Uakseptable kutt

Leserinnlegg på gd.no mandag 20. januar: Nå starter kuttene i velferdstjenestene å bli synlige. I desember ble Lillehammer-budsjettet for 2020 vedtatt med 24 stemmer. Det var 23 som stemte mot. Det vil si hele opposisjonen. Rødt foreslo å benytte midler fra disposisjonsfondet for å unngå kutt og for å styrke grunnbemanninga, spesielt i hjemmetjenesten og på helsehuset. Det ble nedstemt. Vårt utgangspunkt er at den viktigste oppgaven for kommunen er å gi gode velferdstjenester til befolkningen. Da kan ikke målet være å sikre seg penger på bok, - penger i fond.

I arbeidet med videre utvikling av tjenestene snakker de styrende partiene (Ap, SV, MdG, V og Krf) om viktigheten av en ledelse som har tillit til sine medarbeidere, og hvor medvirkning, både fra brukere og ansatte, skal stå sentralt. De kaller det tillitsbasert ledelse, tidligere også kalt en tillitsreform.

I arbeidet med videre utvikling av tjenestene snakker de styrende partiene (Ap, SV, MdG, V og Krf) om viktigheten av en ledelse som har tillit til sine medarbeidere, og hvor medvirkning, både fra brukere og ansatte, skal stå sentralt. De kaller det tillitsbasert ledelse, tidligere også kalt en tillitsreform.

Fagforbundet, som representerer deler av de ansatte, er ikke trukket med i forkant av kuttene i helse og velferd, tross hovedavtalens krav og uttalt pene ord fra den politiske og administrative ledelsen. Hvordan er det mulig å ha så stor avstand mellom ord og handling? Hvordan er det mulig fortsatt å ignorere de som faktisk gjør jobben, hver dag, hver uke, - alltid?

Kommunalsjefen for Helse- og Velferd har uttalt at han ikke skjønner hvordan Ap & Co mener å ha innfridd sitt løfte om 10 millioner ekstra til økt grunnbemanning på helsehuset og i hjemmetjenesten. Det er et spørsmål som Ap må kunne svare på.

Et bofellesskap for psykisk utviklingshemmede skal legges ned. Beboerne skal flyttes fra sine hjem, - enten de vil eller ikke. Og ingen får vite hvilket bofellesskap som skal vekk. Usikkerheten rår både for beboere og ansatte. I Vågå godtok de ikke en slik løsning. Hva med Lillehammer?

Sånne kutt kommer også i de andre sektorene etter hvert, og kutt i velferdstjenestene rammer de svakeste mest.

Lillehammers situasjon har utviklet seg negativt over mange år, med spesielt dårlig ledelse og organisering på høyeste hold. Nye kommunalsjefer har ikke fått orden på situasjonen. Det er heller ikke mye nytt mannskap i politisk ledelse.

Hvordan kan Ap, SV og MdG være med på denne nedbygginga av velferdstjenestene? Det er ingen som tvinger dem. Det er deres prioritering. Hvordan kan de godta å bruke penger på reiser til Lausanne og OL-forberedelser heller enn å opprettholde bofellesskapet? Bevilgning til OL-arbeid er den samme som innsparing ved å legge ned bofellesskapet.

De styrende partier kan endre disse kuttene om de vil. Vil de? Vil de godta kutt som får så store menneskelige konsekvenser?

At regjeringa full av høyrepartier er med på kjøret ved å strupe kommuneøkonomien, betyr ikke at det er riktig av Lillehammer å sette penger på bok heller enn å opprettholde nivået på tjenestene.

Det heter prioritering.

Det er et politisk valg.

Øyvin Aamodt

Rødt Lillehammer