Virkeligheten i helse og omsorg
Leserinnlegg i avisa GD onsdag 29. august: Aps ordførerkandidat Ingunn Trosholmen sier at det foregår en kamp om virkeligheten i årets valgkamp på Lillehammer. Det er riktig. Det Trosholmen kaller svartmaling av helse- og omsorgssektoren, kaller vi en realistisk beskrivelse. Det er mange brukere, pasienter, pleiere, fagforeninger, pårørende og politikere som er enige med oss i at situasjonen er svært dårlig, - spesielt innen hjemmetjenesten og på Helsehuset. Trosholmen sier at mange kommuner sliter med det samme. Det er riktig, men det er Lillehammer som siden 2016 har falt nesten 100 plasser på kommunebarometeret. Det er i Lillehammer at det opprinnelige budsjettet for helse og omsorg for 2018 ble overskredet med 80 millioner.
Dette skjedde etter at situasjonen i flere år hadde blitt beskrevet som ikke tilfredsstillende. For å illustrere dette, et sitat fra et leserinnlegg fra kommunalsjefen for Helse og Omsorg i juni 2015:
«Sektor helse og omsorg brukte 20 millioner kroner mer enn budsjettert i 2015. Det går ikke i lengden. Kommunestyret vedtok derfor at sektoren måtte redusere utgiftene kraftig i 2016.
Så hva kuttet vi?
Til sammen nærmere 40 årsverk. Bokollektiv Y og B ved Horsters Minde ble lagt ned. Hjemmetjenesten avsluttet driften av kafeene i Skårsetlia og Gartnerhagen bo- og servicesenter. Antall aktivitører og miljøarbeidere ble redusert, det samme ble antall pleiere, renholdere og kjøkkenansatte på Lillehammer helsehus og i Hjemmetjenesten.
Til tross for tiltakene, klarte vi ikke å holde budsjettet i 2016. Sektoren brukte 11, 9 millioner mer enn budsjettert, og vi er derfor nødt til fortsatt å ha fokus på økonomien.»
At mange kommuner sliter, er sant, men at Ap på Lillehammer ikke har gjort noe med det på minst to kommunestyreperioder,er virkelig ille.
Trosholmen sier at Lillehammer bruker mye penger på Helse- og omsorgsektoren. Likevel er sykefraværet svært høyt. Likevel slutter det alt for mange pleiere. Fem ledere på Helsehuset har sluttet hittil i år.Svært mange ledere og mellomledere i både hjemmetjenesten og på Helsehusethar sluttet de siste årene. Om det ikke er mangel på budsjetter må kommunen se på sentral ledelse og organisering. Hvorfor er ikke det gjort?
I sin avslutning sier Trosholmen at hun lover at Ap vil prioritere helse og omsorg i Lillehammer OGSÅ de neste fire årene (min utheving). Her kommer virkelig nytalen fram. Om det har vært prioritert hittil, må det være manglende evne som har ført sektoren ned blant de dårligste i landet.
Lillehammer trenger nye koster. Høyre er ikke en slik kost. Ap har i mange år nå ikke klart å ta grep om situasjonen til de pleietrengende og pleierne.
Øyvin Aamodt
Ordførerkandidat for Rødt i Lillehammer