Økonomi, samarbeid, prioriteringer og stopp for Terrassen

Ordfører Ingunn Trosholmen ber om at vi alle skal stå sammen. Ja, er vårt klare svar til det. Vi er enige i at vi trenger en bred politisk enighet om veien videre. Vi vil alle det beste for Lillehammer, og opposisjonen vil selvfølgelig bidra og ta ansvar. I utfordrende tider må vi løfte i fellesskap.

Det politiske ansvaret for Lillehammers skakkjørte økonomi ligger likevel hos posisjonen, først og fremst hos Arbeiderpartiet som har styrt Lillehammer i snart 80 år. Det handler nemlig både om utgifter som er ute av kontroll og inntekter det ikke er lagt grunnlag for. Når ordfører peker på alles ansvar, oppleves det som et forsøk på å pulverisere et ansvar som først og fremst ligger i hennes eget parti. Ordføreren håper på full støtte fra samtlige folkevalgte. Ja, la det ikke være tvil, vi i opposisjonen skal stille opp for kommunen vår. Men, det bør påpekes at ordfører styrer på en marginal flertallsplattform, med et budsjett som opposisjonen ikke har støttet de siste årene. Skal posisjonen oppnå et konstruktivt samarbeid med opposisjonen, forventer vi større grad av åpenhet og involvering fremover.

Som ansvarlige folkevalgte politikere forventer vi mye mer enn å lese om situasjonen i avisa. Vi forventer mye mer enn å bli orientert i et utvalg for budsjett og omstilling med sporadisk møtefrekvens, hvor det ikke er annen agenda enn «arbeid med økonomi og handlingsplan og budsjett».

Hva er poenget med å stadig møtes i et utvalg uten agenda i en krevende situasjon? Hvor er forslagene til tiltak?

Vi forventer at forslag legges på bordet, at vi i alle utvalg møtes med en agenda for diskusjon, at vi blir holdt løpende orientert, og at vi får reelle diskusjoner med mulighet for påvirkning – og ikke at opposisjonen skal bindes til masta og brukes som et sandpåstrøingsorgan for posisjonens prioriteringer. Posisjonen burde for lengst ha sørget for en prosess hvor alle folkevalgte ble involvert, fikk samme informasjon og hvor reelle tiltak ble foreslått og diskutert. Det er en forskjell på det å ha ansvar og det å ta ansvar. Det er posisjonens ansvar å få til en bred enighet og forutsigbarhet for veien videre. Da må det utvises en ny type politisk dialog i Lillehammer.

Opposisjonen er av den klare formening at det er den kommunale driften som må omstilles. Tøffe prioriteringer må gjøres. Det vil være et tidkrevende og vanskelig arbeid, men nødvendige omstillingsprosesser må fortsette, i enda sterkere grad. For å lykkes må de ansatte og de tillitsvalgte involveres i alle ledd. En prosess preget av involvering og dialog, både politisk og administrativt, er avgjørende.

Allerede til uka blir våre prioriteringer satt på prøve. Den eneste saken som da er til behandling i formannskapet, er bevilgning til Terrassen. Terrassen kan bli et smykke for byen vår, det er det ingen tvil om. Men vi har ikke de økonomiske musklene i dag til å løfte et ytterligere tosifret millionbeløp i lån. En samlet opposisjon vil derfor stemme mot å bevilge midler til terrassen nå.

Noen ganger må vi skrelle det ned til en forskjell på det vi må ha og det det er fint å ha. Nå må kommunen prioritere de lovpålagte oppgavene først. Skal vi prioritere en terrasse i dagens situasjon vil det være terrassen på helsehuset. Vi håper posisjonen også vil begynne å prioritere, det er nå det gjelder.

Vi er klare til å stå sammen, og vi er klare til å diskutere.

Oddvar Møllerløkken, gruppeleder Høyre
Ingunn Haavemoen, gruppeleder SP
Øyvin Aamodt, gruppeleder Rødt
Astrid Gaassand, gruppeleder FrP
Mona Bergh Brustad, gruppeleder Pensjonistpartiet