Uteområdene i sentrum utformes som gode møteplasser for kultur­opplevelse og ikke blir spist opp av kommersiell utbygging.
  • Støtten til Vanntårnet, Kulturisten, Nesoddparken økes
  • Innkjøp til biblioteket økes
  • Minst en prosent av byggesummen skal avsettes til utsmykking av ­offentlige bygg.
  • Kystkulturen styrkes

Sosialt entreprenørskap

Sosialt entreprenørskap er en form for næringsvirksomhet som bygger på sosiale prinsipper til forskjell fra tradisjonell bedriftsøkonomisk tenkning. En sosial entreprenør tar bevisst tak i et eller flere samfunnsproblem og utvikler en forretnings ide som møter disse problemene.

Sosialentreprenøren drives av ønsket om å skape sosiale endringer, ­samtidig som å sikre virksomhetens levedyktighet. Det handler om å utvikle nye nettverk på tvers av fagfelt og virksomhetsmodeller og å samarbeide på nye måter.

Det finnes mange eksempler på sosial entreprenørskap, på tross av at begrepet er forholdsvis nytt i Norge. Eksempel på et slikt foretak er en bedrift som redder dumpet sykler ved å reparere og selge dem på nytt billig, samtidig som de sysselsetter folk som står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet.

I dette tilfellet skapes det flere gevinst for samfunnet, en sosial, en økologisk og en økonomisk.

Rødt mener at Nesodden kommune har mye ubrukt potensialet når det gjelder etablering av bedrifter som vil drive med sosial entreprenørskap. Sosiale entreprenører kan gjennom praktiske erfaringer, kunnskap og egne nettverk designe forretningsmodeller som tar sosialt og økologisk ansvar. Vi vil jobbe for at kommunen aktivt legger til rette for denne typen virksomhet, gjennom lett tilgjengelig informasjon om støtteordninger, dialog-arenaer hvor individer og bedrifter kan kartlegge problemene og diskutere løsninger, og rimelige lokaler.

Rom for deltagende demokrati

Åpenhet og gjennomsiktighet.

Rødt ønsker en åpen kommune hvor innbyggerne har lett innsyn i alle viktige beslutningsprosesser bl.a. via kommunens hjemmeside. I Pressens Offentlighetsutvalg sin i «Åpenhetsindeksen» for 2018 kom Nesodden kommune dårlig ut. Rødt krever at kommunen må etterleve offentlighetsloven

Det sivile samfunnet- innbyggerne som bidragsyterne til kommunal utvikling

Befolkningens engasjement er den viktigste ressursen en kommune har. Vi ønsker derfor at innbyggerne skal ha reell innflytelse på beslutningene i kommunen. Åpen dialog mellom velgere og politikere i forkant av ­beslutninger er en forutsetning for et reelt demokrati.

Like viktig er hvordan den enkelte daglig møter kommunens administrasjon når folk har spørsmål av ulike slag. Ofte tar det for lang tid å få svar og alternativet er å bestille time hos saksbehandler uker fram i tid.Dette passiviserer folk og skaper ikke engasjerte innbyggere. Dette skyldes ikke de ansatte, men at kommunen ikke prioriterer dette førstelinjearbeidet

Rødt ønsker at:

  • Det skal innføres et system med høringer for organisasjonene, slik at innbyggerne kan få politikerne i tale i forkant av beslutninger i kommune­styret
  • Det igjen tas inn brukere og ansatte som faste medlemmer av plan- og byggekomiteer
  • Utvide muligheten innbyggerne og lokale organisasjoner har til å få møte utvalg og kommunestyret
  • Ha et politisk styringsapparat hvor mange innbyggere kan delta uten at arbeidsmengden blir for stor
  • Ventetiden i telefon skal innrettes slik at 80 prosent av alle henvendelser normalt kan besvares innen to minutter.(samme krav som til fastleger)
  • Forvaltningslovens må følges – særlig når det gjelder midlertidige svar

Folkeavstemninger

Demokrati handler om mer enn å stemme hvert fjerde år. Når folkelige organisasjoner eller aksjonsgrupper ber om å få snakke med formannskap eller kommunestyre, er det vanskelig å få til. Vi ønsker ikke at kommunestyret kan fortsette i enkelte tilfeller å overse et flertall i befolkningen.

Rødt vil gjeninnføre retten til å kreve folkeavstemning dersom 10% av de stemmeberettigede krever det.