Program


Program for Rødt Malvik 2019 - 2023

1. Folkestyre

Sosialisme er et system der alle mennesker får ta del i beslutninger som angår deres liv, også økonomiske beslutninger. Rødt mener derfor at økonomien må være demokratisk styrt. Dagens samfunn bygger på kapitalismens logikk, der alt skal produseres og selges med profitt. Rødt vil ha et samfunn som tar utgangspunkt i folks behov, og vil derfor ha mest mulig demokratiske prosesser nærest mulig mennesker de berører.

Ideologien til Rødt er å bygge samfunn nedenfra og opp. Viktige prinsipper bak vårt valgprogram er å styrke demokratiet ved at folk selv i større grad skal få råderett, ha medbestemmelse på arbeidsplassen og nytte av flertallets skapte verdier. Rødt ønsker for eksempel ikke at Malvik skal slå seg sammen med andre kommuner. Dersom flertallet i kommunestyret ønsker sammenslåing vil vi kreve en folkeavstemning. Rødt er for lokal forvaltning, og mener at staten skal fullfinansiere oppgaver som overføres til kommunene. Viktige offentlige tjenester bør løses nærmest mulig befolkningen de er til for.

Rødt vil:

  • Kreve økte statlige overføringer og øremerkede midler til kommunene. Dette gir mest mulig like velferdsvilkår der folk bor.
  • Ha åpent demokrati, gjennomsiktige saksprosesser og budsjetter med folkelig medvirkning i Malvik kommune.
  • Beholde formannskapsmodellen i kommunestyret og politiske organer som åpne debattarenaer for hele befolkningen. Nei til lukkede utvalg.
  • At kjønns- og aldersfordelingen i offentlige styrer og utvalg skal være representativ i forhold til innbyggerne.
  • At fagbevegelsen i Malvik må inviteres til fast samarbeid, medvirkning og innsyn.
  • At i beslutningssaker som angår spesifikke grupper mennesker, skal representanter fra gruppa representeres.
  • Vi er i mot kommunesammenslåing, og hvis et flertall i kommunestyret foreslår det, vil rødt kreve en folkeavstemning

2. Kampen mot Forskjells-Norge

Rødts hovedsak er kampen mot Forskjells-Norge. Forskjells-Norge handler om at de på toppen får stadig mer, mens de som har lite fra før får enda mindre. På 30 år har den rikeste prosenten i Norge doblet sin andel av inntektene, mens andelen barn som vokser opp i fattigdom øker. Private særinteresser får vinne fram, på bekostning av flertallet og fellesskapet. Gang på gang har de andre partiene hatt muligheten til å gjøre noe med økende økonomiske forskjeller, likevel fortsetter forskjellene å vokse.

Stadig flere partier sier nå det samme som Rødt har sagt lenge: At forskjellene mellom folk må reduseres. Rødts prosjekt handler om å sørge for at forskjeller ikke bare er noe alle prater om, men at det blir en reell forandring.

Rødt vil:

  • At ingen skal miste dagpengene uten å ha fått tilbud om jobb eller ­utdanning.
  • At sosialhjelpssatsene skal opp på SIFO-nivå ved øremerking av statlige midler.
  • Rødt vil at barnebidrag og barnetrygd holdes utenfor ved beregning av sosialstønad

3. Arbeid og næring

Det er på tide at arbeidsfolk flest får mer igjen av de økende verdiene de skaper. Kommunen som arbeidsgiver må gå foran som et godt eksempel. Rødt jobber for nulltoleranse for sosial dumping i alle virksomheter som er leverandører for Malvik kommune, og at kommunen bruker alle tilgjengelige virkemidler for å stoppe utnytting av arbeidere, også i privat sektor. Kampen mot sosial dumping er en forutsetning for å bevare fagbevegelsens styrke og dagens velferdsstat. Kutt i offentlig sektor, et stadig mer brutalisert arbeidsliv med privatisering og konkurranseutsetting i kommunene, og svekkelse av arbeidsmiljøloven er en utvikling vi vil jobbe for å stoppe og reversere. Næring må først og fremst tilpasses de behovene som finnes i nærområdet, fremfor tilrettelegging for profittdrevet virksomhet. Skattebetalernes penger i kommunen skal gå til velferd og mer fritid, ikke til aksjonærer i private bedrifter. Rødt mener at Malvik kommune må gi alle som i dag jobber deltid innen alle kommunens tjenesteområder tilbud om full stilling.

Rødt støtter fagbevegelsens krav om å gradvis innføre sekstimers arbeidsdag med full lønnskompensasjon, og ønsker Malvik som foregangskommune. Sekstimers arbeidsdag vil være en miljøreform, likestillingsreform og velferdsreform. Kortere arbeidsdag gir flere muligheten til å jobbe, som igjen gjør det mulig å øke grunnbemanningen i viktige velferdstjenester som helse og omsorg, barnehage og skole. Rødt mener at samarbeid i mange tilfeller vil bedre vilkår til små foretak og annen lokal næring. Rødt vil å prioritere grønn industri fremfor flere kjøpesentre.

Rødt vil:

  • Fjerne ufrivillig deltid i kommunale virksomheter. Faste, hele stillinger skal være normen.
  • Gjennomføre forsøk med seks timers arbeidsdag i Malvik kommune.
  • Gradvis innføre 30 timers arbeidsuke med full lønnskompensasjon, i første omgang for ansatte i helsesektoren og rengjøring.
  • At Malvik kommune stiller krav om at alle bedrifter som utfører oppdrag for kommunen skal ha tariffavtale og likeverdige pensjonsvilkår i henhold til sin bransje.
  • Innføre en tilsynsordning på lønns- og arbeidsforhold for private ­leverandører av offentlige tjenester og oppdragstakere.
  • Innføre krav om minst 10% lærlingeplasser på kontraktene ved alle ­anskaffelser der dette er relevant.
  • Avvikle kommunes bruk av bemanningsbyråer ved å utvide de ­kommunale vikartjenestene. Inntil kommunal vikartjeneste er på plass, skal det kreves tariff for bemanningsbyrå brukt av kommunen.
  • At kommunen tar initiativ til et samarbeid med fagforeningene for å ­forhindre bruk av bemanningsbyrå i byggebransjen.
  • At kommunen aktivt utfordrer grensene som EØS-avtalen setter i ­kampen mot sosial dumping. At kommunen skal vedta å følge arbeidsmiljøloven slik den var før regjeringens endringer, selv om disse skulle bli endret i ny arbeidsmiljølov.
  • At offentlige kontrakter og innkjøp i hovedsak skal gå til norske/lokale bedrifter.

4. Skole, barnehage og SFO

Grunnskole

Rødt er for lik rett til utdanning. Den viktigste svakheten ved dagens skole er at det er for få lærere i forhold til antall elever. Lærertettheten i grunnskolen må være så høy at kravet om tilpasset opplæring for alle blir en realitet. I dag er det ofte personer med lite utdanning som settes til å ta seg av elever med spesielle behov. Rødt mener det er de som har størst behov for lærere med relevant pedagogisk utdanning.

Rødt vil:

  • At det innføres norm i Malvik kommune for hvor mange elever det kan være pr. lærer i undervisningstiden.
  • At skolene skal ha en høyere grad av lærertetthet enn UDIRs norm som er på maksimalt 15 elever på 1.-4.trinn og maksimalt 20 elever på 5.-10.trinn.
  • Innføre enfordelingsnorm av elever pr. lærer der elevantallet ikke deles på hver avdeling men hvert trinn, slik at alle trinn får den lærerkontakten det behøver.
  • At rammebevilgningene til Malvikskolen bedres: Der bevilgningene per elev i dag bare litt over det lovbestemte minimumet, vil Rødt øke disse til minst landsgjennomsnittet i første omgang.
  • At alle barn og unge sikres trygge skoleveier.
  • At minst en barneskole i Malvik kommune blir leksefri i løpet av perioden, som en forsøksordning.
  • Prioritere planlegging og bygging av ny ungdomsskole på Vikhammer med kulturdel, og utbygging av Saksvik Skole.
  • Sette en bemanningsnorm for PPT med antall barn per fagstilling, slik at de svakeste elevene får kortere og mer regulert behandlingstid.
  • Ha minst én miljøterapeut med relevant høyskoleutdanning per skole.
  • At alle grunnskoler, også barnetrinn, får en rådgiver med ansvar for det sosialpedagogiske arbeidet.
  • At tildeling av assistenter skal styres av elevers individuelle behov.
  • At alle som jobber i skolen skal ha relevant fagutdanning eller få tilbud om utdanning gjennom arbeidsgiver,

Barnehage

En god og tilgjengelig barnehage er nødvendig for å gi barn gode oppvekstsvilkår og foreldre trygghet. Alle foreldre som ønsker det må få barnehageplass, ikke bare de som har fått barn på “riktig” tid av året. Barnehage er viktig for barns sosiale mestring og utvikling. For at alle barn skal få det samme tilbudet, vil vi at alle nye barnehager som startes opp skal være offentlige. For mye bruk av vikarer og for få med pedagogisk utdanning gjør oppfølgingen av hvert enkelt barn vanskeligere. For at dette skal unngås, må grunnbemanningen økes.

Rødt vil:

  • At det innføres en forskrift som sikrer retten til barnehageplass i eget nærområde.
  • At det skal være to barnehageopptak i året.
  • Øke grunnbemanningen i alle barnehager.
  • At bemanningsnormen oppfylles med hele stillinger i hver enkelt barnehage. Eventuell deltid skal være frivillig.
  • At bemanningsnormen skal gjelde hele dagen, og alle dager - også når det faste personalet er syke eller har fri.
  • At det skal være én enhetsleder per barnehagehus. At 50 % av ­bemanningen skal være pedagogisk utdannet.
  • At barnehage skal være gratis, på samme måte som grunnskole er det.
  • At Malvik, som pendlerkommune, skal ha barnehager med åpningstider som er slik at foreldre kan ha fulltidsjobb i nabokommuner.
  • At alle nye barnehager som bygges skal være offentlige.
  • At kommunen skal ha forkjøpsrett ved salg av private barnehager.
  • At kommunen skal få anledning til å stille krav til de private barnehagene når det gjelder bemanning og pedagogtetthet.

Skolefritidsordning

Skolefritidsordningen er en viktig del av hverdagen for de fleste barn fra 1. til 4. klasse. Tilbudet som gis skal ta vare på barna og gi dem en trygg arena for lek og sosialt samvær før og etter skoletid. Å drive SFO på en forsvarlig måte krever fagkunnskap og dyktige medarbeidere. På grunn av det store antallet barn per ansatt blir hver enkelt ansatt viktig, og den enkeltes kunnskap har derfor mye å si for barna. Samarbeidet mellom SFO og skole må være tett for å kunne ta tak i sosiale problemer som oppstår i barnegruppene.

Rødt vil:

  • At SFO fortsatt skal være en del av skolens organisasjon med rektor som øverste leder.
  • At andelen ansatte i SFO med fagbrev som barne- og ungdomsarbeider eller førskolelærerutdanning skal økes.
  • At alle ufaglærte som ansettes i SFO skal gis grunnleggende opplæring.
  • Redusere foreldrebetalingen for SFO, støtte tiltak som vil føre til at SFO på sikt blir gratis.
  • Innføre søskenmoderasjon som går på tvers av SFO og barnehage slik at moderasjon gis fra barn nummer to uavhengig av om alle barna går på barnehage eller SFO.

5. Økonomi

Rødt Malvik ønsker å gjeninnføre fellesskapsløsninger og investering i ­mennesker, industri og infrastruktur, fremfor aksjer og fond som har vist seg å være svake garantister i krisetider. Rødt mener Malvik kommune må ­opprette et miljøregnskap for sin virksomhet. Et slikt regnskap gir oversikt over f.eks. energiforbruk, avfall, direkte utslipp og transport. Dette vil være med på å bevisstgjøre kommunen og omverden på deres innvirkning på miljø og klima.

Rødt vil:

  • At driftsbudsjettet skal prioriteres i kommuneøkonomi fremfor ­investeringer i fond og aksjer.
  • At budsjettprosessen skal gjøres demokratisk, ved at det ­tilrettelegges for at innbyggerne kan delta aktivt i beslutninger som omhandler ­kommunens økonomi.
  • At vedlikehold av viktig infrastruktur skal prioriteres fremfor prestisje­prosjekter.
  • At kommunen må gi mer selvstyre til barnehager og skoler når det ­kommer til budsjettering og gjennomføring av prosjekter.
  • At miljøregnskap skal implementeres inn i kommuneregnskap og ­kommunebudsjett.
  • Sirkulær økonomi omhandler både deling,gjenvinning, lovendringer som gjør det mer lønnsomt å reparere eller gjenbruke osv. Malvik ­Kommune må forplikte seg til å kartlegge områder der sirkulær økonomi kan fremmes i kommunen.

6. Boligpolitikk

Rødt mener at det bør etableres en ikke-kommersiell boligsektor: et boligtilbud med pris skjermet for markedssvingninger. Norges boligpriser ligger på et historisk høyt nivå, og dette fører til stadig større låneopptak. Spesielt for folk uten en finansielt sterk familie kan prisfall, renteøkning og arbeidsledighet utløse en personlig gjeldskrise. Det bør være mulig å ha et sted å bo uten at en utsetter seg for denne risikoen. Derfor går Rødt inn for en ny boligsektor for kjøp og salg utenfor markedet. En boligpolitikk som demper prisgaloppen, sikrer rimelige utleieboliger og åpner for et boligtilbud for kjøp og salg utenfor markedet. Siden prinsippet er at kommunale leiligheter skal være til selvkost, er det ikke økonomien som hindrer kommunen i å satse på kommunale boliger, det er den politiske viljen som mangler. Rødt vil gjenreise Husbankens rolle i sosial boligbygging. Banken må tilby langsiktige lån med lav rente til boligbyggelag som binder seg til prisregulering ved videresalg. Den lokale identiteten tilhører folk, ikke dem kommunens administrasjon prøver å gjøre seg attraktiv for: pengesterke nærings¬interesser som for enhver pris ønsker raskest mulig vekst på bekostning av lokalbefolkningens medvirkning.

Rødt vil:

  • At kommunale boliger skal leies ut til kostpris.
  • At det skal legges til rette for at det bygges flere kommunale utleie­boliger.
  • At Malvik kommune tar initiativ til boligbyggelag med spesielt gunstige Husbanklån, der videresalg prisreguleres.
  • At kommunen setter av midler til å egenhendig utvikle reguleringsplaner.
  • At det settes krav til at en andel leiligheter i større prosjekt avsettes til førstegangsetablerere med klausuler om videresalg.
  • At overskudd av kommunalt boligtomtesalg avsettes til å utvikle ­kommunale boligtilbud.

7. Helse

Rødt vil at alle skal ha tilgang til et godt og gratis offentlig velferdstilbud. Det inkluderer et solid helsevesen og en god eldreomsorg. Helse og levealder henger tett sammen med klasseforskjeller. Rødt vil ha en helsepolitikk som reduserer disse forskjellene. Samtidig er helse og velferd blitt et svært profitabelt marked for private aktører. Økt sentralisering truer på sin side helsetilbudet for folk i distriktene.

Rødt vil ha et solidarisk, offentlig helsevesen som gir likeverdige tjenester til alle. Rødt vil kjempe mot en utvikling der folk blir avhengige av private forsikringsordninger eller god inntekt for å få den hjelpen de trenger. Vi vil slå ring om vår felles, skattefinansierte velferd og holder fast på en offentlig og demokratisk styrt modell for helsetjenester. Derfor vil vi fjerne egenandelene og sikre lokalsykehus med akuttberedskap over hele landet. Kommunen og primærhelsetjenesten må rustes til å drive forebyggende fysisk og psykisk helsearbeid.

Rødt vil:

  • At all kommunal velferd skal være profittfri sone.
  • At nye fastlegesenter skal være kommunale og fastlønnsbaserte, og private legesenter skal på sikt gjøres kommunale. Malvik kommune må dekke fastlegenes utgifter og sikre en trygg og forutsigbar ordning for fastlegene.
  • At legevakttjenestene må sikres kapasitet både i byene og distriktene. Grunnet økt sentralisering og lange avstander i distriktskommunene til nærmeste lokalsykehus trengs en styrket legevakt.
  • At egenandel for fysioterapi for mennesker med kroniske sykdommer må fjernes.
  • At nyetableringer av fysioterapi- og ergoterapitjenester skal være ­kommunale og fastlønnsbaserte, og at målet på sikt skal være ­rekommunalisering av tilsvarende private tjenester.
  • At eldre og demente må sikres verdige liv. De trenger bedre tilbud, både med hensyn til ernæring, aktivitet, lege-, ergo- og fysioterapitjenester og generell omsorg. Dette krever økt grunnbemanning i sykehjem og hjemmetjeneste og slutt på «stoppeklokkeregimet».
  • Ha en eldreomsorg tilpasset den enkeltes behov med tilbud om hjelpemidler, hjemmebesøk, omsorgsboliger og sykehjem.
  • Øke grunnbemanningen på sykehjem og helsetun. Sette inn en ekstra vakt pr. avdeling på kvelds- og helgeskiftene.
  • At ektefeller og søsken skal ha rett på sykehjemsplass på samme institusjon når de ønsker det.
  • Ha eldreråd i kommunen som skal ivareta de pleietrengende sine behov og rettigheter.
  • Styrke helsesykepleiertilbudet og tilby gratis prevensjon.

8. Landbruk og dyrka mark

Vi bør øke matproduksjonen og sjølforsyningsgraden. Vi trenger et moderne, effektivt og miljøvennlig landbruk med god dyrevelferd. Landbruket er den næringa som best kjenner klimakrisa på kroppen, men er også en viktig del av løsninga. Rødt vil satse på beitebasert landbruk fremfor et mer industrialisert landbruk basert på importert kraftfor. Om lag 3% av landets areal er dyrka mark. Dyrka mark og dyrkbar mark må vernes og benyttes til matproduksjon. Selvforsyningsgraden i Norge er nå i underkant av 40%, noe som er et historisk lavmål. Rødt mener at denne skal økes for å være bedre rustet mot eventuelle krisesituasjoner og for å møte den framtidige veksten i Malviks innbyggertall. Da er ikke løsningen å bygge ned god matjord.

Rødt vil:

  • Bedre bønders inntekts- og produksjonsvilkår betraktelig for å sikre fremtidig rekruttering til næringen, dyrenes velferd, matkvalitet og ­sikkerhet.
  • Sikre en desentralisert næringsmiddelindustri.
  • Utnytte beiteressurser og lokalprodusert fór framfor import av kraftfor.
  • Styrke jordvernet.
  • Stanse utbygging og utsalg av matjord og dyrket mark, for å øke den nødvendige selvforsyningsgraden.
  • Satse på prosjekter for karbonbinding i jord som et tiltak mot klimakrisa.
  • Styrke prosjekter med andelslandbruk og bynært hagebruk.
  • Muliggjøre direktesalg av matvarer fra landbruket.

9. Kultur og idrett

Rødt mener det er viktig å bevare et rikt og rimelig tilbud til alle, og ­spesielt til ungdom og eldre. Familiens økonomi skal ikke være grunnlag for om barn og ungdom driver fysisk aktivitet eller ikke. For at alle skal få tilgang til idrettsanlegg må det være tilstrekkelig areal for idretts- og fritidsanlegg. Et tiltak for å bedre tilgangen er at alle skolene i Malvik kommune bør ha en flerbrukshall tilknyttet seg. Slik kan elever bruke hallen fra 8 til 16, mens idrettslag benytter den fra 16-23. Som samfunn mener har vi et ansvar for å legge til rette for at kunstnere og artister skal få jobbe med kultur, uten ­samtidig å måtte være forretningsfolk. For å få til dette, ønsker Rødt å ­bevilge mer penger til støtteordninger for kunstnere.

Rødt vil:

  • At alle under 19 år skal ha gratis tilgang til offentlig eide idrettsanlegg.
  • At all fritidsaktivitet i Malvik kommune skal være lavkostnadstilbud, slik at det ikke er økonomien til foreldrene som avgjør om barn og unge skal få delta på aktiviteter.
  • At det innføres topptak på kontingent for familier med flere barn i idrettslag og på kulturskolen.
  • At støtteordningene for kunstnere styrkes.
  • Styrke og satse på folkebiblioteket som kulturformidler og møteplass, med økte ressurser, utvidede åpningstider og besøksvirksomhet.
  • Beholde, støtte og videreutvikle eksisterende fritidsklubber og idretts­arenaer.
  • Styrke Kulturskolen og senke egenandelen.
  • Jobbe for at alle som vil drive med kultur og musikk i Malvik, i alle aldre, har lokaler til utøving og en arena å vise seg fram på.
  • Gi økonomisk støtte til kulturfestivaler.

10. Eiendomsskatt

Kommunene er i dag kraftig underfinansiert, og stadig flere kommuner ser seg nødt til å ilegge en eiendomsskatt for å sikre finansiering til viktige velferdstjenester. Eiendomsskatt kan være en rettferdig måte å skattlegge progressivt da formue i stor grad er knyttet til eiendom. Kommunal eiendomsskatt skal innrettes slik at den får en sosial profil, bl.a. ved hjelp av store bunnfradrag.Ved at utforming av skatten gjøres lokalt i hver enkelt kommune er det lettere å sikre en sosial profil, hvor bunnfradrag og ulike satser brukes for å sikre at det er de som reelt har størst formue som bidrar mest. Ved lokal utforming er det også mulig å ha ordninger for fritak, geografisk differensiering og andre tiltak som sikrer en god omfordeling. Rødt mener Malvik kommune bør innkreve en rettferdig og progressiv eiendomsskatt der boliger av normal standard og verdi betaler lite eller ingen eiendomsskatt, og store og verdifulle eiendommer betaler forholdsmessig mer.

Rødt vil:

  • At eiendomsskatten skal fastsettes lokalt og tilfalle Malvik kommune.
  • At prinsippet om sosial utjevning skal være gjeldende for utforming av selve skatten.
  • At eiendomsskatten skal brukes for å sikre finansiering av viktige ­velferdsgoder.
  • Ha økt beskatning på boligspekulasjon, ved å høyne skatten fra og med bolig nummer to. Rødt vil fjerne bunnfradraget i eiendomsskatten for sekundærboliger og for kommersielle utleiere.
  • At eiendomsskatten reduseres kraftig for vanlige boliger, samtidig som det økes for de største og dyreste boligene.
  • At det gis fritak for eiendomsskatt ved en inntekt under 3G.

11. Lokalmiljø og klima

Pengemaktens jag etter profitt har ført til en omfattende miljøkatastrofe som vil bli en stor utfordringi årene som kommer. Malvik kommune må være en sterkere aktør i kampen mot klimaendringer. Rødt vil ha konkrete tiltak som faktisk kutter utslipp, og som samtidig gjør kommunen bedre rustet til å møte framtidens utfordringer.

Rødt vil:

  • At Malviks energi- og klimaplan følges godt opp, men også at ­kommunen utfordres til å iverksette langt mer konkrete klimatiltak enn i dag.
  • At Malvik kommune skal jobbe for å redusere 50% av klimagassutslipp innen 2030 og bli en nullutslippkommune innen 2040.
  • At Malvik kommune skal etablere et prøveprosjekt med frivillige klimalag i utvalgte skoler, barnehager og eller arbeidsplasser i kommunal sektor. Være industripolitisk offensiv, med flere grønne arbeidsplasser i Malvik.
  • At Malvik kommune skal lede etablerte lokale virksomheter og fremtidige virksomheter rettet mot klimavennlig og bærekraftig arbeidspraksis.
  • At Malvik kommune skal gjøre en større innsats for å beskytte sitt naturlige miljø i skog, strender, innsjøer og elver, og dermed garantere en trygg passasje og natur for ville dyr og sjøliv.
  • At Malvik kommune skal arbeide for å tilby alternativ og gratis kollektivtransport innenfor kommunens grenser for å redusere både trafikk og utslipp.
  • At Malvik kommune skal utvikle et program for å utdanne, veilede og tilby økonomisk støtte eller subsidier for å estimere omdanningen av eldre boliger slik at de skal bli mer bærekraftige og energieffektive.
  • At inntekter fra Byvekstavtalen må øremerkes miljøtiltak. Rødt er i utgangspunktet imot bompenger fordi vi mener det er en skatt som rammer folk på en urettferdig måte.
  • Jobbe mot landbasert vindkraft i uberørt natur.
  • Ha solceller på tak og andre nullutslippløsninger på kommunale bygg.
  • Legge til rette for høyest mulig grad av kildesortering i private og kommunale bygg.
  • At kollektivtransport skal være gratis, slik at det lønner seg å reise miljøvennlig.
  • Arbeide for et sammenhengende og trygt gang- og sykkelveinett i kommunen.
  • Verne området mellom Rampa og Stasjonsfjæra mot videre bolig- og næringsutbygging.
  • Verne dyrkamarka og strandsonen.
  • Kjempe imot eksklusive høyhus på bekostning av alles tilgang til utsikt, fjæra og friluftsområder.