Ungdom sviktes på det groveste, igjen
Leserinnlegg på www.gd.no mandag 1. februar og i avisa GD onsdag 3. februar: Lærer på Kringsjåtunet Christian Vik sier: «Jeg har et ønske om at beslutningstakerne kunne tatt seg tid til å lytte til ungdom som har vært her, fagmiljøet og de ansatte på Kringsjåtunet. Jeg savner rett og slett en faglig begrunnelse for avgjørelsen.»
Psykisk helse er et tema som har fått stort fokus siste årene og det er selvfølgelig veldig bra, men når skal vi slutte å prate om hvor viktig det er og når skal det virkelig bli tatt på alvor. Når skal vi virkelig skjønne at å utsette ungdom som sliter for dårlige tilbud, vil alt for ofte generere unge voksne som sliter enda mer og til slutt godt voksne som ikke får et godt liv?
At en av begrunnelsene bak nedleggelsen av Kringsjåtunet er at det skal være mer ambulerende tjenester er rett og slett helt feil vei å gå. Så mange av de unge som trenger hjelp har ikke behov for en times besøk innimellom av en allerede overarbeidet helsearbeider, som kanskje i tillegg har brukt timesvis av arbeidsuken i bil grunnet store avstander i fylket vårt.
For noen av de unge er det også vanskelig å være hjemme og det er rett og slett livsnødvendig for dem å bo hjemmefra en periode, og på Kringsjåtunet har de det disse unge trenger. De trenger ikke en telefonsamtale, en snarvisitt av en behandler. De trenger Kringsjåtunet! De trenger trygghet, de trenger nærhet, de trenger å vite at de får hjelp og de trenger umiddelbart en trygghet om at de blir tatt på alvor. Og spesielt i de tidene vi er midt i nå så er denne avgjørelsen så bak mål som det er mulig å få det til. Hva slags signal sendes til de unge sårbare der ute? Skal vi be dem holde ut litt til? Eller er det bare rett og slett slik at om du sliter når du er ung i et av verdens rikeste land, så må du bare regne med at resten av livet vil bli utfordrende fordi vi velger heller å legge ned tilbud enn å bygge opp.
Læreren på Kringsjåtunet sier også at å jobbe med psykisk helse krever gode relasjoner, og gode relasjoner må bygges over tid.
Det er i tillegg en mildt sagt uklok ide å flytte tilbudet til Sannerud og i nærheten av behandling for voksne rusavhengige og voksne med store psykiske utfordringer. Det sies at det ikke er økonomiske grunner bak avgjørelsen, noe som gjør det hele enda mer meningsløst. De unge trenger trygghet og det vil de aldri få om de fortsetter å være kasteballer i et system som ikke virker som det burde. Når skal det bli slutt på omorganiseringer innen psykisk helsevern som kun vil gi de unge en enda mer utrygg hverdag?
Merethe Lindstad og Oda Beer-Mølslett, Rødt, Lillehammer