Underregulering av pensjonene
Leserinnlegg i avisa GD tirsdag 27. november: Jørund Hassel skriver i GD 16.11 om Ap sitt forslag om å endre Reguleringsforskriften for pensjoner. Jeg har tidligere påpekt at Ap har et stort ansvar for pensjonsreformen. Stoltenberg sin regjering gikk i spissen for å kutte i folketrygden. Som en del av denne reformen mistet pensjonistenes organisasjoner forhandlingsretten i trygdeoppgjøret. Forhandlinger er erstattet av en reguleringsforskrift. Denne forskriften fastslår at pensjonene skal reguleres 0,75 prosentpoeng lavere enn lønnsvekst. En systematisk underregulering av løpende pensjoner som etter noen år vil gi dramatiske utslag for svært mange.
I år med liten økning i reallønn eller nedgang i reallønna blir utslagene av forskriften særlig merkbare. Forskriften åpner forøvrig for at det kan gjøres unntak fra hovedregelen "når særlige forhold tilsier det".
Ap har foreslått regulering med et gjennomsnitt av lønns -og prisvekst. Det vil gi bedre pensjon i år med særlig dårlige lønnsutvikling. I år med mer enn en og en halv prosent økning i reallønna vil underregulering med 0,75 prosentpoeng være realiteten for pensjonistene. I enkelte år vil de to modellene komme tilnærmet likt ut. De som vil sette seg inn i detaljer kan se på f.eks Unios Notatserie nr 2. 2018. Ap sitt forslag er ikke et prinsipielt brudd med underregulering.
Rødt mener at reguleringsforskriften må skrotes og at pensjonistenes forhandlingsrett må gjeninnføres.
Øyvin Aamodt
Rødt Lillehammer