– Når det offentlige svikter blir lommeboka avgjørende for hva slags helsehjelp kvinner får

Aydar er stortingsrepresentant, førstekandidat i Oslo og helsepolitisk talsperson i Rødt. Hun mener kvinnehelse må løftes på den politiske dagsordenen fram mot valget.

– Skjevheter i både medisinsk forskning og utformingen av helsetjenestene gjør at vi ikke har likeverdige helsetjenester for kvinner og menn i Norge. Mange kvinner har udekkede behov på grunn av manglende tilbud i den offentlige helsetjenesten. Gjennom systematisk nedprioritering av kvinnehelse har den offentlige helsetjenesten skapt grobunn for kommersielle aktører. De kommersielle finner et marked i hullene i velferdsstaten.

– For typiske kvinnelidelser som vulvasykdommer og lipødem er tilbudet i det offentlige helsevesenet så dårlig at den eneste reelle muligheten mange kvinner har er å søke hjelp i det private markedet. Det finnes ikke noe behandlingstilbud til kvinner med lipødem i det offentlige, mens flere kommersielle klinikker tilbyr behandling til de som kan betale for seg, sier Aydar.

Kjønnsforskjeller vektlegges ikke nok

I 2021 satt regjeringa ned et kvinnehelseutvalg som skulle se på kjønnsforskjeller innen helse og utarbeide en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge. Det var den første offentlige utredningen om kvinners helse siden 1999.

– Kvinnehelseutvalget konkluderte med at kjønnsforskjellene ikke i stor nok grad har fått betydning for utformingen av helsetjenestene våre, og at resultatet er at det er store kunnskapshull om kvinners helse og at mange kvinner får mangelfull oppfølging for sine helseproblemer.

– Dette er bakgrunnen for den eksplosive veksten i kommersielle tilbud spesielt innrettet mot kvinnehelse. De kommersielle klinikkene etablerer seg der det offentlige ikke dekker behovene. Samtidig forsvinner stadig mer arbeidskraft og kompetanse ut av den offentlige helsetjenesten og over til de private klinikkene.

– Høyresida snakker om «å slippe alle gode krefter til», men realiteten er at det offentlige helsevesenet taper i konkurransen mot de kommersielle aktørene som skummer fløten og legger ansvaret over på offentlige når komplikasjonene oppstår. Siden de dreier behandlinga dit det er penger å hente, tapper de også det offentlige for menneskelige ressurser som trengs. Resultatet er at størrelsen på lommeboka blir avgjørende for hva slags helsehjelp kvinner får.

– I Kvinnehelsestrategien som regjeringa la fram i fjor høst nevnes ikke privatisering med et ord. Det viser at politikerne ikke tar problemene knyttet til kommersialisering av kvinners helse på alvor, sier Aydar.

Krever økt satsing på kvinnehelse

Den offentlige helsetjenesten har lenge lidd under en dramatisk mangel på arbeidskraft. Ifølge tall fra Helsedirektoratet var mangelen i 2024 estimert til 13.800 personer.

– Rødt er opptatt av sikre at alle kvinner, uansett økonomi og bosted, får den helsehjelpen de har behov for. Skal vi lykkes med dette må vi samtidig sørge for bedre arbeidsvilkår for sykepleiere, helsefagarbeidere, gynekologer og jordmødre, slik at den offentlige helsetjenestene blir et godt og attraktivt sted å jobbe.

– I vårt alternative budsjett setter Rødt av 143 millioner kroner til forskning og tiltak innen kvinnehelse og reproduktiv helse, hvorav 70 millioner er øremerkede midler til en styrking av behandlingstilbudet for kvinnespesifikke lidelser i sykehusene. I tillegg kommer styrking av føde- og barselstilbudet. En slik satsing er nødvendig dersom vi skal unngå en systematisk nedprioritering av halve befolkningas helse.

Publisert i Rødt Nytt #1 2025