Når menn med markeringsbehov blir et demokratisk problem

Kommunestyremøtet var på forhånd satt til å vare fra klokka 9 til klokka 13. Møtet startet med diverse orienteringer om hva som foregår i Lillehammer kommune for tiden. Orienteringene varte i to timer. Det gjorde at vi satt igjen med to timer til å gå gjennom en saksliste med 12 saker. Første sak på sakslisten var årsregnskap og årsberetning for 2019 som tok en times tid å behandle. Behandlingstiden kunne i stor grad vært mye kortere med bare noen enkle grep.

Noe jeg la merke til under behandlingen av denne saken, var hvem som tegnet seg, hva som ble sagt, og hvor lenge de snakket. I aller størst grad av alle som tegnet seg var det menn, som brukte hele taletiden sin (noen snakket til og med over taletiden) på å gjenta seg selv og det som allerede hadde blitt sagt av andre representanter i deres innlegg. Noen representanter tegnet seg til og med til et andre innlegg for å på nytt gjenta det de tidligere har sagt. Klokka ble 11:55 da behandlingen av saken var over, og da hadde vi lunsjpause fram til 12:15. Flertallet stemte ned å utvide møtetiden med to ekstra timer, og da satt vi igjen med spinkle tre kvarter på å behandle de resterende 11 sakene. Til slutt hadde vi bare kommet gjennom 5 av 11 saker.

Dette er noe som gjentar seg i kommunestyremøter. Saker som kunne hatt en kortere behandlingstid tar opp større deler av hele møtet og gjør at mange saker må utsettes, en av disse sakene var årsmelding for 2019 fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. At viktige saker hele tiden skal bli utsatt på grunn av menn med markeringsbehov syns jeg er uhørt og veldig unødvendig, så her er noen konkrete tiltak til alle politikerne i Lillehammer kommunestyre:
1. Om noen andre har sagt det du ville si, så er det lov (og kanskje til og med nødvendig!) å stryke eget innlegg.
2. Du trenger ikke 5 minutter på å si hvorfor du er enig med representanten fra et annet parti.
3. Kom til poenget.

Er virkelig menns markeringsbehov viktigere enn at kommunestyret skal få tid til å behandle alle sakene vi skulle behandlet? Jeg syns ikke det. Jeg syns heller at det er et demokratisk problem.

Jeg setter stor pris på å få sitte i kommunestyret for å gjøre det jeg kan for innbyggerne i den flotte kommunen vår, og jeg vil ikke at møtene våre i stor grad skal være en arena for menn til å kaste bort tiden på å stå og være enige med seg selv. Vi er valgt inn for å gjøre hverdagen og livene til innbyggerne våre det beste vi kan, så til neste gang; kom til poenget!

Oda Beer-Mølslett, Lillehammer, kommunestyrerepr. (Rødt)